Denne nettsiden utdyper trinnene i trygg kjerne modell. Kjernen en bygger er basert på egne erfaringer, på egen sannhet. Denne sannhet finner en kun når en vender fokus innover. Kjernen utvikles når en integrerer egne opplevelser. Modellen er en kroppslig modell, fordi integrasjon skjer i kroppen.
En god ting med modellen er at den ikke er knyttet opp til noen bestemt metode. Fokus beskriver tilstander i kroppen, både hva som skjer hos hjelper og hos hjelpesøkende. Hjelpers tilstand er å skape en så trygg situasjon at hjelpesøker er avslappet, da dette åpner for alkymi. Alkymi er en form for transformasjon, noe endres, og dette er grunnlaget for egen trygg kjerne.
Modellen er utviklet av Hildur Vea, basert på flere utdanninger og mange års erfaring som psykoterapeut. Disse erfaringer har vist meg en modell som gjør det mulig å bygge en trygg kjerne som voksen, selv om en ikke fikk utviklet denne som barn.
Sofia senterets trygg kjerne modell:
Her avklares hva den hjelpesøkende ønsker å forstå eller endre. Dette kan være stress, symptomer, triggere, plager, relasjonelle problemer, udekka behov, det å forløse fortrengte følelser, hendelser som en trenger å bearbeide som traumer, kriser, ulykker, sykehusopphold, mobbing, eller det å få en alvorlig eller kronisk sykdom.
Fokus i samtalen er både at den hjelpesøkende skal forstå seg selv bedre, samt at åpner for informasjon om hvilken endring som er mulig. All varig endring tar tid. Når en sår frø, ligger de en tid under jorden, før de spirer og gror.
Noen ganger bruker ikke den hjelpesøkende egen vilje. Slike situasjoner kan oppstå av flere grunner:
1. En har vilje, men de glemmer å bruke den. Mange programmert til at når en blir syk, er det andre som skal gjøre en frisk. For akutte tilstander trenger vi akutt beredskap. Men skal en ut av kroniske tilstander må en selv gjøre de endringer som skal til. Og en må være villig til å lære det en trenger å lære for at endring skal bli mulig.
2. Uløste traumer kan svekke egen viljekraft, en kan bli avmektig. Uløste graumer gjør at mennesker underkaster seg andre, som overgripere, autoriteter og myndigheter. En kan lett fanges i en offerrolle, som egentlig er en avmaktsposisjon. En føler seg da hjelpeløs, og det er vanlig å tenke at andre må hjelpe en ut av situasjonen. Når en løser opp i sine traumereaksjoner (= vanligvis forløse fortrengte følelser), finner en tilbake til egen autoritet.
3. Mangler kontakt med seg selv. Mange vokser opp i hjelp hvor ingenting materielt mangler. Det som mangler er at en blir møtt som den en er, at en opplever tilhøringhet, omsorg, og får sine behov dekket. Når dette mangler, mangler også den trygge kjernen. En blir da lett fanget av tvil og usikkerhet. Det kan da kjennes trygt om andre bestemmer.
Kroppen snakker til oss. Når vi har ubalanser snakker kroppen til oss om ubalansene. Den forteller hva de er gjennom signaler vi oppfatter som plager, smerter, spenninger og uro. Forskningen til Anna Luise Kirkengen viser at symptomene eller plagene inneholder informasjon om den årsak til ubalansen. ette gjør det mulig å søke bakover, og finne ubalansen. Veldig ofte er ubalansen noe en trenger å bearbeide.
Det er viktig å skille mellom årsak til plager med symptomer til plager. Mange blander disse to og sier kanskje at mine plager (symptom på årsak) skyldes en diagnose (symptom på årsak). Rettes kun innsatsen mot å dempe plagene, uten at en fikser opp i årsaken, vil årsaken fortsette å gi symptomer, og en opplever tilstanden som kronisk.
Symptomer er ofte fortrengte følelser og fake tankemønstre. Vi skjønner først dette, når vi selv har løst opp i egne plager. Når følelser forløses, og usanne tankemønstre ersatttes med sanne, vil symptomene dempes eller forsvinne.
Når vi overveldes av følelser, vil kroppen automatisk spalte disse av. Vi merker ikke at dette skjer. Det vi merker er reasksjonen på denne avspalting som er tankestress, uro, angst, slitenhet, smerter, spenninger og andre plager. Symptomene oppstår ofte 1-2 år etter hendelsen hvor vi spaltet av følelsene skjedde.
Fake tankemønstre handler om tanker vi tror på som vi har fått fra oppvekst og programmering gjennom utdanning, medier, og samfunnet for øvrig. Vi erstatter slike tanker med tanker basert på egne erfaringer, når vi oppdager at vi har trodd på og levd i samsvar med tanker som svekker oss.
Vi er opplært til å tenke at diagnoser er årsak til våre plager. Men en diagnose er laget basert på beskrivelse av ens symptomer. En diagnose er symptomer er satt i et system. Symptomet på en ubalanse kan aldri være årsak til ubalansen. Årsak kommer før ubalansen manifesteres som symptom. Derfor er aldri diagnose årsak til våre plager.
Kroppenss reaksjoner kan vise oss sannhet, vanligvis vil den reagere på sannhet med dyp ro. Når en forstår og kan uttrykke sanne følelser knyttet til en hendelse, forsvinner all spenning knyttet til følelsen, og vi har dyp ro til å tenke gjennom den situasjon som kan være vanskelig, ex konflikt, krise. Den kroppslige sannhet er et viktig begrep i trygg kjerne modell.
Her starter selve utforsking av valgt tema. I trinn 1 er fokus på den hjelpesøkende. I trinn 2 er fokus på hjelperen. Hjelpers rolle her er å skape en ramme som gjør den hjelpesøkende er så avslappet og trygg som mulig. En slik ramme hanlder om energi. Rommet må ikke være for lite, det må være ro og lite stimuli, da målet er å roe ned kroppens energier slik at den hjelpesøkende kan få kontakt med egen indre stemme.
Hjelperens rolle er å skape denne rammen gjennom kroppslig resonans. Man vet at en er på plass når begge føler en trygghet sammen. Da kan begge være seg selv, ingen av den trenger bruke roller eller masker. Stemningen er avslappet, man kan le også av alvorelige hendelser. Man er i en atmosfære hvor en utforsker tema, uten dømming.
Vi skaper en trygg stemning ved bruk av egen kropp. Hjelperen er i kontakt med egen kropp og egne følelser i samtalen. En må ut av tankeverden for å oppdage noe nytt. Tankeverden forholder seg bare til det en allerede vet. En må skifte fokus inn i hjertekraften for å åpne for at ny informasjon, åpne for at nye innsikter skal kunne komme frem. Min erfaring er at ny innsikt noen ganger kommer hos meg (terapeut), andre ganger hos den hjelpesøkende. Oftest skjer det i et vekselspill.
Å være trygg er en kroppslig tilstand. Utrygghet kan trigges ved at vår autonome nervesystem (ikke viljestyrt nervesystem) aktiveres. Er en følsom, vet en om en situasjon er trygg eller utrygg, før situasjonen inntreffer. Ex: Når noen banker på døren, oppstår en reaksjon i kroppen. En kan bli på vakt eller avslappet. Med andre ord vekkes trygghet eller utrygghet før en vet hvem som står bak døren. Evnen til å vite om noe er trygt før en vet hva som skjer kallesneurocepsjon (Stephen Porges).
Den hjelpesøkende er vanligvis utrygg. De er ofte overvelda. En reell fare er at snakking kan aktivere ny overveldelse, noe den vanligvis også ofte gjør. Når hjelperen viser i praksis at de kan ta den hjelpesøkende ut av overveldelse, skapes trygghet. Den hjelpesøkende erfarer da at selv om en trigges i ubehag, er dette en tilstand en kan gå ut av.
Det kan ta tid å bygge en trygg relasjon og en trygg kjerne i seg selv. Grunnlaget legges ofte i første møte. Etter første samtale er det vanlig at den hjelpesøkende vet (intuisjon) om de er kommet til rett person. Ingen kan skjule egen usikkerhet for andre, fordi denne uttrykkes gjennom resonans (kroppsspråk).
Det hjelperen ikke har løst i seg selv, kan de heller ikke løse i andre. Derfor er det avgjørende viktig at hjelperen deltar i veiledning selv.
Modellen har integrert David R. Hawkins sin teori om kart over bevisstheten. Metaforisk betyr modellen at høyere energifrekvens et menneske har, jo mer kraft har en tilgang til. Vi høyner vår energifrekvens når vi løser opp våre indre floker. Derfor er det viktig at hjelperen søker veiledning og gjør personlig arbeid når dette er nødvendig. Hjelpere med høy energifrekvens og stor hjertekraft åpner for dypere innsikter og mer alkymi, enn hjelpere med svakere energifrekvens og hjertekraft.
Jerry Tennanst forskning viser at det skjer en kjemisk utveksling av elektroner i alle relasjoner, noe vi alle merker med at noen mennesker gir oss energi, mens andre tapper oss for energi.
Hjelpere som har løst opp i egne ubalanser, og har kontakt med egne følelser, kan arbeide slik at de er i kontakt med egen kropp under samtalen. Når hjelperen kan kjenne egen kropp, og ha fokus i kroppen i samtalen, kan hjelper bygge energi selv om det en snakker om er vanskelige tema. Dette merker den hjelpesøkende, og det er faktisk vanlig å le og gråte om hverandre når sorg og smerte forløses.
Her skjer en kroppslig transformasjon. Dette er alkymi, fordi den transformasjon som skjer i mennesker kan metaforisk forstås som å endre bly til gull. Kroppslig alkymi kan handle om å forvandle angst til indre ro, eller å forvandle smerter til harmoni, eller å forvandle usikkerhet til sterk og trygg i seg selv.
I alkymi endres vi. Når vi opplever sannhet er det noe i oss som faller til ro. Vi kjenner det skjer en endring, akkurat som en brikke falt på plass. Det kan også vær en innsikt vi ikke kan gå tilbake og late som at vi ikke vet lenger.
Et viktig begrep i dette trinnet er kroppslig sannhet. Kroppslig sannhet betyr at når en uttrykker sannhet (verbalt, kroppslig, følelser), så vil plager dempes/løse seg opp, og erstattes av ro. Dette skjer når en forstår hvordan usanne tankemønstre svekker en selv. Først når denne innsikt er på plass klarer en å tenke tanker som styrker en. Alkymi skjer også når en forløser fortrengte følelser. En merker da at spenninger, smerter og andre plager slipper taket. Alkymi skjer også når en avdekker skjulte dynamikker, og får løst opp i innviklinger med andre personer.
Det som transformeres er våre ubalanser. Psykologi viser at traumatiske hendelser skaper splittelser i psyken. Healing av slike splittelser er en form for alkymi. Man healer en og en splittelse om gangen. Denne prosessen er ingen kvikk fiks. En motiveres til å fortsette fordi en merker fremgang, en opplever at kroppen og livet blir bedre.
Etter at alkymi har skjedd forstår en hva ens plager handlet om. Videre merker en at en nå tåler mer (uten å bli stressa, overveldet, trigget). En blir mer og mer venn med egne følelser. En forstår at følelser er en reaksjon på noe som har skjedd. Følelser er ikke ens identitet. Og en tåler å la følelsenes energi sirkulere i kroppen. Alkymi gjør at en henter tilbake til indre kraft som har ligget gjemt i en selv. Denne kommer frem når en slipper å bruke energien på det som fortrenges og holdes borte fra bevisstheten.
Termodynamiske lover viser at energi er konstant. Den blir verken større eller mindre, men det kan endre form. Og det er akkurat dette som skjer i alkymi. Det som var negaitve tilstander transformeres til positive, som ro og harmoni.
En vanlig blokkering for alkymi er å være stuck i en offerrolle. Når en utsettes for overgrep, vold, manipulasjon etc, er en et offer. Når en rammes av ulykker, sykdom, konflikter kan en også bli offer. Ingen tvil om det. Men å leve som et offer gjør at en er stuck. Holdninger hvor en lever en offerrolle gir tanker som stakkars meg, jeg klarer meg ikke selv, andre må hjelpe meg, jeg kan ikke redde meg selv. Eller de kan vise seg som at en satdig husker på gammel urett.
Å leve en offerrolle kan være veldig subtilt. Ens overlevedeler kan støtte grep som skal gi et bedre liv. Men overlevedeler sin rolle er å holde den egentlige smerte borte fra bevisstheten. Derfor vil ens overlevedeler støtte at en bruker tid og penger på hjelpetilbud som ikke endrer en (innenfra). Ex dersom det er noe i psyken som må fixes, (vi vet innerst inne hva vi trenger å endre), vil overlevedelene si vent til du er klar før du går til samtale/ på kurs, prøv heller noe annet imens.
Når ens overlevedeler får lov å styre ens liv, saboteres vekst i den trygge kjernen. En kan lett teste seg selv om de de tiltak en gjør for å hjelpe seg selv er bra. Hvis tiltakene er bra vil de endre en, en får en mer energi, en blir en sterkere psykisk, en forstår en mer av seg selv og egen situasjon.
Når alkymi har skjedd, har en sikker viten om seg selv. Den nye forståelsen av seg selv og egne behov må integreres i kroppen, i hverdagen. En må praktisere indre viten for å etablere nye mønstre i seg selv. Å bare vite om, er ikke nok. En må leve sin egen sannhet. Noen ganger er det sannhet som skal uttrykkes høyt for at en selv skal finne fred. Det kan være utfordrende om andre ønsker at sannheten skal ties ihjel. Andre ganger er det handlinger en må gjøre, ex å gå ut av en relasjon eller situasjon. Andre ganger igjen er det følelser som en må forløse, smerte som må erkjennes før den slipper taket.
Dette er den delen i modellen som kan være mest utfordrende for mennesker. Vi tilhører alle ulike systemer som familie, jobb, skole, vennekrets. Innenfor systemer finnes det egne usynlige regler (loyaliteter). Når alkymi skjer, og en endres innenfra, vil en automatisk oppfatte ting på nye måter. Det er dette som kalles oppåkning eller å se sannhet.
Den nye sannhet kan bryte med etablerte normer, etablerte forståelser som andre har. Dette gjør at verken endringer eller nye innsikter ønskes velkommen av andre. Dette skaper et dilemma: skal en følge eget hjerte eller andres, skal en leve egen sannnhet eller andres.
Her skjer en indre vekst. Hver gang en har gjennomført en vellykka prosess gjennom trinnene 1 – 4, lander en i trinn 5. Og på denne måten bygges en trygg kjerne i en selv. En trygg kjerne er bygget opp av egne erfaringer.
En trygg kjerne består at det som en bare vet er sannhet. Når en har en trygg kjerne, har en tilgang til både tankekraft og hjertekraft. Når disse er integrert, er vårt fokus samlet. Vi vet hva vi vil og hvordan vi kan få det til, samt at vi også vet at vi har den visdom som skal til for å skape det vi liv ønsker å leve. Vi opplever en helhetlig forståelse av oss selv og verden rundt oss.
13. april 2023, Hildur Vea, PhD.