Selv om en virkelig ønsker å hjelpe seg selv, er det ikke alltid like enkelt. Denne siden tar opp fem prinispp om hvordan vi selv ubevisst blokkerer for å komme tilbake til balanse.
Prinsipp nr 1: En må løse den floke som skaper symptomer og problemer, om en ønsker at symptomene og problemene skal løse seg opp.
Årsaken til floker som gir helseproblemer er mange. Stress en er vanlig årsak, en klarer ikke slappe av, En finner ikke nok ro til at kroppen kan balansere seg selv. Hvis det bare er hverdagens stress som er årsaken, vil det å ta det med ro en periode, sykmelding, fikse porblemet av seg selv.
For de fleste er det et underliggende stress i tillegg til hverdagens stress som gjør at ubalansen tar styring over livene våre. Og underliggende stress kan være flere ting. Min erfaring er at dette kan være:
– fortrengte følelser (handler ofte om relasjonelle uløste hendelser, traumer, kriser, barndommen).
– tankemønste vi tror på og lever som ikke samsvarer med den vi er, eller samsvarer med sannhet
– det at vi bærer energier, ansvar som ikke er vårt eget (generasjonstraumer)
– ubearbeida hendelser som vi ikke husker (noe som har skjedd i mors liv, før 3 år, tidligere liv).
Nasreddin, som er østens molbo, mistet nøklene sine. Han lette etter dem under en lyktestolpe. Han fikk folk med seg å lete. Ingen fant nøklene. Så var det et glupt hode som spurte,
«men hvor mistet du nøklene henne»?
Nasreddin svarte, «der inne i skogen».
«men hvorfor leter du da her etter dem under lyktestolpen, når du mistet dem i skogen?»
Nasreddin svarte: «jo fordi her er det lyst, her er det lett å lete.
Det finnes mange som fungerer som Nasreddin i forhold til egen helse. De søker svar om seg selv «under lyktestolper» som forskning, lærebøker eller fagfolk. Og det sted hvor svarene ligger, i skogen, som er synonymt med egen psyke, dit går de ikke. Dette betyr ikke at en ikke skal søke hjelp verken i forskning, lærebøker eller hos fagfolk, men en skal søke hjelp disse steder for å få hjelp til å finne de svar som gir resonans i en selv.
Se også ubalanser og helseplager har fire årsaker
Prinsipp nr 2: Å forløse fortrengte følelser er en kroppslig prosess.
Vi fortrenger de følelser som overvelder oss, hendelser som vi ikke kan romme fordi de følelsesmessig er for voldsomme for oss. Kroppen vil i slike situasjoner automatisk stenge av for følelser for å hjelpe oss å håndtere en uhånterlig situasjon. Vi vet derfor ikke at vi fortrenger følelser. Og følelser som er fortrengt har vi kontakt med gjennom symptomene de gir.
Symptomene kan være både fysiske og psykiske. Vanlige tegn er uro og spenninger og smerter, og ubehagelige følelser som kommer og går. Når en strever med fortrengte følelser forstår en ofte ikke hvorfor en har plagene, og hvorfor en ikke kan løse dem opp, selv om en gjør alt en kan for å hjelpe seg selv tilbake til den en var før.
Det eneste som løser opp fortrengte følelser er at en selv erkjenne det som var slik det var. Dette er en teknikk, en kroppslig ferdighet på samme måte som å sykle og svømme. Ferdigheten en her skal lære er å romme følelser i kroppen. Tåle og kjenne på de kroppslige reaksjonene uten at en blokkerer for dette.
Vi blokkerer for å kjenne på egne følelser på ulike måter som
– holde pusten, puster overfladisk,
– vi låser musklene
– skifte fokus, samtaletema, skifte tanke
– holde oss aktive, fortrengt materiale trenger ro for å dukke frem i bevisstheten
– benekte at vi blir påvirket av det som skjer
– vi snur sannheten på hodet.
Vi lærer å romme følelser over tid. Dette skyldes at kroppens evne til å integrere ny kunnskap tar tid. På samme måte som når vi skal lære å snakke engelsk, må det praktieres for å lykkes. Søk noen som kan lære deg dette, det er ikke enkelt å finne ut av alene. Relasjonelle floker løses ikke i tankene, de løses i relasjoner som ikke er overveldende.
Prinsipp 3: Egen vilje er drivkraften til at den endring en søker, kan skje.
Ingen andre enn en selv kan endre egne tankemønstre.
ingen andre enn en selv kan forløse fortrengte følelser.
Hjelper kan ta inn informasjon som er i vår underbevissthet, og på denne måten hjelpe oss til å forstå hva som ligger der, som vi selv må føle på og endre.
Når vi opplever traumer eller mangel på støtte (neglect) i oppveksten, skape dette ofte problemer for oss som voksne. Noen er overvelda av følelser, de kalles empater, sensitive, høysensitive. Andre stenger helt ned for følelser, det var for farlig å føle det som skjedde, de kalles mentale, kalde, og rasjonelle. Det de har felles er at de bærer på uløste minner, som stenger for at de kan ha en balansert forhold til egne følelser. Dette kan gi seg mange utslag, og eg vil her trekke frem to av dem.
Den ene måten dette manifesteres på er at en mister kontakt med seg selv, egne behov og egen vilje. En kan bli handlingslammet, passiv, en pleaser, en som liker seg i bakgrunnen, en som støtter andre, kanskje den i venneflokken som andre søker til når de har det vanskelig. Det er i slike situasjoner lettere å hjelpe andre enn seg selv, og mange søker seg til hjelpeyrker, både for å lære mer om seg selv, men også for å «gi til andre den hjelp de selv hadde trengt å få». Noen «skjuler seg» med å spille roller, bære masker, skjule seg bak fasader. En søker den bekreftelse en ikke fikk hjemme, ute blant venner og kollegaer, og ikke i seg selv. Og dermed bygges ikke egne kjerne, og egen kraft. Det blir vanskelig å hjelpe seg selv ut av egne floker fordi en mangler kontakt med eget kompass, som er ens egne sanne følelser (erfarte følelser i kroppen). Tvil og usikkerhet og sabotørtanker vil stenge for de løsninger som gir en helsen tilbake.
Den andre måten traumer og neglect manifesteres i det voksne livet er i et vil/vil ikke syndrom. Roten bak dette er et indre kaos, og ofte en sammenblanding av følelser og relasjoner. Et eksempel er et barn som er avvist av mor. Dette skaper en uutholdelig følelse hos barnet, fordi inni barnet er det en sterk motor som søker mors kjærlighet.
For å holde ut smerten med lengeslen etter kjærlighet stenger barnet av for følelser i relasjoner. Og det benekter at foreldres avvisning er problemet. Ubevisst kan en da gjøre det samme mot andre som en selv opplevde, en avviser. En avviser både andre personer (partner, egne barn), og seg selv.
Vil/vil ikke dynamikken er kun et uløselig dilemma så lenge den er skjult. Den er svært smertefull å bli utsatt for, og vanskelig å avdekke, fordi den som eier smerten benketer dette.
Dilemma kan se slik ut:
En vil ha en partner og nærhet, samtidig som en ikke tåler en partner og nærhet.
(ex: En vil leve i parforhold, men vil ikke gjøre ting sammen med partner)
En vil hjelpe seg selv ut av egne problemer, samtidig som en ikke tåler noen form for endring.
(En bruker både tid og penger på hjelp som ikke skaper endring = blir ikke bedre, hjelpen holder kun stabilt)
En vil ha kontakt med seg selv, samtidig som en ikke tåler å kjenne på noe som helst i kroppen.
(En søker kun terapiformer hvor en selv ikke blir utfordret til å kjenne etter i kroppen).
Så lenge denne dynamikken er skjult for en person, blir en lett såret, sint eller krenket om noen påpeker den motsridende adferden en har. Og slike reaksjoner løser selvsagt ikke noe. En trenger hjelp fra en erfaren terapeut om en er fanget i denne dynamikken, enten en er den partner som projiserer sin smerte på andre, eller den partner som er fanget av egen uløst smerte.
Prinsipp 4: En manifesterer det en ikke ønsker i eget liv, ubevisst
En av de universelle lover er at det en fokuserer på, det vokser. Dette vises tydelig i loven som kalles natural lov. Denne viser at handlinger styrt av sannhet og kjærlighet skaper fred og harmoni, og at handlinger skapt av frykt og negative følelser, skaper kaos og uorden. Denne lov gjelder ikke bare for samfunn og grupper, men også for individer.
Loven bygger på en premiss om at vi ansvarlige for våre liv av den grunn at vi er medskapere. Dette betyr at om noe ikke fungerer for oss, kan vi endre dette. Lovens gydlighet viser seg i praksis. Hvis vi selv er totalt uvitende om hvordan våre tanker og følelser påvirker våre liv, vil effekten av våre tanker og følelser likevel manifestere seg i våre kropper og våre liv.
Eg har selv manifestert det å møte veggen, uten å være klar over at eg gjorde dette. Eg trodde eg lyttet til meg selv, men oppdaget i ettertid at det eg tok for å lytte til meg selv ikke var noe annet enn å tro på egne tanker. Når vi lytter til oss selv, er hele oss med. Det er en resonans i det vi forstår, og vi finner alltid ro og harmoni, og når vi ikke liker det vi forstår.
Et tema som mange ikke tenker over når de skaper sine liv, er hvordan en kontrakter kan manifesterer ens hverdag. Det som eg nå skriver gjelder ikke alle, men det gjelder noen. Og innsikten har faktisk gitt flere enn meg selv livet og helsen tilbake. En venn sa det slik: «eg gikk på sykepenger, og så oppdaget eg at dette egentlig var en kontrakt med staten om at eg var ødelagt». Hun forstod at dette var det motsatte av det hun ville manifestere i eget liv.
Eg selv har en erfaring som ligner. Når eg var syk, og hadde vært sykmeldt et år, gikk dette over til attføringspenger, og NAV konsulenten snakket om uføretrygd (dette var i 2007). Eg husker eg gikk hjem og tenkte: men eg vil bli frisk. Og skal eg bli frisk, kan eg ikke leve som syk. Eg valgte da som min venn å friskmelde meg, uten å være frisk.Tok en sjangs på at dette ville føre til at eg ble frisk. Og slik ble det, selv om eg måtte gå ned i stilling en periode. Og eg er selv overbevist om at det at eg var villig til å satse alt på å bli frisk, var veldig viktig. Valget for meg stod mellom penger og helse, og eg valgte helse ( eg tapte noe penger på kort sikt). Den gang var eg 45 år, og eg er i dag utrolig takknemlg for at eg våget å satse på meg selv.
Prinsipp 5: Å snu sannheten på hodet.
Dette tema er mye vanligere enn vi liker å forholde oss til. Det oppstår når mennesker ikke står i seg selv. de som står i seg selv, er autentiske i relasjoner, både til seg selv og andre. Når en ikke står i seg selv vil en ofte trigges inn i overleve deler. I denne tilstanden ofres sannheten, fordi fokus her er å redde ens ego fra ubehag. Dette ubehaget kan både være det å ta feil, men det kan også være følelser en ikke liker å kjenne på.
Når en part i en relasjon snur sannheten på hodet, oppstår en uutholdelig situasjon for begge. Fordi begge vil oppleve at det er deres sannhet som er den sanne. Begge vil se på den andre som at de er fanget i en boble, nesten som en psykose en ikke kommer seg ut av. vanligvis når sannheten er snudd på hodet er det projeksjoner som sendes. En ser da egne feil og mangler, som feil og mangler hos den andre. Dette er en ubevisst prosess. Den som får projeksjoner rettet mot seg forstår ofte ikke noe.
Hvordan kan en da skille hvem som har rett, i situasjoner hvor begge mener at det er deres forståelse som er den gyldige sannhet? Hvis begge kan forholde seg til fakta, kan ofte slike situasjoner løses. Men i situasjoner hvor det er følelser og ikke fakta som dominerer, er det mye vanskeligere.
Den som står i sitt autentiske selv har ingen vansker med å høre andre har og si. De vet hvem de er, hva de har gjort eller ikke gjort, de kan tåle kritikk (om den er berettighet), og de kan be om unnskyldning om de har handlet feil. Når mennesker er i en tilstand av overlevelse er dette annerledes. Mange i overlevelse kan ikke tåle at en kan ha tatt feil eller innrømme svakhet. Av den grunn er det vanlig at en ikke vil møtes for å snakke om «konflikten». Og dersom en møtes for å «snakke ut», er det ofte at noe en sier blir sagt på feil måte, og denne teknikken brukes flittig til å avspore fra innholdet som er grunnlaget for samtalen. Den som står i sitt autentiske selv vet aldri når en tråkker feil og «krenker» den andre med helt vanlige utsagn, med vanlig stemme. Og en krenka person i overlevelse kan ta totalt styringen av samtalen gjennom sine ordsalater.
Det er nesten umulig å finne frem til løsninger i diskusjoner mellom en person som står i autentisk selv og en som er i overlevelse. En tredje part kan være nyttig, men bare om begge parter har tillit til den tredje personen som bringes inn. Ofte er det eneste som hjelper i slike situasjoner å gå ut av relasjonen.
Når er er i relasjoner med personer som snur sannheten på hodet, er det vanlig at en begynner å tvile på seg selv, at en tror på de projeksjoner om at det er en selv som misforstår, eller er urimelig, eller er syndebukken, osv. Slike relasjoner blir alltid en ekstra byrde om en vil finne seg selv og finne tilbake til helse.
Veavågen den 1. jan 2024.
Hildur Vea, PhD