Er narsissister og egoister mennesker som elsker seg selv?

NARCISUSS
Historien om Narcisuss handler om en mann som forelsker seg i sitt speilbilde, som dyrker dette speilbilde. Denne forveksling mellom hans speilbilde og den han egentlig er skaper vansker for han hele livet. Mannen dyrker et bilde av seg selv som ikke er ekte, dette som i psykologien kalles et falsk selv. Så lenge et menneske ikke har kontakt med sitt ekte selv, er det ikke mulig å ha ekte kontakt med vedkommende. Vi treffer da et «hus hvor ingen er hjemme». Mennesker som er opptatt av fasader, og som mangler kontakt med seg selv, som bærer masker utad i møte med andre, har en form for narsissme. Veien ut av narsissme er å bli kjent med seg selv. Å bytte ut sitt falske selv med et ekte selv.

EGOISME
En egoist er en person som tenker og handler utelukkende slik at de fremmer egne interesser, og som bare tar hensyn til andres behov og interesser når dette tjener dem personlig. Dette er et normal stadie i et barns utvikling. Dersom utviklingen stopper opp, kan en som voksen oppføre seg egoistisk. Dette er vanskelig å oppdage fordi det kan være subtilt. Ingen innrømmer at de er umodne, at de ikke er voksne ansvarsbevisste mennesker, selv om de har alder og kropp som kan se voksen ut. Mange samlivsbrudd og konflikter mellom mennesker handler om akkurat dette, at en eller begge parter ikke er voksne, men egoistiske i samhandlingen. Dette skyldes vanligvis uløste traumer, men dette gås ikke mer inn på her.

Å ELSKE SEG SELV
Å elske seg selv er ikke en følelse. Det er en tilstand. Med andre ord en føler ikke at en elsker seg selv. En vet det. En viser seg selv dette gjennom handling er at en tar seg selv på alvor. En kan handle i samsvar med sin intuisjon. En kan sette grenser, og sier ja når de mener ja og nei når de mener nei. Å elske seg selv betyr å ivareta seg selv og sin energi. Det er ikke tilfeldig hva en spiser, hva en bruker tiden på, hvem en omgås, hvordan en bruker egne penger. Alt henger sammen i et større bilde hvor en styrker seg selv, uten at dette går på bekostning av andre.

Å ivareta seg selv betyr også at tar ansvar for eget liv. Om en kjenner på følelser som tynger eller at en trigges inn i noe vanskelig gjentatte ganger, eller at er mer stressa enn en ønsker, så søker en hjelp for å komme inn i et nytt spor. Et spor hvor det en gjør støtter en selv. En endrer sabotørtanker, en forløser fortrengte følelser, en lærer det en trenger å lære på livets vei. En bruker Pippi genet, har aldri gjort det før, men får det sikkert til.

Når en kan ivareta seg selv, når en har utviklet et ekte selv, kan en også ivareta andre. En kan da lytte til deres sorger, på en måte som hjelper den andre å finne den løsning de søker. Beste måte å finne egen styrke på er ved å løse opp i det umulige mange ganger. Når en har et klart skille i psyken på hvem en selv er og hvem den andre er, kan en ivareta andre uten at en gjør det på en slik måte at den andre svekkes på sikt. Det vi kaller sy puter under armene på andre.

Når en jobber med andre menneskers følelser og tanker, jobber en egentlig med andres energier. Kunnskap om energier er derfor nødvendig. Både fordi vi alle ubevisst kan bære andres energier, og kan trenger hjelp til å løse dem fra oss. Men også fordi vi kan selv plukke opp energier fra den vi skal hjelpe, og at vi selv kan bli syke/svekka på grunn av dette.

VI OG DE ANDRE
Det er alltid lettere å se flisen i andres øyne, enn bjelken vi har selv. Men alle vet innerst inne om de har på plass en trygg kjerne. Om de er venn med kroppen sin og den de er. Masker og fasader kan lure andre, men aldri en selv.

Jo mindre folk er på plass i seg selv, jo lettere har en for ubevisst å søke en ny mamma/pappa, en redningsperson, en som kan fylle tomrommet fra barndommen. Mange ekteskaps konflikter og jobb konflikter har dette som tema. Den ene part blir et barn som oppfører seg mot den andre som om denne var ens foreldre.

I par relasjoner er det typisk at den ene tenker Vi og den andre tenker MEG. Dette er subtile prosesser. Det er ikke uvanlig at en er barn på en arena og en ansvarbevisst på andre arenaer. En spiller med andre ord ulike roller. Og her ligger problemet, en spiller roller, en fyller ikke en rolle.

VI HAR SELV ANSVAR
Vi har selv ansvar for å ta de grep som må til for at vi kan fungere som voksne. Ble en voksen i alder uten at en ble ansvarsbevisst og selvstendig, vil en merke dette som stress. Og en kan lett forsure de relasjoner vi er en del av, som parforhold, foreldre – barn, vennskap, kolleger og andre.

En sliter her med samme problem som Narcisuss, så skaper en mer og mer kaos inni seg selv, jo mer en fortrenger av det som er vanskelig. Eller en kan bli mer og mer stressa, fordi stresset stiger når en ikke er på plass i en selv. Dette gjør en sliten. Og for å kompensere bare må en ta mer og mer hensyn til seg selv, noe som lett innebærer lite hensyn til andre. Og som over tid blir oppfattet som egosime.

Stress fordi en mangler kontakt med seg selv kan lett oppsluke og styre en hel gruppe (familie, arbeidstsed), da oppgaver blir satt på vent og hoper seg opp. Selv om andre er forstsåelsesfulle, snille og tålmodige, vil de også over tid bli stressa etter en tid.

Eneste løsning ut av stresset som rommer mange flere enn en selv, er å finne seg selv. Bli venn med den en er. Gi slipp på alle falske ideer om seg selv. Bli ekta vare og leve ut et autentisk selv.

Å elske seg selv kan være å sette grenser, gå ut av et forhold, skifte jobb, dersom andres handlingslammelse, umodenhet og manglende ansvarfølelse, går ut over eget liv. Noen ganger er slike brudd en vekker, og det som skal til for at en kan starte på an igjen, finne tilbake til noe gammelt godt samtidig som en sammen kan skape det nye.

Veavågen den 19. mai 2024

Hildur Vea, PhD og psykoterapeut.

Hva betyr det å stå seg seg selv, leve sitt eget liv?

Vår psyke er todelt. Det er mange ulike navn på disse delene. Noen kaller dem ego og sjel. Andre kaller dem høyre og venstre hjerne bevissthet. Andre igjen kaller dem ekte og falskt selv. Felles er at når en lever ut fra sjelen, fra høyre hjerne bevisstheten lever en ut det som Masterson kaller et ekte selv. En har da integrert egne erfaringer. Det er viktig å utvikle sin bevissthet, det som kalles et ekte selv av flere grunner. Her er de tre eg finner viktigst:

En bruker høyre hjerne bevissthet når en
– løser indre floker
– bygger energi
– forstår forskjell på sannhet og usannhet basert på kroppens reaksjoner.

Tabellen er utviklet av Hildur Vea. Vea har samlet informasjon om dette i mange år, fra ulike kilder. Alle har tilgang til alt som står både i høyre og hjerne bevissthet, så tabellen kan lese som hva du har utviklet og hva du kan utvikle i deg selv.

HØYRE HJERNE BEVISSTHETVENSTRE HJERNE BEVISSTHET
Den som observererDen som vurderer
Fokus er her og nåFokus er fortid og/eller fremtid
Eier ikke bekymringEr bekymret
Oppfatter helhetOpptatt av detaljer
Tar livet som det kommer Styrer livet etter tidsskjema
Aksepterer det som er uten bedømmelseBedømmer alt som riktig/galt
Åpen for muligheterBegrenset av regler, normer, 
Tenker i bilder, metaforerSpråk
Tanker – intuisjonTanker – automatiske tanker, tankestress
Primære følelser, autentiskeSekundære følelser, skjuler de primære følelser
Er en del av KosmosJeg er (adskilt fra andre), identitet, 
SystemtenkningAnalysere, kategorisere, vurdere
Kroppsfornemmelser, bare væreSkaper historier, dikter, legger til når noe mangler
Styrt av kjærlighet, aksept av det som erStyrt av frykt, overlevestrategier
Positive følelserNegative følelser
Nysgjerrig, åpen for endringLiker rutiner, struktur
Ikke lineær logikkLineær logikk
Fred (gir endorfiner)Stress (gir adrenalin) 
HealingSykdom
Bygger mer energi enn vi brukerBruker energi enn vi bygger
Sjel, indre kjerneEgo, mind
Ord som har resonans med kroppenBegreper 
Aksepterer ulike syn på tingAksepterer bare et syn på ting
Handler i øyeblikketLever i fortid og fremtid
Skaper ubegrenset potensial og mulighetEtablerer grenser for potensial og mulighet

Skifte fra venstre til høyre hjerne bevissthet kan beskrives som et skifte fra å stole mer på andre til å stole på seg selv. Når en stoler på seg selv, våger en å ta valg som andre kanskje er uenig med. Den ytre støtte er erstatte med den indre støtte.

Selve overgangen er ofte vanskelig. Personlig tror eg at metafor som omtales i bibelen om kamelen som skal gjennom nåløyet, handler om dette skifte. Fordi skifte kan ikke skje uten at en har jobbet med seg selv. Akkurat som vi må bruke tid på å lære et nytt språk, må vi også bruke tid på å utvikle vår bevissthet. Det er gjennom høyre hjerne bevissthet at vi kan oppleve kontakt med det som er større enn oss, det er gjennom høyre hjerne bevissthet at vi opplever hvordan vi som mennesker er tilknyttet hverandre.

Når skifet har skjedd er en samme person, bare noen hakk klokere. Hos de fleste skjer skifte gradvis oog uten dramatikk, men noen bråvåkner, og går i krise. Nedenfor tar eg med Mastersons kjennetegn på et ekte selv.

ET EKTE SELV ER KJENNETEGNET VED FØLEGENDE [1]

  1. Personen har kapasitet til å kjenne på alle følelser. Personen har kontakt med autentiske følelser. 
  2. Personen tar sin plass i familien, i samfunnet, det kan ivareta sine egne rettigheter. 
  3. Personen har kapasitet til å ha tro på seg selv og kunne vurdere seg selv. Er ikke avhengig av andres vurderinger og tilbakemeldinger. 
  4. Personen har selvfølelse. 
  5. Personen har evne til å håndtere følelser, kan selv løse opp i fastlåste følelser, og skygge unna det som er negativt for dem. 
  6. Personen kan holde ut forpliktelser. De gjør som de lover. 
  7. Personer er kreativ, og har evne til å gjøre endringer når det er nødvendig
  8. Personen har evne til å stå i intime nære relasjoner uten å avvise eller flyte sammen med den andre. 
  9. Personen har evne til å være alene, uten å føle seg ensom eller avvist

Personen har et Selv som er en integrert helhet, hvor de ulike deler henger sammen. Personen har utviklet en integritet i seg selv. Dette er indre stryke.

Veien hit handler om å integrere egne erfaringer i livet. Når vi integrerer følelser kjenner vi dem kroppslig. Vi kan da la energien fra følelsen passere i kroppen uten at vi overveldes. Det viktigste med denne prosessen er at den gjør det mulig for oss å gjenkjenne hva vi føler i ulike situasjoner. De følelser som vi kan akseptere og erkjenne, vil passere. Det er kun det vi stenger av for (vanligvis ubevisst), som setter seg som spenninger, uro og smerter i kroppen.

Nedenfor tar eg med Bradley Nelson sin liste over følelser. Bruk den til å sjekke hvilke følelser du er i kontakt med (= kan kjenne fysisk i kroppen). De andre følelene har en også i seg. De kan en utvikle kontakt med om en ønsker. Du kan også bruke listen når du kjenner en spenning (eller annen kroppslig reaksjon). Da kan du se gjennom listen, les den sakte og legg merke til om kroppen reagerer på noen av dem. Hvis du finner ut hvilken følelse som ligger bak spenningen, vil spenningen slippe taket.

BRADLEY NELSONKolonne AKolonne B
Rekke 1Forlatt
Sveket
Fortapt
Mangle løsning
Hatet / ikke mottatt kjærlighet
Manglende aksept
Hjertesmerte
Usikker
Glede som sjokkerer
Sårbar
Rekke 2Angst
Desperat
Avsky
Nervøs
Bekymret
Være feil
Hjelpeløs
Håpløshet
Mangle kontroll
Lav selvfølelse
Rekke 3Gråt
Mangle mot
Avvisning
Tristhet
Skuffelse
Forvirring
Forsvar
Sorg
Selvskading
Stridig
Rekke 4Sint
Bitter
Skyld
Hat
Angre på noe
Depresjon
Frustrasjon
Ubesluttsomhet
Panikk
Tatt for gitt
Rekke 5Klandre
Bekymret
Frykt
Skrekk
Irritert
Konflikt
Mangle trygg kjerne
Terror
Mangle støtte
Svak/ kraftløs
Rekke 6Ydmykelse
Sjalusi
Lengsel
Lyst
Overvelda
Stolthet
Skam
Sjokk
Uverdig
Verdiløs
Listen er ikke uttømmende, men et godt utgangpunkt for de som vil bli kjent med egne følelser i kroppen.

Å stå i seg selv, og å leve sitt eget liv betyr ikke noe annet enn aten har kontakt med hele seg selv (både høyre og venstre hjerne bevissthet), og at en har utviklet ansvar for seg selv – et ekte selv. Først da er en fri til å ta velge det liv en vil leve, fordi en er da ikke lenger styrt av de ubevisste prosesser som uløste traumerfølelser og sabotørtanker skaper i oss.

Veavågen den 19 mai 24.

Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut


[1] Masterson, James F. 1988/1990.

Er skråsikkerhet tegn på sannhet eller tegn på noe annet?

My story 1: eg var skråsikker før, den gang eg bare brukte min venstre hjerne bevissthet, og hadde bare tilgang til en sannhet.

My story 2: mitt første essay på doktorgraden var om tema sannhet. Eg lærte da at innen vitenskapen finnes ikke sannhet, den endrer seg, blir stadig byttet ut med ny forskning. Underforstått absolutt sannhet finnes ikke.
Eg er uenig med dette ståsted i dag.

My story 3: er igjen tilbake til en form for skråsikkerhet, i dag kaller eg den indre visshet. Innimellom bare vet eg at noe er sant, kroppen min bekrefter sannhet. Ikke på alt i livet, men alt som handler om meg selv om mine valg kan eg få bekreftet av kroppslig sannhet + mye annet.

Aha 1 var når eg forstod at vår bevissthet er todelt, høyre og venstre hjerne bevissthet (hhb ogvhb), og at DE TO DELENE OPPFATTER SAMME SITUASJON MOTSATT. Begge vil derfor hevde at de har rett. To som oppfatter samme situasjon, men bruker ulike deler av sin hjerne/bevissthet, kan derfor ikke bli enige.

Aha 2: Den ene bevissthet oppfatter helhet (hhb), den andre detaljer (vhb). Hvis en skal vite noe på detaljnivå er da vvb mest egnet. Skal en ha en helhetsforståelse er hhb mest egnet. Vi trenger begge, men til ulike deler.

Aha 3: kun hhb kan vise oss sannhet, vhb skiler ikke mellom sannhet og usannhet. Hm.

Aha 4: Selv om alle mennesker har tilgang til begge bevisstheter, må en selv åpne opp for denne tilgangen som voksen. En åpner opp med å kjenne på følelser og reaksjoner i kroppen. Eg snakker ikke om å føle stress og overveldelse her, men en kan bruke stress og overveldelse som porter inn til å bli kjent med sanne følelser i kroppen.

Skråsikkerhet kan både være et tegn på forsvar, en tåler da ikke meninger som avviker med egne (dypt forankret i vhb). Men det kan også være tegn på at en har et avklart forhold til noe, en bare vet at slik er det (dypt forankret i hhb).

Hvordan vet vi forskjell på disse to tilstandene?

1. Den som er i hhb kan lytte, den er åpen for at en kan ha tatt feil, og i tilfelle kan en innrømme feil. Den liker å diskutere ting og tang på dypere plan. Liker nye innsikter.

2. Den som er i vhb kan ikke se noe fra annet perspektiv enn sitt eget. De som er utrygge i seg selv (har for mye uløst frykt) kan fornekte at en selv kan ta feil som et forsvar (kan være ubevisst prosess).

Er du syk og vil styrke deg selv, heale deg selv – kraften til å gjøre dette finner du i hhb.

Står du i et dilemma og vet ikke hva du skal velge, svaret finner du i hhb, kroppens reaskjoner vil her bekrefte det som er rett valg for deg.

Lyst å lære mer? Velkommen til samtale og workshops.

Mange av våre blokkeringer starter i barndommen. De fleste av våre programmeringer skjer de første 6 leveår. Noen opplever traumer og omsorgssvikt. Andre opplever at ikke noe spesielt skjedde, likevel er det noe som ikke er helt på plass i en selv. Dette kan skyldes at en ikke fikk noe en hadde trengt i barndommen. 23 – 25 august er tema på workshop: Smerten over det som ikke skjedde i barndommen.

Veavågen den 6. mai 2024.
Hildur Vea, PhD og psykoterapeut.

Galskap er å mangle kontakt med virkeligheten.

Alexander Lowen sier: galskap er å mangle kontakt med virkeligheten. Hans poeng er at vi som mennesker benekter virkeligheten når den blir for vanskelig. Vi er redd for å bli gal, om vi føler det vi føler, når det vi føler ikke gi mening eller overveldes oss. En benekter da sannhet for å fungere.

Denne faglige relfeksjon tar opp hva som kan skje når sannhet forties. Eg deler en sann historie, hentet fra Bert Hellinger bok familiekonstellasjoner. Historien er crazy. Det viser at familiehemmeligheter ikke slipper unna avsløringer. De uløste flokene avsøres ikke i form av avisinnlegg, eller advokatstyr, de kommer i kroppene og skjebnene til andre familiemedlemmer. Eg ble påminnet denne historien nylig, da noen fortalte om «en familietragedie i generasjoner».

Her er historien:
Kvinne (oldemor til klient) gifter seg med bonde, mens hun er gravid dør mannen 27 år gammel den 31. desember. Kvinnen var utro mot sin første mann, med den mann som hun senere giftet seg med. Det var da en mistanke om at 1. mann ble drept. Kvinnen giftet seg 2. gang 27 januar, denne mannen døde i en ulykke 27 år gammel. 27 år senere døde et barnebarn på samme måte som mann nr 2. Et annet barnebarn forsvant på samme alder (27 år). Et annet barnebarn ble gal 27 år gammel den 31 desember og hengte seg 27 januar. Hans kone var da gravid. Hans sønn (oldebarn), ville også skyte seg selv rundt 31 januar. Dette ble avverget. Hellinger, Bert, 2008/2010. Rising in love. A philosophy of being. Side 34

Generasjonstraumer gir oss ofte den forståelse vi søker, når vi ikke klarer å endre noe alene. Eller vår skjebne kjennes mer urettferdig enn vi kan tåle.

Her er en lenke til Mark Wolynns video som forklarer dette fenomen, at vi arver andres plager gjennom vårt dna. Hans historie er også dramatisk, han var i ferd med å bli blind, og løste seg fra denne skjebnen med å løse opp i forfedres uløste følelser. Her er lenken.

En må løse seg fra innviklinger i generasjonstraumer, (kalles også identifiseringer) før vi klarer å løse opp i egne floker på et dypere plan. En innvikling er når en ubevisst er bærer av en annens skjebne, og dette styrer ens liv. Innviklinger kan handle om urett som fortrenges, som i eksempelet foran, men også om sykdommer, fortrengte følelser, urett ved arv, utroskap, valg av yrke. Innviklinger skjer i familier, men også i samfunnet som organisasjoner, arbeidsplasser. Mange med meg har hørt om situasjoner på en arbeidsplass hvor en «konflikt» løser seg fordi en person slutter, og den person som erstattet denne personen var «akkuart lik».

Tenk på mulige innviklinger når:
– sykdom, plager, skjebner ikke gir mening
– avhengigheter en ikke kommer ut av
– når en ikke klarer å hjelpe seg selv uansett hva en gjør
– når noe går igjen i generasjoner

Generasjonstraumer er en viktig del av å forstå oss selv som mennesker. De påvirker oss enten vi har hørt om det eller er ubevisst om fenomenet. Anbefaler sterkt å lytte til videoen av Mark Wolynn, en varer 30 min og eg ler litt hver gang eg ser den.

Lyst å lære mer? Velkommen til systemisk samtale eller workshops på Sofiasenterer. Her er en lenke til vår booking side for mer informasjon. Ønsker du å bestille time, kontakt meg ps sms, tlf 45 66 21 18, fordi bookingssiden fungerer ikke optimalt for tiden. Den viser at booka timer er ledige.

Veavågen den 28. april 2024.

Hildur Vea, PhD og Psykoterapeut.

Sannhet er det som ikke kan være annerledes

Sannhet er det som ikke kan være annerledes. La det synke inn.
Sannhet er det som ikke kan være annerledes.

Hva som er sannhet er forvirrende når det eksisterer to motstridende syn på samme tema. I forhold til mitt fagfelt psykoterapi er dette:

Hva som gjør folk syke, og
Hvordan en kan bli frisk og komme tilbake til balanse i seg selv.
Lakmustesten som viser oss sannhet er at en faktisk BLIR FRISK.

Siden det ikke er slik at de som velger løsning A aldri blir friske, og de som velger løsning B alltid blir friske, er sannheten at både løsning A og B kan gjøre en frisk. Det er derfor vårt eget ansvar om vi prøver løsning A, og denne ikke virker at vi prøver løsning B.

Løsning A er den fysiske kroppen.
Løsning B er den metafysiske kroppen.

Som mennesker har vi en fysisk kropp og en metafysisk del. Den metafysiske delen består av følelser, tanker, hukommelse, livskraft og kjernen vår (sjel, Selv). Sannhet knyttet til fysiske ting som kropp finnes gjennom naturvitenskapelig forskning. Som for eksempel: hva vårt blod inneholder.

Mens sannhet knyttet til vår metafysiske del finnes kun om vi vender fokus innover. Kun herfra kan en validere eller kalibrere gjennom resonans, hva som er sant og usant.

Det er forvirrende for mennesker at ubalanser i metafysisk del også manifestere seg som plager i kroppen. Livskraften vår påvirker alle våre celler. Og en vanlig blodprøve viser ikke hvordan livskraften påvirker blodet.

Hvis en mangler energi til å rense kroppen for slaggstoffer og toksiner, får en ikke et blodprøvesvar som heter for mye toksiner her, gå hjem og rens kroppen, forløs de fortrengte følelsene dine. Det blodprøven viser er forstyrrelser i blodets normal verdier kun ut fra fysisk kropp.

Slaggstoffer kan ta plassen som viktige mineraler skulle hatt. Om en tilfører de mineraler en mangler, så endres lite, fordi kroppen klarer ikke ta til seg mineralene.

Hva er da sannhet?
At en mangler mineraler?
At en har for mange slaggstoffer og toksiner?
Da toksiner også kan skyldes uløste floker, fortrengte følelser, kan en ha for mange toksiner selv om en spier økologisk.

De som bare tror at kroppen er fysisk, vil i praksis bare forholde seg til blodprøvesvar.
De som forstår at metafysiske ubalanser ikke viser seg i blodprøvesvar tar tak i seg selv, både fysisk og metafysisk.

Sannhet støtter liv

Sannhet er også knyttet opp mot godhet og ondskap. Sannhet er det som støtter liv, ondskap er det som svekker og tar liv.

Sannhet og godhet er det som skaper liv, og
Usannhet og ondskap er det som svekker/tar liv.

For å forstå denne form for sannhet må vi forstå oss selv. Forstå konsekvenser av våre valg i hverdagen. Lever en slik at en styrker seg selv, eller svekker en seg selv gjennom våre tanker og handlinger. Hm. Bare en selv vet dette svaret.

De fleste mennesker søker sannhet, og en søker det gode. Men for å skille mellom godhet og ondskap trenger vi vite hva ondskap er. Her er en link med David Icke og Mark Passio som forklarer lettfattelig hva satanisme er, og hvem som faller for deres måte å manipulere mennesker på. Skal vi gjøre noe med den ondskap som er i samfunnet må vi både kjenne oss selv og vår fiende. Vi kan kun gjøre noe for å skape en bedre verden om vi velger å stå i egen kraft.

Veavågen den 25. april 2024
Hildur Vea, PhD og traumeterapeut

Dialog om manglende kjærlighet til mor

Elsker du din mor?
Nei, tror ikke det. Hun avviser meg.

Hvordan skjer det?
Det er så dobbelt. Noe i henne vil at ha besøk av meg, og samtidig tåler hun ikke at jeg er den jeg er. Slik har det vært hele livet, men jeg måtte bli godt voksen før jeg forstod hva som skjedde.

Hvorfor var dette så usynlig?
Det er så subtile prosesser som skjer. Ord og handling samsvarte ikke. Men en ser ikke dette før en ser det. Det merkelige er at noe i en selv faller til ro når en ser det. «Ingen forstår at ens akvarievann er forurenset før en kommer over i friskt vann».

Det du sier gir mening. Det som er uklart og skurrer i oss skaper uro, og når vi forstår sannhet skapes indre ro.

Hva betyr det å elske for deg?
Ingen elske noe eller noen, verken livet eller andre personer, før en elsker seg selv. Og skal en elske seg selv må en kjenne seg selv, kjenne egne følelser i kroppen. Eg kjenner få mennesker som elsker seg selv, som lever kraften sin.

Det er en annen dimensjon også her. Frykt og kjærlighet er motsetninger. Ingen kan føle kjærlighet så lenge en føler på frykt.

Føler du frykt for din mor?
Jeg gjorde det før. Dette er også subtilt. Jeg var ikke redd i bokstavelig forstand. Min utrygghet viste seg med at jeg ikke slappet av sammen med henne. Når jeg forstod dette, begynte jeg å jobbe med mine egne følelser i forhold til mor. Utryggheten er nå vekk, og det er ikke mor som har endret seg, endringen har skjedd i meg.

Dette er interssant. Det du forteller er et eksempel på at vi kan alltid endre vanskelige situasjoner med å endre oss selv. Det er alltid den som eier følelsene, den som FØLER følesene som kan endre dem.

På et vis visste jeg om dette. Det som tok tid å forstå var at jeg var fanget i en offer – overgriper dynamikk med min mor. Denne var svært subtil. Min mor gjorde seg selv til offer og meg til overgriper. Min mor klaget alltid over noe som smertet henne. På et vis hadde hun rett, plagene var reelle. Men siden alle forsøk på å hjelpe henne ble avvist, ble hun et kronisk offer. Og ved å plassere seg selv i offerrollen, plasserte hun samtidig meg som overgriper, og helt ubevisst for oss begge var vi begge fanget i offer – overgriper dynamikken.

Så lenge jeg syntes synd på min mor og ville hjelpe, satt jeg i edderkoppgarnet hennes. Det var ikke noe jeg gjorde som kunne gjøre henne tilfreds. Eneste vei ut av edderkoppnettet var å overse klagene. Dette som tok tid å gjøre, fordi jeg følte meg som en kald person, og sammen med henne ble jeg en person jeg ikke ville være.

Hm. Jeg ser ofte at de som står på pinne for mor, gjør dette som plikt og ikke en glede. Noen er pleasere som håper på anerkjennesle med å ofre seg. Noen har mødre som krever og blander seg inn i deres liv. Noen opplever at de ikke kan sette grenser for mor, hun respekterer ikke det dette, bortforklarer det med dårlig dag, og viss vas. Noen har mødre som aldri har vært engasjert i egne barn, og barna vokser opp med udekka behov som de søker å få dekket hos egne partnere, og selvsagt fungerer ikke dette i lengden.

Som psykoterapeut er det ikke uvanlig at udekka behov fra partnere i samlivsbrudd og konflikter med ledere, egentlig handler om udekka behov fra barndommen. Et indre barn som lengter etter en mor eller far. Når vi avdekker forventninger til en partner eller en leder, ser en at det er foreldre oppgaver en søker.

Det som få forstår, er at morsrelasjonen er der for at vi skal finne oss selv. Og at alt som smerter gir oss den læring vi skal ha. Men denne innsikt kommer vanligvis først når transformasjonen har skjedd.

Veavågen den 25. april 2024.
Hildur Vea, PhD og traumeterapeut.

«Hvor mange timer med Systemisk Samtale trenger eg om eg bestiller time hos deg?»

Spørsmålet kommer fra en potensiell kunde. Hun er blitt anbefalt meg av en venn, og lurer på hvordan systemisk samtale virker – hva det er for noe? Og så lurer hun på hvor langt hun kommer med 2 timer?

Det som avgjør dette spørsmålet er om en har en trygg kjerne, slik at en rommer egne følelser. Når en er trygg i seg selv, kan en jobbe direkte med de følelser som er blokkert og fortrengt. Når en ikke er trygg i seg selv, må en bygge en trygg kjerne i seg selv først. Innimellom kommer kunder med trygg kjerne. De har da en bestemt situasjon de vil undersøke og legge bak seg. Da kan 3-7 timer være nok.

Den vanlige kunden mangler en trygg kjerne. Da må denne bygges først, før de klarer å bearbeide det de strever med. Å bygge den trygge kjernen tar kanskje et år før «husets reisverk» er på plass. Selv om «huset» etter et år ikke er ferdig, kan en flytte inn, og begynne og «innrede» det (= bearbeide egne hendelser slik at de slipper, smerten fra dem blir helt borte fra bevisstheten).

Gjennom samtalen forstår eg at min potensielle kunder ikke forstår hva en trygg kropp er. Eg forklare:

Tenk deg at du skal fortelle meg hva du spiste til frokost i dag, er du da avslappet i kroppen? JA.
Da er dette er trygg kropp. En trygg kropp er åpen for den informsjon som kommer innenfra, intuisjonen. Og den kan møte andre uten å ha en forsvar på. Men hvis eg ber deg om fortelle om noe vanskelig som har skjedd, vil kanskje musklene bli anspent, pusten anstrengt, tanken tåkete, alt dette er tegn på at nervesystemet overtar kontrollen, noe det gjør når noe er uløst i oss. Vi kaller det å miste seg selv. Og det finnes mange grader av dette. Noen mister seg selv så sterkt at de vet ikke noe, alle spørsmål besvares med vet ikke, andre kjenner på et ubehag som de klarer å skjule for andre.

Hvordan kan en vite om en har eller mangler en trygg kjerne i seg selv?

Det å vite hvem en er, hva en vil, og kan ta avgjørelser basert på den indre følelsen, er ofte tegn på at en har en trygg kjerne. De som mangler denne, mangler egentlig kontakt med egen kropp. DE ER FORVIRRET ELER HAR ET INDRE KAOS FORDI DE KLARER IKKE Å SKILLE MELLOM SEG SELV OG ANDRE. De blander dette sammen på ulike måter. Listen er ikke uttømmende, eg har bare skrevet opp noen varianter eg husket i farten.

Indre kaos 1: EMPATEN
De som er sensitive, som plukker opp andres stemninger, og er opptatt av å ivareta andres behov og følelser, og som kan være nokså blanke i forhold til egne grenser, egne behov og kontakt med egne følelser.

Indre kaos 2: PLEASEREN
De som er usikre, som lar andre bestemme, som ivaretar andre fremfor seg selv (pleaser), som trenger bekreftelse fra andre, da de ikke finner denne bekreftelse i seg selv. De kan ha lett for å gjøre som andre foreslår, da de ikke lytter til egen indre stemme, og resultatet blir da som regel ikke bra.

Indre kaos 3: KONTROLLFRIKEN
De som må ha ting på sin måte, som er kontrollfriker, som har stålkontroll på det tema de er opphengt i som vaske hus, mat, trening, penger eller noe annet. Kontrollen er så sterk at den blander seg inn i andres liv, og respekterer ikke andres grenser, og forstår ikke at deres hjelp oppleves som overtramp.

Indre kaos 4: DEN BARE «SNILLE»
De som bare er snille opg gode, totalt grenseløse, martyrer, som styrer (manipulerer) andre med sin godhet, gjerne i form av gaver, eller alt de gjør for andre som andre ikke har bedt om. Som ikke forstår at de overinvolverer seg når andre setter grenser, de blir fornærma, såra, lei seg, gråter gjerne fordi de mener bare godt med sin innblanding i andres liv.

Indre kaos 5: DEN «FANTASTISKE» UTAD
Denne varianten har en tydelig splitta psyke, et fjes utad og et fjes hjemme. Rollen med familien kan være streng, sur, vanskelig, voldelig, og srollen utad den kjekke, hjelpsomme, hensynsfulle, omtenksomme, kloke og fantastiske. Innblandingen i andres liv skjer her hjemme hvor de kontrollerer andre, og kan nekte andre å gjøre det som er rett eller bra for dem å gjøre.

Indre kaos 6: DRAMAQUEEN
De som er krenkbare, sårbare, som lett føler urett og gir klar beskjed om dette, som får andre til å gå på tå rundt dem, som manipulerer andre med sitt drama, ved at ingen orker å si mot dem. Hvis de får viljen sin får de andre fred. De styrer andres liv med at eneste måte en kan være sammen med dem på er å la dem få viljen sin, som en sur treåring.

Indre kaos 7: DEN SOM MISTER SEG SELV
De som trigges inn i limbo, mister ordene, vet plutselig ikke noe, kan trigges inn i utmattelse eller panikkanfall, en uhyre sårbar og (psykisk) smertefull tilstand som en ikke vet hvordan en kommer seg ut av. Tilstanden kan vare fra noen minutter til flere dager. Dette er noe av det mest smertefulle vi gjør, og vanligvis vil en gjøre det en kan for å unngå slike situasjoner. Innblandingen med andre kan være at en unngår dem (= beskytter seg selv), eller at de som andre uten trygg kjerne projiserer egne uløste følelser over på andre.

Indre kaos 8: DEN «PROFESJONELLE» HJELPEREN
Denne personen søker seg et hjekpeyrke for å bedre forstå seg selv, og ofte for å jobbe for at andre ikke skal møte samme smerte som de selv. Det er to varianter av sammenblanding her: det ene er at alt som er uløst i en selv vil trigges, og en stresser i denne jobben, og noen klandrer da arbeidsgiver for arbeidsforholdene. Den andre varianten er at en projiserer sitt eget over på de en skal hjelpe, enten i form av at en ser egne følelser i den hjelpetrengende eller at en søker å gi dem de løsninger som kanskje ville passet i eget liv. En profesjonell hjelper vet hvem en selv er, en er ikke usikker. En kjenner egne følelser, og vet at om en trigges, noe som kan skje alle, må en selv ta tak i dette. En person meg eget indre kaos kan ikke hjelpe andre med indre kaos å finne orden og ro.

Det de som mangler en trygg kjerne har felles er at de er usikre på hvem en selv er. OG en finner ikke ut dette før en forankrer egne energier i kroppen. Siden en ikke vet hvilken indre stemme som er en selv, (sjelen eller overlevedelen/ego), avvises begge stemmene. Eller en tror ego er den en er, og en avviser sjelen. Dette gjør at en gjentar det vanskelige i det uendelige.

De som mangler trygg kjerne saboterer seg selv. Noen av sabotørene er åpenbare, som å snakke seg ned, og å kritisere seg selv, dømme seg selv. Det eg imidlertid er mer oppmerksom på den siste tiden er de » fortrengte sabotørene». De er ofte så subtile, at vi blir kun klar over dem gjennom dypere arbeider.

Det er her gullet med Systemisk Samtale (konstellasjoner) kommer inn, fordi dette kan avdekke skjulte dynamikker. Og uten at vi ser og forstår hvorden en saboterer for seg selv, kan en ikke endre dette. Ingen kan endre det de ikke vet, det de ikke forstår. Vi må inn i den fortrengte delen i psyken for å hente frem det en trenger å transformere.

I tillegg har ulike mennesker oppleved ulike former for traumer, og det er ulike følelser som er fortrengt. Å KOMME PÅ PLASS I SEG SELV HANDLER OM Å TÅLE FØLELSER I KROPPEN. Når en kan dette, er følelser ikke farlig lenger. Først når en har fått integrert noen følelser i kroppen (av de ubehagelige), forstår en innenfra hvordan dette virker og at DET ER MULIG å integrere alle følelser om en tar en om gangen.

Det er ikke metoden, mens ens egen psyke som avgjør hvor mange timer en trenger for å få løst det en søker hjelp for. Det er kun en trygg og åpen kropp som gjør endring mulig. Denne tilstanden skapes i relasjon.

Trygg kjerne modell viser at vi skaper en trygg kjerne ut fra egne erfaringer.
Blått felt – den vi er når vi søker hjelp.
Grønt felt – terapeutens ansvar, å medvirke til en trygg situasjon.
Mellom blå – dette er den transformasjon som skjer gjennom samtalen, innsikter, aha `ene
Lys blå – noen innsikter må praktiseres for å integreres
Blått landskap – her er innsikten integrert og en del av ens trygge kjerne.

All terapi som ikke tar deg til det en trenger å transformere vil ikke hjelpe. Det eneste som hjelper er å løse den floke som skaper de vansker en vil fri seg selv fra. Tenk 2-3 år frem, hvis du i løpet av denne perioden løser de floker som skaper vansker i livet ditt – hvor mange år vil du da ha glede av dette?

Eg møtte veggen i 2006, og jobbet iherdig med meg selv de neste 3-4 årene. Har nå hatt 14 år meg god helse. For meg var investeringen i meg selv verdt hver krone.

Her er lenke til booking siden vår om du ønsker å bestille time til samtale eller workshop.

Veavågen den 20 april 2024.
Hildur Vea, PhD og traumeterapeut.

Generasjonstraumer

Et av kjennetegnene på traumer er at vi gjentar deler av dem. Dette gjør vi ubevisst for å forløse de følelser som vi har fortrengt. Når vi gjentar deler av traumer setter vi oss selv, ubevisst, i situasjoner som trigger de følelser som er fortrengt. En nøkkelforståelse for å forløse traumer, er derfor når noe vanskelig skjer, å spørre seg selv, har jeg eller NOEN I MIN FAMILIE opplevd hendelser hvor disse følelser var naturlige. Når jeg startet med å bruke denne teknikken, for ca 30 år siden, var det vanligvis nok å forstå hvilken hendelse som følelsene passet inn med for at de vanskelige følelsene løste seg opp.

Vår livshistorie starter før vi er unnfanget. Som et ubefrukta egg deler vi historien til vår mor og vår bestemor. Så før vi ble født er det spor i oss som tilhører våre forfedre. Vi arver også traumer fra fedre. Men siden sperm utvikles hele tiden, kan vi her arve traumereaksjoner helt opptil vi blir befruktet.

Arbeidet til Bert Hellinger viste oss at uforløste traumer søker å forløses. Og dersom den som eier traumefølelsene fortrenger dem, vil vanligvis et yngre familiemedlem plukke opp denne skjebnen.

Det som arves er å forløse de uforløste følelsene. Det kan derfor være ulike situasjoner som en er innviklet med. Eksempler på slike kan være en bestemor som mister et barn og som ikke sørger over dette tapet. Et barnabarn kan da utvikle svangerskapsdepresjon, og oppleve samme triste følelser etter fødselen som hennes bestemor fortrengte. Et annet mer alvor eksempel er barn som sier de vil dø. Slike barn kan være innviklet med en annen person i familien som enten har tanker om å ta livet sitt, eller som tok livet sitt.

Det er mange ulike sykdommer og skjebner som en kan bli innviklet med. Typiske tegn på innvikling er at en verken forstår eller kommer ut av problemene uansett hva en gjør. En må derfor alltid forløse innviklingen før en kan forløse egne følelser. Et annet tegn på innvikling er at en sier setninger som kan ha en dobbel betydning. Den som sier setninger merker ikke unormalt, men en trenet terapuet fanger den doble betydningen som uttrykkes. Slike setninger skrives ned sammen med de reaksjoner som en ønsker å forløse seg fra. Og tilsammen blir de ledetråder til det generasjonstraume som trenger å forløses.

Ingen merker av seg selv at en er bærer av et generasjonstraume. Det en merker er effekten av dem. Innviklinger kan være følelser, tilstander, skjebner, avhengigheter, svik, med mere. Når en er fanget i et generasjonstraume virker dette på samme måte som når en er trigget, en mister noe av kontrollen i eget liv. Innviklinger (og triggere), varer til vi løser dem opp. Og dette må vi gjøre selv. Det nytter verken å trene, spise sundt, ta operasjon eller spise medisin. Eneste som nytter er å forstå seg selv, ha medfølelse med den skjebne som den en er innviklet med har hatt, som var for vanskelig for dem å bære alene.

Et av de rare fenomen med generasjonstraumer er at symptomer og problemer er sterkere for hver generasjon som er innviklet. Dette betyr at oldebarn vil kjenne sterkere symptomer enn barnebarn. For mange er dette med genrasjonstraumer vanskelig å forstå. En vanlig misforståelse er at en tror en må ha kjent den en er innviklet med, at en må hatt fysisk kontakt. Dette er imidlertid ikke nødvendig, en kan være innviklet med personer som er døde før en selv ble født.

Når vi løser generasjonstraumer, skjer dette energetisk. Vi merker at energien faller til ro når den informasjon som har vært fortrengt får komme frem i lyset. I en konstellasjon med representanter skjer det vanligvis slik at alle representantene på en gang kjenner et skifte i energien.

Generasjonstraumer virker på alle personer som er involvert i dem. Derfor er det ikke uvanlig at dersom en person løser opp et generasjonstraume, så kan virkningen både gå opp og ned i familiesystemet. Både egne foreldre og egne barn kan kjenne på positiv effekt.

Her er en kort fim, 30 min, som forklarer generasjonstraumer: Mark Wolynn: it didn`t start with you.

KUN SANNHET SETTER OSS FRI.

Veavågen den 9. april 2024.

Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut.

Finnes demoner?

Første gang eg hørte om demoner var på bedehuset på Vea. Det ble da lest fra Bibelen. Dette skjedde for mer enn 50 år siden. Den forstod eg ikke hva demoner var, men eg forstod at dette var noe eg måtte passe meg for.

Innenfor psykisk helse snakkes det ikke om demoner. Kun noen ytterst få snakker om healing av negative spirits. De fleste lærebøker om å fjerne fremmede spirits er gamle.

Noen mennesker tror ikke på demoner.
Noen tror ikke på energier.
Noen avviser all metafysikk.
Heldigvis er vi alle er fri til å tenke og tro hva vi vil.
De fleste av oss, tror bare det vi har erfart.
Gliippen som kan skje, er at vi selv kan stenge for en innsikt, og etterpå hevde at det kan ikke være slik, fordi vi har aldri erfart dette selv.

Det som har vært mitt eget kompass i årene etter at eg møtte veggen i 2006, er at kroppens reaksjoner viser meg sannhet.
Når sannhet uttrykkes med ord (både mine og andres) kan kroppen bekrefte dette. Det er litt ulikt for ulike personer hvordan dette skjer, men i min kropp er det varme, spontane bevegelser, hårene reiser seg, frysninger eller at lukka øyne åpnes av seg selv.
Når eg forstår sannhet i forhold til hva eg opplever, forstår mine egne følelser, faller kroppen til ro. Da er det ingen spenning igjen i kroppen fra følelsene.
Når eg lever min sannhet er eg full av energi, og eg er gla for stupide ting som et glass vann eller at det er morgen.

Eg ble kjent med tema at vi kan være bærer av energier som ikke er våre egne i 2011. Den gang syntes eg dette var helt sprøtt. Villeste eg hadde hørt. Men åpen og nysgjerrig som eg er, bestemte eg meg for å lære mer om dette før eg avviste det.

Tema eg satte meg inn i, i 2011, var generasjonstraumer (epigenetikk). Det at vi kan arve sykdommer, skjebner, uløste følelser, problemer og avhengigheter som tilhører våre forfedre. Å være bærer av en annes skjebne (energi) er en form for å bære andres spirit. Dette er en ubevisst prosess. En merker ikke at en gjør dette, en merker kun effekten av at en gjør det. Og en merker effekten når spirit er løst fra en selv.

Vanligvis er det nok at en er oppmerksom på at en er bærer av andres energi, for at den skal slippe taket den har på personen. Systemisk samtale (konstellasjoner som metode), er en av metodene som er gode til å avsløre skjulte dynamikker i psyken.

Siden 2011 har eg med ujevne mellomrom dukket ned å tema ondskap og mørke energier fra et fagperspektiv. Dette har ledet meg til forfattere som Bert Hellinger, Are Thoresen, William Baldwin, Paul Levy, John Mace og Robert Temple.

Bert Hellinger som startet med familiekonstellasjoner, har vist oss at vi kan være bærer av uløste følelser og problemer fra forfedre. Dette er mye vanligere enn de fleste er klar over. Og innimellom er klienter bærere av slike energier.

Are Thoresen er norsk klarsynt veterinær, han er Rudolf Steiner inspirert, og han forklarer demoner som energier i oss som gjør oss syke. Steiner sa det var tre typer mørke energier:
1) Luciferiske energier – lurer oss til å tro noe som ikke er sant.
2) Ahrimanske energier er knyttet til fysisk sykdom og
3) Azuriske energier angriper sjelen/viljen vår. Tar kraften vår med andre ord.

William Baldwin er en tannlege, som forholder seg til alle former for mørke energier. Han sier at et menneske kan ha veldig mange slike energier i seg. Og da snakker vi mer enn 20. Baldwin skriver både om demoner, og om døde spirits. Han sier at for å løse oss fra dem, må vi ofte snakke med dem først. De gode energier er sanne, og de aksepterer at de ikke kan være i andres kropp mot deres vilje. Dette er en universell lov. Negative energier har ingen respekt for andres kropp/sjel. Og de kan være vanskelige å ta ut.

Paul Levi har et mer samfunnsperspektiv på mørke energier. Han beskriver hvordan vi som samfunn er styrt av narsissime. Denne energien som han kaller Wetiko kan ødelgge menneskers liv, så lenge den får være uforstyrret. Når vi avslører mørke energier, mister de sin kraft. De har kun kraft så lenge de får operere utenfor vår bevissthet.

John Mace sier at vi som mennesker er spirits med en fysisk kropp. Som menneske består vi av ulike roller eller identiteter. Han sier videre at våre identiteter kan deles inn i to grupper: Positive og negative. De positive identiteter er de som styrker liv, opprettholder liv. De negative identiteter er de som svekker liv, ødelegger for oss.

De positive skaper vi selv bevisst. De negative skapes eller oppstår når vi er opprørt over noe som skjer mot vår vilje. Dette vekker en motstand i oss, og ofte vil vi lagre følelseene knyttet til slike hendelser i vår underbevissthet. Slike fortrengte følelser kommer til uttrykk i vår hverdag som mønstre, tanker og hanldinger som svekker oss. Fordi ingen av oss vil i utgangspunktet gjøre noe som svekker oss selv. Mace sitt budskap er at det vi selv skaper, kan vi selv skape om. Vi gjør dette med å bli bevisst hva vi gjør, fordi negative identiteter skapes av oss selv ubevisst. Mace sin metode er god til å rydde opp i det vi selv har skapt.

Robert Temple skriver ikke om gode og negative energier, han forklarer plasma. Plasma er det som omgir oss, et felt fullt av elektroner og protoner. Ofte kalt sort hull og påstått består av ingenting. Vårt plasma er et elektromagnetisk felt. Alt som skapes starter i eteren (en ide/bevissthet), og det er i plasma at selve manifesteringen skjer. Temple snakker om plasma entiteter, og at det i plasma kan være ulike former for bevisstheter. Ånder (døde spirits) er plasmavesener slik et forstår det. Fordi energikroppen vår er plasma. Og når et menneske dør, er det ånden (plasmalegemet) som forlater kroppen.

HVA HAR EG LÆRT?
Ordet demon vekker frykt for de fleste, før en forstår hva en demon egentlig er. Ord er aldri farlige. Det som er farlig er alt vi fortrenger og ikke vil forholde oss til.

Demoner kan ha en ekstrem kontrollerende og negativ kontroll over mennesker. Vi kan finne eksempler på dette på lukka avdelinger i fengsler og psykiatriske institusjoner. Men ordet demon kan også brukes om om egne sabotørtanker. Og begrepet sabotørtanker kan de fleste akseptere at de har. Sabotørtanker kan til og med noen ganger brukes som en søt forklaring på ens handlinger, fordi «en er bare slik».

Hva en kaller slike negative energier som kontrollerer mennesker betyr egentlig lite. Pick a choice: demon, sabotørtanke, negativ identitet, plamsa identitet, spirit, ånd. Og for ordens skyld, disse begrepene er ikke identiske. Essensen er at vi som mennesker kan være bærer av deler som ikke er oss.

Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom hva som er en selv og hva som er fake selv. Et tegn som kan hjelpe oss, er at mørke eller fremmede energier har ingen evne til å produsere sin egen energi. De tar energi fra de mennesker hvor de har tatt bolig. Et tegn på en fremmed energi kan derfor være at en tappes for energi.

I psykoterapien snakker vi om overlevedeler. Dette er deler i psyken som vi skaper (ubevisst) for å håndtere en overveldende situasjon. Overlevedeler og sunne deler kan også være vanskelige å skille mellom. En huskeregel her er at i sunne deler bygger vi energi, i overlevedeler tapper vi oss selv for energi.

Det tok litt tid å forstå at også fremmede deler i oss kan ha bevissthet og meninger. Meningen er som regel det som sikrer den overlevelse, at vi ikke oppløser den. Overlevedeler er derfor et begrep som passer godt på slike negative energier som kontrollerer oss, får oss til å tenke tanker og gjøre handlinger som svekker oss.

Ingenting kan eksistere i metafysisk verden uten energi. Og når negative energier kontrollerer oss, kan dette kun skje så lenge vi tillater at dette skjer. For å komme ut av slike situasjoner må en sette seg inn i hva som skjer i en selv. Rett og lett lage en egen liste over følelser og handlinger som en opplever at en ikke har kontroll over selv. Og så ta tak i seg selv, punkt fort punkt på listen sammen med noen som forstår og er trygge på metafysiske energier.

Etter å ha lest en god del om ondskap, spirits og demoner er tema nå blitt mindre viktig for meg. Essensen nå er å beskytte meg mot slike krefter. Kreftene vil alltid være der, og de vil angripe i svake øyeblikk. Svake øyeblikk er når en ikke er tilstede i egen kropp. Rusa blir ofte trukket frem som et eksempel. Andre eksempler er de stoff folk tar for å åpne opp for den spirituelle verden. Eg bruker ikke slike stoff selv, men det advares om at i starten oppleves det bare positivt, og at det plutselig snur og at det da kan være vanskelig å bli fri igjen.

Energiangrep er merkelige, har opplevd det to ganger, og faktisk på samme sted. Glemte selvsagt at det hadde skjedd første gang (lol). Første angrep opplevdes som akutt spysyke. Eg var på reise, og kastet heldigvis ikke opp. (Dette var ikke den uheldige dagen eg var på reise til Kristiansand – for de som husker den turen). Ubehaget kom som kastet på meg, og det tok en times tid før eg forstod at det var et energiangrep og at en kunne bruke metoder for å løse det fra meg. Andre gang eg opplevde energiangrep fikk store smerter i hoftene. Igjen på reise og eg forklarte meg selv med at dette trolig var dårlige sko, og dra på koffert over rullestener (klirr klirr klirr). Men så forstod eg at det var energiangrep. Litt heftigere denne gangen, brukte faktisk nesten to timer på å fri meg fra det. Når energien var løst fra meg var smerten i hoften borte, like brått som den kom.

At en kan bære andres energier ubevisst og at dette kan ha store utfordringer for helsen opplevde eg noen år tilbake. Eg var på en regresjonsbehandling (gå tilbake til tidligere liv). Terapeuten min var våken og oppdaget at eg hadde en energi i kroppen som ikke var min. Denne energi gav meg store smerter i en hofte om natten. Smertene var så intense at eg vurderte å slutte som yogalærer, (dette var den gang eg hadde yoga på Balanzen, før plandemien). Terapeuten tok ut energien, hvordan hun gjorde det, husker eg ikke. Men etter den dag forsvant hoftesmerten min.

KONKLUSJON:
De deler av oss selv, følelser eller handlinger som vi opplever at vi mangler kontroll over, er det mulig å gjenvinne kontroll tilbake. Men, det er vi selv som må gjøre det. Alt du velger åp gjøre som ikke stuyrker deg, svekker deg.

Eg sier ikke dette er lett, heller ikke at det er en oppskrift som passer alle. Vi må først forstå oss selv, før vi kan endre det som plager oss. Min erfaring er at systemisk samtale er en god metode når vi skal «lete etter nåla i høystakken». Fordi ofte vet vi bare hvordan noe plager oss, det er skjult for oss hva dette egentlig handler om. Vi er mye oftere plaget av skjulte dynamikker og andres energier enn vi er klar over.

Ofte er det nok å oppdage at en har en fremmed energi i seg, for at den skal løse seg opp. Husk at mange av det som kalles negative energier er noe vi har skapt selv ubevisst, og at vi ved å velge å bli bevisst kan løse oss fra dette.

De vanligste tegn på at en bærer energi som ikke er egen er: smerter, mister energi, en gjør ting som en vet skader en selv på sikt, eller en ikke forstår hvorfor en har de vansker en har, og uansett hva en gjør kommer en ikke ut av det.

Finnes demoner? Alt som finnes, alt som er sannhet er noe vi kan gjenkjenne i våre liv. Det betyr ikke at en selv må ha vært fanget av en demon for å kunne si at en tror på dette. Men ta dette gradvis – kan det være slik at vi kan være fanghet og styrt av energier til forfedre (generasjonstraumer). Mitt svar på dette er JA. Kan det også være slik at en ikke har full kontroll over seg selv, over egne handlinger. Mitt svar på dette er også Ja. Neste trinn er hva skyldes dette og hvordan kommer en ut av det. Det er her teori om demoner (Are Thoresen) eller kollektiv negativ energi (Paul Levi) eller negative identiteter (John Mace) kommer inn.

For meg har det vært oppklarende å lese Are Thoresen, da eg har erfart at mange tror åstander som ikke kan bekreftes av andre forskere, noe eg ser på som Luciferisk påvirkning, og en påvirkning av kollektiv negativ energi. Eg har også erfart at min energi har endret seg positivt med å praktisere Mace metoden, som er en metode som nøytraliserer energien i fortrengte følelser.

Den beste beskyttelse mot luciferiske krefter – de krefter som vil lure deg til å tro på noe som ikke er sant, er å leve egen sannhet. Lære deg å gjenkjenne sannhet basert på kroppens reaksjoner. Her har du en øvelse du kan gjøre for å komme i gang å lære deg hva som er din kropps sannhet.

Tenk på noe som du ikke vil fortelle noen.
Tenk så at du skal fortelle noen dette likevel, og kjenn hva som skjer med pusten din.
Etterpå tenker du at du skal fortelle noen hva du spiste til frokost i dag. Kjenn hvordan pusten din da er. For de fleste vil sannhet og det som gjør en trygg gjøre at en puster åpent og fritt. Når det er usannhet eller noe som gjør en utrrygg eller noe en ikke vil, påvirkes pusten på en negativ måte.

KUN SANNHET KAN SETTE DEG FRI.
VI MÅ GJØRE DET ALENE, MEN VI KAN IKKE GJØRE DET ALENE.
DE FLOKER VI SELV HAR SKAPT, KAN IKKE ANDRE LØSE OPP I, DET MÅ VI GJØRE SELV.

Her er lenke til Sofia senterets booking side.

Veavågen den 4. April 2024.
Hildur Vea, PhD og traumeterapeut.

Kilder:
Bert Hellinger, han skriver om generasjonstraumer i de nesten allle bøkene.
Are Thoresen: Transforming demons 2021, Spiritual translocation 2019,
Paul Levy: Dispelling Wetiko 2013 – denne boken er et must, og Undreaming wetiko 2023
William Baldwin, 1992/2012: Spirit releasement therapy
John Mace, 2018, Causism
Robert Temple:2022, A new science of heaven.

Min egen bok er det fortsatt mulig å få kjøpt hos meg. Her står ikke noe om demoner, men en del om generasjonstraumer. Boken kom i 2020 og heter: Å lande i seg selv. Fra traume til livskraft. Vi endres når vi lever sannheten. En bok om utvikling av egen bevissthet. Koster 350,- (+ porto om den må sendes, ca 100 kr).

Dypdukk om sabotørene våre

Sabotørene våre er deler av oss som holder oss tilbake, som hindrer oss i gjøre det vi lengter etter å gjøre. Det er mange fellestrekk mellom fortrengte følelser og sabottørene. Fordi fortrengte følelser skaper overlevedeler, som er deler i oss som hindrer oss i å erkjenne egne erfaringer. Overlevedeler gjør at vi benekter og fortrenger egen sannhet. Og skal en forløse slike sabotører må en fjerne årsaken til dem. Det vi forløser er en kroppslig prosess. Å bare jobbe med tankene er ikke nok. Det er ofte i kroppen plagene som det uforløste skaper, sitter. Som uro, smerter og spenninger. Disse løser seg opp når vi forløser våre floker kroppslig.

Triggere er ofte en indikasjon på at en bærer på fortrengte følelser. Eller lever en usannhet. Noen trigges i sinne, andre til frustrasjon, andre til utmattelse eller tristhet. Variasjon er stor. Søk hjelp – floker som oppstår i relasjoner, løses lettest og best i trygge relasjoner.

Andre sabotører sitter enda dypere. De kan være programmeringer som vi har etablert. Det å tro på noe som er en usannhet er en form for sabotør. Den vanligste form for programmeringsfeil er at vi tar opp i oss måter å tenke og leve på, som passer for andre, men ikke for oss selv. Slike programmeringer kan være vanskelig å oppdage, dersom måten å tenke på er normal i samfunnet.

Emosjonel umodne foreldre

Det tredje dypeste laget som styrer våre sabotører er våre egne erfaringer. Noen av oss vokser opp med emosjonelt umodne foreldre. Noen har foreldre som skylder alt som skjer på ungene, og ungene vokser opp med en følelser av at det er noe galt med meg. Men slik sabotører kan også være at dersom en har opplevd at tillit til andre mennesker er brutt, så kan en mangle tillit i nåværende relasjoner. En kan også mange tillit til egen kraft, av den grunn at en mangler erfaring for at en har denne kraft i seg.

De fleste mennesker tror (kun) det en har erfart, og dersom en har vokst opp med en følelse av at en selv var verdiløs, at en ble tatt for gitt, at en fikk kjeft når en forsøkte å gjøre noe, kan slike erfaringer skape deler i oss som sier ikke prøv å gjøre det, det er ikke for deg. Disse delene er der for å beskytte oss, og de oppstod i en tid da dette var nødvendig. Når den tiden er over, vil de samme delene fremstå som sabotører.

Eg ble for alvor opptatt av sabottørene i vår psyke høsten 2023. Da opplevde flere ganger i konstellasjoner at flotte oppegående mennesker søkte hjelp fordi de ville hjelpe seg selv, og samtidig saboterte de for seg selv. Eg observerte også at det var vanskelig å forholde seg til at at de sabotørte for seg selv. Å forstå at det var de selv, og ikke andre, (som foreldre og overgripere), som var knuten de stod fast i, var nesten ikke til å fatte. Fordi det var også og samtidig sterke deler som ville hjelpe dem ut av egne plager.

Noen barn vokser opp med foreldre som er emosjonelt umodne og av den grunn kaotiske i sin væremåte mot egne barn. Siden alle barn tar opp i seg foreldres psyke de første 6-7 leveår, blir en god dose kaos integrert om en har emosjonelt umodne foreldre. I praksis betyr dette at en mangler redskaper til å forholde seg til livets normale hendelser. Ubalansen som oppstår er for noen at de blir overfølsomme, og satt ut av egne følelser hele tiden. Andre igjen stenger helt av for følelser, og blir handlingsorienterte. De har som regel noe på gang hele tiden. Begge grupper mangler evne til å bare være, til å finne den indre roen.

Uansett hva vi har opplevd er våre følelser våre egne, og det er vi selv som må forløse dem. Våre programmeringer er også våre egne, og vi må selv endre disse. For at vi skal forstå oss selv bedre, vil eg ta med litt kunnskap om emosjonel umodne foreldre. Dette er foreldre som ikke evne å gi barna sine den støtte barnet trenger for å utvikle seg til emosjonelt sunne voksne mennesker. Lindsay C. Gibson, 2015, deler emosjonelt umodne foreldre inn i fire grupper:

1. Emosjonelle foreldre. Dette er foreldre som overinvolverer seg, ofte med egne bekymringer, og som forventer at egne følelser skal kontrolleres med at andre ikke gjør noe som kan bekymre dem. De er ofte sårbare og krenkbare, og andre må ofte gå tilpasse seg (= gi opp seg selv) når de er sammen.

2. Handlingsorienterte foreldre. De kan være tvangsmessig målretta og alltid travle. De søker det perfekte både for seg selv og egne barn. De er kontrollerende og manipuleren, og det er vanskelig for deres barn å finne støtte for den de egentlig er, samt å få ta egne valg. Foreldres perfeksjonisme overstyrer.

3. Passive foreldre. Dette er den konflikt sky varianten, som holder seg passiv i bakgrunnen uansett hva som skjer. De kan være så passive at de ikke griper inn dersom barna utsettes for vold og overgrep, fordi de ser den andre veien. De bagatelliserer andres problemer.

4. Avvisende foreldre. Dette er foreldre som ikke tåler emosjonell nærhet, og som ikke ønsker at deres barn skal bry dem. Deres toleranse for andres behov er lik null, og de kan ikke snakke vanlig med egne barn. Deres interasjoner er å snakke til og ikke med, (gi kommandoer), eller isolere seg selv fra andre. De tåler lite før de trigges. De viser vanligvis liten interesse for egen familie. De foretrekker å få være alene og gjøre sine egne ting.

Husk at alle fire modellene er mønstre som oppstår hos foreldre fordi de ikke har løst opp i egen floker. Vi snakker derfor om generasjonstraumer. Hadde foreldrene fått den emosjonelle støtte de trengte som barn, hadde de ikke utviklet overlevestrategiene.

Min historie

Eg har selv vokst opp med passive avvisende foreldre. Siden det var få grenser og nesten ingen samhandling i barndommen, tok det lang tid for meg å forstå at mine spenninger og min uro handlet om akkurat dette, en lengsel etter omsorg og ivaretakelse. Når en forstår hva en har erfart, åpner det seg en mulighet for å heale dette. For meg tok det lang tid å skifte fokus fra foreldres behov til mine egne behov. En av programmeringene var akkurat dette, at siden ingen så MEG, så eg heller ikke meg selv. Eg så alle andre, ble en pleaser.

En annen programmering var at alt var min feil. Og eg kom ikke ut av denne floken før eg forstod at eg var fanget i offer – overgriper dynamikk med begge foreldre. Dette betydde i praksis at det var helt nytteløst å snakke med dem om noe som helst som var utfordrende for meg. Hadde eg det vanskelig, ble dette omgjort til noe som smertet dem mer enn meg, da dette trigges deres skam. Som barn hadde eg ingen mulighet til å forstå disse dynamikkene. Den enste forklaring eg da hadde var at eg selv var feil.

Det har vært tre lag med sabotører å forløse i egen psyke. Disse lagene er:
1. Fortrengte følelser
2. Programmeringer som var usanne
3. Kaotisk grums, tilstander som utvikles over tid når en mangler støtte og omsorg.

Det er egne følelser og mine programmeringer i forhold til egne erfaringer som er løsningen når en vil ut av de kroppslige plager som emosjonell omsorgssvikt gir. Vi trenger informasjon om hvordan foreldre var og hva de har gjort. Men vi kan snakke oss bort fra oss selv om vi fokuserer for mye på den urett vi har erfart. Faren her er å bli et offer, da et offer er en avmaktsposisjon. Den healende posisjon er den voksne som tar ansvar for å heale den smerte en opplevde i barndommen.

For meg har det vært hjelp å se det store bildet. At eg kom hit for å lære noe, utvikle min bevissthet, og siden eg fikk null hjelp til å utvikle en trygg kjerne som barn, ble dette en stor floke, men mange følgefeil, i min psyke. Flokene i vår psyke er som en motor vi aldri kan skru av. Det er en kraft i sjelen vår som søker balanse. Og for meg har denne floken pushet meg til å finne frem til en trygg kjerne i meg selv som voksen. Og eg er i dag glad for den styrken som denne reisen har gitt meg.

Noe som ofte trigges hos klienter som jobber med egne floker er frykten for at de selv kan ha påført egne barn psykiske sår, noe en mest sannsynlig har gjort, fordi det er slik generasjonstraumer virker. Den gode nyhet er at om en tar tak i egne floker, kan en stoppe strømmen av generasjoners uløste floker. Når generasjonsfloker løses, kan de virke begge veier i generasjonene, både ens egne foreldre og egne barn kan få det bedre.

På Sofia Senteret tilbyr vi samtaler og workshop for de som søker hjelp til å forløse fortrengte følelser, endre programmeringer eller tilstander som saboterer for oss. Velkommen. Her en lenke til booking.

Veavågen den 27. mars 2024.
Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut.