I den siste tiden har lokalavisen hatt flere artikler om stort arbeidspress hos lærere, førskolelærere og helsepersonell. Mange går på jobb selv om de er syke, da de vet at det mest sannsynlig ikke vil være noen vikar som erstatter dem om de er borte. Ansvaret for elever eller pasienter gjør at en strekker seg langt. En liker jobben sin, men makter ikke arbeidspresset.
Innimellom møter jeg disse menneskene på terapirommet. Erfaringen herfra er at de som sliter med stress og utmattelse stever både med forhold på jobben, men også med ting i seg selv. Ofte er det slik at jobben trigger det som er uløst i en selv. Kanskje er det ikke tilfeldig at en velger å jobbe med mennesker. Mange sier at de valgte et slikt yrke for å gi barn eller pasienter bedre erfaringer enn de selv hadde. Dette er en fin holdning, men kan være vanskelig å leve, dersom en ikke har forløst sine egne traumer.
Jeg har selv vært en av de som slet så mye i hverdagens krav at jeg ble syk av det. Først trodde jeg at dette var urimeligheter på jobb som jeg ikke taklet lenger. Men reisen med å bli frisk viste meg noe annet. Det jeg egentlig slet mest med var barndomstraumer og ekteskapet, ikke masete unger og jobbens krav. Jeg ble sliten på jobben, fordi situasjoner her trigget det som var uløst i meg selv. Jeg forstod ikke dette, fordi jeg trodde jeg jobbet med meg selv, og hadde allerede gjort dette i 20 år (fra 25 – 45 år). Det jeg ikke forstod den gang, var at all endring som bare skjer i venstre hjernebevisstheten, skaper ingen varig endring eller fred. Det jeg egentlig hadde holdt på med var å skifte mestringsmåter, som er overlevestrategier. Det var først når livet raste totalt, og jeg ikke var i stand til å jobbe på et år, at jeg forstod at jeg måtte endre rotårsaken, om jeg ville ha helse og livet mitt tilbake.
Jeg har i dag gått veien fra uhelse til helse. Valget jeg tok var å leve sannhet. Sannhet setter fri. I forhold til personlige traumer, vil fortrengte følelser løse seg opp når de erkjennes og aksepteres, slik at energien fra følelsen kan flyte fritt i kroppen. Med andre følelser må integreres i kroppen for å bli fri. Når en tar en slik reise, løse opp i egne floker og leve sannhet, vil en etter hvert forstå meningen med eget liv, og hva eget livsoppdrag er. Vi er født for å lære noe, utvikle noe i oss selv, og å gjøre noe for andre. Det er kun vi selv som kan finne ut hva dette er, det kommer innenfra når en er klar for å leve ut dette oppdraget.
Ved å forløse egne sabotører, og å leve egen sannhet i samsvar med det ens livsopdrag er, vil en erfare at en har nok energi, nok penger, mening i livet, og en kan kjenne på en indre fred og harmoni. For å lykkes må en knekke noen indre koder, en må forstå forskjell mellom høyre og venstre hjernebevissthet. Dette betyr i praksis å forstå forskjell når en lever i samsvar med sitt ego og når en lever i samsvar med sin sjel. Når en blir kjent med høyre hjernebevisstheten og sjelen, vil en erfare at ego og sjel smelter sammen til en kraft, og en får et fokus, en tanke, en stemme i hodet. En er da ikke lenger plaget av det indre stress, eller den tvil som oppstår når en tenker to motstridende tanker.
Så tilbake til de som er slitne og jobber med mennesker. Det er en vei ut av denne situasjonen, men veien er helt annerledes enn en tror. Fordi
Løsningen handler om å forstå hvorfor en egentlig blir sliten på jobben. Finne rotårsaken og løse denne. Hvis en blir trigget på jobben, er det en annen situasjon enn det som skjer på jobben som må løses.
Min erfaring er at alle våre vansker har en naturlig forklaring. Og at når vi har løst våre floker, vil de vansker flokene skapte løse seg opp. Men, det krever innsats, ofte over tid.
Tittelen på innlegget er hvem har ansvar for hva. Er det samfunnet, er det jobben, er det foreldre og mangler og traumer i oppvekst, eller er det en selv som må ta tak og fikse seg selv. Den eneste løsning er faktisk det siste, fordi de andre alternativene er å sette seg selv i en offerrolle. Å være offer er en makteløs posisjon. En finner ikke den løsning som tilgjengelig.
Jeg har ofte undret meg over hva det er som hindrer oss i å ta tak i oss selv. De svar jeg har funnet er:
– at en er overveldet, og en må ut av overveldelse for å klare å løse egne floker
– at en ubevisst plasserer seg i en offerposisjon, og ser ikke at en kan hjelpe seg selv ut av hengemyra
– at en mangler kontakt med egen spirit (egen vilje), og at en lar hensyn til andre gå foran hensyn til seg selv
– uforløste traumer, morssår og farssår gjør at en lever i overlevelse, istedenfor å leve, og at en da ubevisst tar de valg som ikke gir ubehag, og som heller ikke løser en fra flokene
– de tips en får fra andre handler om trening, mat, yoga, og slike bra ting. De færreste forstår at de selv kan løse rotårsaken til ens vansker, når har dette som fokus.
Som terapeut og livskunstner er mitt fokus å lære klienter å lytte til seg selv og å gjenkjenne kroppens sannhet. Dette er som å lære alfabetet om en skal lære å lese.
Slik jeg forstår livet nå, er vi her for å finne tilbake til oss selv, og å lære å skape et liv som er godt for oss selv. Det er fullt mulig å jobbe mange timer og ha overskudd når dagen er ferdig, når en står godt i seg selv, og den jobb en har samsvarer med den en er som person og det livsoppdrag en har.
Veavågen den 8. mai 2026
Hildur Vea, PhD
Psykoterapeut og livskunstner.
Hvilken type er du?
En av de som lytter til korte videosnutter 3 min, 5 min, 10 min.
Leser innlegg i sosiale medier.
En som tror på de som lover deg at de har akkurat den teknikk du trenger.
og som viser seg å ikke være en kvikk fiks likevel,
men som likevel hopper på neste tog som heter kvikk fiks til spiritualitet.
Eller
En som har tålmodighet og ro til å gå i dybden.
En som vet at spirituelle innsikter kommer når en er klar for dem.
En som har forstått at en må ha en relasjon til sin veilder, som er dypere enn bare det å få informasjon.
En som forstår at en absorberer informasjon gjennom å være sammen med sin veileder.
Og at denne informasjon går mye dypere enn en kan klare å forstå alene.
En som forstår dybden i ordene, en må gjøre det alene, men en kan ikke gjøre det alene.
Har du en spirituell veileder?
Eller surfer du rundt på lykke og fromme.
Jeg tror vi alle har valgt vår veileder, bevisst eller ubevisst.
Dette er en person vi tilbringer tid sammen med, privat, via bøker eller online.
Hvem er egentlig din spirituelle veileder?
Hvordan fant du vedkommende?
Hva vil du lære fra din veileder?
Hvordan støtter din veilder deg?
Hva må du søke andre steder?
Som leder av Sofia Senteret er jeg en spirituell veileder for noen.
Jeg veilder de som har kommet kortere enn meg selv, på den spirituelle reisen
Det jeg tilbyr er å bli kjent med seg selv, lære å gjenkjenne kroppens sannhet, slik at de kan gjenkjenne eget spirit og sannhet i egne liv. Jeg kaller dette for livskunst. Fordi all spirituell vekst skjer gjennom sannhet og gjennom forløsning av egen smerte.
Ønsker du å bruke meg som veileder?
Bestill samtaleterapi eller kom på workshops.
Jeg har ingen skrevne kontrakter.
Veiledningen varer så lenge begge har utbytte av samhandlingen.
Veavågen 5. mai 2026.
Hildur Vea, PhD
Psykoterapeut og livskunstner.
Som menneske har vi en iboende evne til å skape det liv vi ønsker å leve. Vi kan manifestere. Men vi må da forholde oss til både hvordan vi som menneske fungerer og univsersets lover. Denne evnen må vekkes til liv. Vi må bruke den for å bli kjent med den og finne ut hvordan den fungerer. Det som ofte hindrer oss i å nå våre mål, er indre støy. Så hva er indre støy egentlig?
Indre støy er alt det som tar fokus vekk fra deg selv, og fra det du er her på jorden for å lære, og fra det du ønsker å skape i ditt liv. Indre støy kan være egne uforløse følelser. De oppstår når en overveldes, fordi overveldelse gjør at en ikke klarer å «fordøye» det som skjer. En får da en blokkering i energiflyten, og en vil automatisk skape overlevestrategi, for å håndtere blokkeringer. Problemet er at en overlevestrategi, fungerer helt motsatt av det å forløse en blokkering. Derfor er alle uforløste følelser og overlevestrategier en form for indre støy.
En annen form for indre støy, er at en mangler kontakt med sin egen stemme. Mange opplever at sin egen stemme drukner i andres meninger og plikter en tror en må leve i samsvar med, selv om de krasjer med egne verdier. Det å finne sin egen stemme, er noe av det viktigste vi gjør i dette livet. Dette er vanskelig fordi vi som mennesker har to bevisstheter: høyre og venstre hjerne bevissthet, og de har hver sin kjerne: sjel og ego. Vi må forene disse to, for å finne vår egen stemme. For de fleste betyr dette at en må utvikle kontakt med høyre hjerne bevisstheten, en må bli kjent med egen spirit, før foreningen kan skje. Det å bare ha kontakt med ego, den delen som vil beskytte oss mot alt ubehag, blir for de fleste en form for blokkering., og derav en form for indre støy. Sjelskontakt derimot pusher oss mot vekst og utvikling.
De som mangler kontakt med sin indre stemme, har dette som en del av sitt livsoppdrag. De er født for å finne seg selv, og lære å skape sitt eget liv. For de fleste betyr dette et oppgjør med barndommen i seg selv. En må både forløse følelser og endre programmeringer, dette vi kaller morssår og farssår, eller indre barn arbeid. Denne prosessen er både utfordrende og tidkrevende i starten, men når en har holdt på en stund oppdager en at dette faktisk er nøkkelen til livets magi. Og den idnre fred en finner, er en egentlig ikke villig til å bytte ut med noen.
Indre støy kan også være at en tror på noe som ikke er sant, fordi nesten alle en kjenner tror på det samme. Når en har utviklet kontakt med kroppens sannhet, kan en selv avdekke hva som er sannhet og usannhet. Og dette er viktig, fordi vi kan kun skape noe varig og som gir indre fred og suksess, om vi bygger på sannhet.
Personlig utvikling handler i stor grad om å rense ut indre støy. Den siste form for indre støy jeg tar opp, er det som kalles egregores og pendler. Dette er en rar del av virkeligheten, som de færreste kjenner til og snakker om. En egregore eller en pendel er en kollektiv bevissthet, som er skapt av mennesker som tror på det samme. Den lever sitt eget liv, og forsøker å få så mange tilhengere som mulig. En egregore eller pendel er ikke opptatt av sannhet, bare av å få tilhengere. jo sterkere meninger mennesker har om et tema, jo mer kan en være fanget av en egregore eller pendel. Er du ukjent med hva en egregore eller pendel er, søk opp Mark Stavish (egregore) og Vadim Zeland (pendel) på you tube.
Husk at livskunst ikke handler om å tro på andre, men på oss selv. Vi må derfor ta stilling til en rekke ting, før vi klarer å lande i den vi er. Alle som vil kan klare dette. En må gjøre det alene, men en kan ikke gjøre det alene. Så vær obs på hvilken informasjon du tar inn. Sann informasjon gir deg fred, du lærer noe, du motiveres til å ta tak i deg selv. Det som er nesten sann informasjon, er ofte interessant, en lærer også noe her, men sjelden om seg selv. Derfor blir det i denne sammenheng kategorisert som ytre støy.
Det er kun en selv som kan rense seg selv for indre støy på en varig måte. Og skal du utvikle evnen til å manifestere det liv du ønsker å leve, er det her du begynner. Ellers vil dine blokkeringer, andres meninger, plikter, programmeringer, ditt ego (overlevedeler), illusjoner, egregores og pendler på ulike ditrahere deg og stoppe deg, fra denne livsoppgaven som vi alle har: å finne oss selv og å skape våre egne liv.
Veavågen den 4. mai 2026.
Hildur Vea, PhD
Psykoterapeut og livskunstner.
En dynamikk jeg har observert gjennom mange år er hvor lett det er for mennesker å sympatisere den som fremstiller seg selv som offeret, selv om det er de som begår urett mot andre, og starter problemet. Vi kjenner alle noen som er mestre i å få andres sympati, og som kan slippe unna med det meste. Ofte er dette personer som har laget så mye støy når de ikke får viljen sin, at andre har gitt opp. Om en lar manipulatoren styre, kan de andre ha fred.
Arketypisk er problemet: » den usynlige bråkebøtta».
En person mangler penger, og stjeler 100 kroner.
Den som eier de 100 kronene, sier dette er mine penger, og tar pengene tilbake.
Bråkbøtta vil da gråte foran andre, fordi de mangler penger, og klandre den som tok pengene tilbake.
Når det gjelder penger, som eksempelet foran viser, klarer de fleste å se den som forsøker å manipulere med tårene. Men i hverdagen er dette mønsteret mye mer skjult. Det kan være at den usynlige bråkebøtta:
En annen variant av dette mønsteret, er at en sympatiserer med bråkebøtta, fordi en synes synd på dem, på grunn av den negative oppmerksomhet de får på grunn av sine handlinger. Her er dynamikken helt annerledes, fordi her er det egne uløste følelser som blir trigget. En tenker hvor fælt det ville vært å kjenne på den skam og skyld som bråkebøtta får rettet mot seg, og så fremstiller en seg selv som en medfølelende person, som ikke klander noen.
Min forståelse er at både hat og medfølelse i slike situasjoner ikke gir noen løsning. Det tjener verken den som begikk urett eller den som er det rettmessige offeret. Fordi; å hate bråkebøtta stenger aktiverer bråkebøttas forsvar, og de vil da verken kjenne på skyld og ta ansvar for den urett de har begått. Når mennesker møter bråkebøtta med en medfølende og tilgivende holdning, kan bråkebøtta føle at de ikke trenger rydde opp. Dette løser heller ikke noe. Eneste som kan hjepe bråkebøtta, er at de får hjelp til å ta ansvar for sine handlinger.
En slik hjelp kan være å møte både bråkebøtta og det rettmessige offeret med en nøytral holdning. En dømmer ingen før retten har dømt den, men samtidig tolereres heller ikke den urett bråkebøtta har gjort mot andre. Først når bråkebøtta opplever at han/hun ikke blir forhåndsdømt, kan de tåle å møte sine egne handlinger.
Jeg har sett dette skje gjennom konstellasjoner mange ganger. Personer (representanter) kan da tåle å bli konfrontert med grusomme handlinger, til og med mord, og være i stand til å ta ansvar for det de har gjort. Det er viktig at en konfronteres uten angrep, men med fakta. Fordi angrep gjør at en aktiverer forsvarsmekanismer. Og vårt forsvar har et fokus, sikre at vårt selvbilde ikke svekkes. Bråkebøtta kan derfor lett benekte fakta eller pynte på sannheten, om de er aktivert inn i overlevelse. Det er kun sannhet som setter oss fri. Dette gjelder i våre nære relasjoner, men også i det offentlige rom.
I det siste er det avdekket stor korrupsjon i Norge. Det er våre skattepenger eller våre oljepenger som er brukt på uredelig vis. Siden vi betaler skatt, er vi indirekte en part i dette. Dette berører oss alle på et vis. En av reaksjonene jeg ser når de store avsløringer kommer, er Stokholmsyndromet. Mange klarer ikke ta til seg at personer de har sett opp til er bråkebøtter, og de later som om det som skjer, ikke har skjedd. De jakter på en selfie, som de kan trone med i sosiale setteringer. Andre fremstår som den gode og medfølende person, som kan tilgi det meste. Men som du skjønner når du leser denne refleksjon, er denne reaksjonen kanske like skadelig for en løsning som de som hater bråkebøtta.
Vi trenger oppgjør ved urett. Fordi når en erkjenner sannhet faller energien til ro. Om dette ikke skjer, vil både de berørte parter og deres omgivelser kjenne på ubalansen på ulike måter. Vi kan derfor risikere at barn og barnebarn blir lidende, på grunn av forfedres handlinger. Det er en form for generasjonstraumer, som er skjult for de fleste. Det kalles innvikling når en ubevisst er bærer av skjebnen til en annen person. Min erfaring er at vi må løse oss fra andres energier, før vi klarer å forløse våre egne traumefølelser. Kroppens sannhet, men også andre metoder er gode til å løse mennesker fra innviklinger. Innvikling er en skjult dynamikk, den kan være vanskelig å opppdage, men vanligvis lett å forløse. Det er hjelp, ingen trenger gjennoppleve forfedres synder.
Det å ta et oppgjør ved urett, virker i kroppen på samme måte som sann tilgivelse. Fordi når en erkjenner det som var, slik det var, vil blokkeringen og de problemer den skapte løse seg opp. En føler da ikke lenger på de vanskelige følelser som urett kan skape i oss. Den andre form for tilgivelse, som er å si til andre jeg tilgir deg, uten å ha forløst de vonde følelsene, vil gi en indre konflikt. Når noen sier det kan jeg ikke tilgi, er dette et sant utsagn. Dilemma er imidler tid at så lenge en bærer på e vonde følelsene, er det i egen kropp disse følelsene herjer. Løsningen ut av dette er å forløse egne følelser, uten å si til andre eller seg selv at den urett en opplevde var greit.
Veavågen 3. mai, 2026
Hildur Vea, PhD
Psykoterapeut og livskunstner
Skal en lykkes med å manifestere eget liv, må en både forstå hvordan vi som mennesker fungerer, og hvordan universet fungerer. På Sofia Senteret kaller vi denne kunnskapen for livskunst. Livskunst bygger på metoden kroppens sannhet. Dette betyr at vår kropp faller til ro når sannhet erkjennes. Vi kan derfor bruke vår egen kropp sine reaksjoner som kompass for å sjekke om vi lever vår fulle sannhet, om vi lever ut vårt fulle potensial.
Uten å kjenne til ordet livskunst, startet min opplæring i livskunst når jeg møtte veggen for 20 år siden. Den første store overraskelsen jeg da hadde, var at vår bevissthet var todelt, høyre og venstre hjerne bevisstheten. Og at dette var et tema som var beskrevet «overalt», uten at jeg hadde fått det med meg. Denne innsikt lærte at mye av det jeg trodde, var motsatt av sannheten. Det var et lite sjokk å oppdage at den innebygde feilkilden i meg selv. Jeg var en person som trodde på tankene mine uten å forstå at min venstre hjernebevissthet ikke brydde seg om sannhet, den ville bare beskytte meg mot å kjenne på ubehag. Når jeg forstod hva høyre hjerne bevissthet var, forstod jeg at jeg ikke kjente til denne, og at jeg måtte integrere denne i livet mitt, om jeg ville ut av alle vanskene jeg hadde. Kort sagt betyr det å leve høyre hjerne bevissthet å følge sin egen stemme, lever sin egen sannhet. Og for å klare dette, må enha funnet sin indre stemme.
Min livsoppgave er å heale meg selv, og lære andre det jeg selv lærer. Det å finne min stemme (spirit), har vært en lang reise. Jeg var godt skolert med 8 år med helseutdanning da jeg møtte veggen. Det var et lite å sjokk å ta inn at jeg egentlig ikke kunne så mye utover det å være vennlig, god å lytte. Men det å hjelpe mennesker å bli varig kvitt sine plager, det kunne jeg ikke, da. Reisen med å heale meg selv og lære andre å gjøre det samme har skjedd parallelt. Her er tema jeg måtte lære på ny:
Senere har innsikter poppet opp med jevne mellomrom. Fordi verden er IKKE SLIK VI TROR. Mange mennesker tenker at bare jeg er et godt menneske selv, vil det gå bra med meg. Jeg ble derfor også overrasket når jeg forstod at:
Dette er ikke kunnskap vi trenger ta utdanning for å lære. Fordi konsekvensen av våre handlinger manifesteres i våre liv. Vi kan med andre ord se på våre liv for å sjekke om vi manifesterer det liv vi ønsker. Våre liv viser oss i hvilken grad vi praktiserer livskunst til beste for oss selv.
Som psykoterapeut har jeg brukt kroppens sannhet som en metode når en skal forløse spenninger og blokkeringer. I praksis betyr dette at en søker etter rotårsaken til det som skaper vansker i ens liv. Og denne avdekkes gjennom kroppens reaksjoner ved at problemer løser seg opp.
Min erfaring er at følgende tema er noe av det nyttigste et menneske som vil bli livskunstner kan lære:
Det fine med livskunst er at en selv bestemmer hva en vil lære. En tar selv kontroll også over læreprosessen. En lykkes best om en har et miljø hvor en kan få inspirasjon og støtte, fordi mye av livets essensielle læring skjer i resonas. Dette betyr å være i et miljø som med mennesker som er guidet av sin spirit, som lever sannhet, og som har utviklet de egenskaper en selv ønsker å utvikle i seg selv.
En «klassisk ego felle» for de som ikke lykkes med å hjelpe seg selv, er at de tror de må gjøre det alene. Men heller ikke her er verden slik vi tror, fordi: vi må gjøre det alene, men vi kan ikke gjøre det alene. Spirituell vekst handler om å gå fra skje min vilje (ego) til skje din vilje (vår spirits vilje). Når vi lar oss lede av vår spirit, må vi ofte ut av komfortsonen, fordi sjelen vil ha utvikling og vekst.
Du er velkommen til våre tilbud på Sofia Senteret. Tilbakemeldingene fra flere kunder er at det er først når en starter med å gå på workshop, at en får til dypere endringer. Workshops tilbys ca en gang pr mnd, både online. Her er en oversikt over alle våre tilbud:
Veavågen den 2. mai 2026.
Hildur Vea, Phd
Psykoterapeut og livskunstner, daglig leder av Sofia Senteret
Hva er egentlig mørke? Min forståelse er at mørke er det som tar oss vekk fra oss selv. Det som skader oss. Det som hindrer oss i å leve vår sannhet, hindrer oss i å realisere våre drømmer. Mørke forstått på denne måten kan både være noe vi skaper selv ubevisst, og noe som kommer utenfra og vil ta kontroll over oss.
Noen hevder at mørke alltid er i oss selv. Men teorier om egregores (Mark Stavish) og pendler (Vadim Zeland) viser at mennesker kan la seg fange av tankemønstre som lever sitt eget liv, og som tar energien fra mennesker og kontroll over dem. Vi ser dette skje med noen av de som bruker AI på en måte, hvor de ikke lenger fremstår som en person med egne meninger. Vi kan også fanges av forfedres uløste floker, det som kalles generasjonstraumer. Min erfaring er at vi også kan bære energier som tilhører andre, også personer vi ikke kjenner.
Ordet myndighet betyr å ha lovlig makt til å bestemme. Og et folkestyre basert på demokrati betyr at vi kan velge personer som kan ta avgjørelser på aller vegne. Underforstått i et slikt system er at de da vil ta valg som styrker mennesker, ikke svekker dem. Den korrupsjon som avdekkes i Norge nå, alle løgnene, og alle regler som gjelder for vanlige mennesker, men som ikke gjelder for eliten, er eksempler på handlinger som svekker vårt samfunn, og av den grunn er mørke handlinger. Akkurat nå fremstår deler av våre myndigeter som et mørke. Med andre ord som det motsatte av det som styrker oss.
Skal vi utvikle oss som mennesker og som samfunn, må vi fjerne mørke. Fordi mørke stagnerer oss, stopper oss, hindrer oss i å ta de valg som styrker oss. En taktikk som mørke krefter bruker for å stoppe vår utviling er å skape situasjoner som vekker frykt. Fordi mennesker som er redde (krig, sult, sykdom) er opptatt av å sikre seg at de overlever. Dette er instinkt reaksjoner, ikke fornuft.
Frykt er en følelse. Og følelser er reaksjon på noe vi tenker eller noe som skjer. Frykt er den motsatte følelsen av kjærlighet. Når vi opplever frykt, krymper vi fysisk, vi beskytter oss, vår persepsjon innsnevres, og fokus blir det som kan ta oss ut av frykten. Når vi opplever kjærlighet er av avslappa, utvidet, og åpne for det som er. Mennesker har selv ansvar for å transformere egen frykt til kjærlighet, og på den måten bidra til å skape en bedre verden for seg selv og alle andre.
Min erfaring etter å ha studert tema bevissthet som psykoterapeut siden 2009, og gjenom daglige personlige refleksjoner og prosesser siden jeg møtte veggen i 2006, har gitt meg den forståelse at vi som mennesker er kjærlighet. Når vi fjerner det som stenger for denne kraften, opplever vi indre styrke, mot, klare tanker, glede og mening med livet. Da vet vi hvem vi er og hva vil vil, og hvordan vi kan få dette til,
For å finne denne kjærlighetkraften i oss selv, den kraft som kan endre våre liv, må vi forløse vårt eget mørke. Vårt eget mørke er vanligvis fortrengte følelser. Vi kan gjenkjenne at vi har slike fortrengte følelser gjennom våre vanlige symptomer, at vi trigges eller at vi er stressa, og klarer ikke å finne ro, selv om vi sitter i ro.
Det finnes ingen kvikk fiks her, men det å forstå egne kroppsreaksjoner, hvordan din sjel snakker til deg, er ut fra min erfaring noe av det nyttigste et menneske kan lære. De mennesker som kjenner seg selv, kan løse seg fra det som ikke er deres eget. Det er mye vanligere enn folk flest tror, at vi bærer energier som ikke er våre egne. Det er også mye vanligere enn folk flest tror at vi bærer på uforløste følelser. Dersom vi skal lykkes med å finne kjærlighet i oss selv, må vi selv fjerne det som stenger for oss. Paradokset er at vi må gjøre det alene, samtidig som vi ikke kan gjøre dette alene. Vi trenger både erfaringen og energifrekvensen til de personer som har knekket de koder vi selv ønsker å knekke. Mye av denen læringen læres i resonans, og ikke gjennom ordene andre snakker (bøker, podcaster).
I samfunnet i dag er det veldig mange som tilbyr sine tjenester til å hjelpe andre. Katie Bishop har fem trinn hun bruker for å sjekke om hun kan stole på personer som hevder de er spirituelle[1]. Spirituell betyr i denne sammenheng at de er i kontakt med sin sjel, den delen av oss som kan skille sannhet fra usannhet. Spirit er noe alle har seg, det er allmennmenneskelig. Det er noe helt annet enn religion. Her er Bishops liste:
Still deg selv følgende spørsmål:
Det Bishop her bruker er kroppens sannhet som markør. Hun sjekker informasjon som deles, opp mot egne kroppsreaksjoner. I tillegg til de punkter Bishop nevner, vil jeg ta med noen flere. De er:
Dette siste punktet på listen er litt kinkig. Fordi nesten all ny kunnskap kan gi oss en følelse av å vokse innenfra. Men en må her skille mellom kunnskap som kommer innenfra en selv, og kunnskap en henter utenfor en selv.
Finnes mørke? Mitt svar er ja, og det er både i oss selv og utenfor oss selv. En fallgruve er å bare fokusere på det mørke som avdekkes utenfor oss selv. Dette er så stort at det kan fylle et helt liv ved at det tar fokus vekk fra en selv. Min løsning er å se hva som skjer, ikke lukke øynene. Men samtidig forstå at en kan bekjempe mørke i samfunnet med å jobbe med seg selv.
Det er først når en forløser eget mørke at en forstår hvilken kraft vi har i oss selv. Når vi står i egen kraft, har vi også kraft til å handle i samsvar med egne interesser, vi er ikke lenger styrt av den propaganda eliten serverer, for å opprettholde sine posisjoner. Det er jeg og du, som kan handle nå. Vi kan sammen bygge et samfunn basert på sannhet. Og første trinn for de som vil være med å skape en bedre verden, er å rense mørke i seg selv, og å lære hva som er sannhet og usannhet basert på kroppens reaksjoner. Kroppens sannhet er et gull verktøy for de som vil endre eget liv. Husk at ingen har mer makt over deg enn du tillater dem å ha. og oppgave nummer en er for mange alkkurat nå: å ta tilbake makten og kraften i eget liv. Bli sin egen myndighet.
For å forstå hvilken kraft vi har som menneske, må vi forstå forskjellen mellom makt og kraft. Makt utøver på andre, kraft er en egenskap, som kan brukes til å skape endring som varer. Vi kan ikke endre noe med makt, men med kraft er alt mulig. Som en avslutning på denne refleksjon, vil jeg ta med et sitat fra Gregg Braden (2), som gir håp. Han spør:
How many people are needed to share the experience of peace before it`s mirrored in their worls. The number is Square root of one percent og the population.
Satt inn i en norsk ramme, den 11 februar bor det 5 650 000 mennesker i Norge.
En prosent av dette er: 56 500 mennesker.
Kvadratroten av 56500 er 238 mennesker.
Hvis Braden sitt tenkning rett, er det nok at 238 mennesker utvikler kraft (høy energifrekvens) og bruker denne til beste for alle mennesker for å starte endringen som erstatter mørke med lys. Etisk berører dette oss alle, fordi vi kan ikke lenger sitt på gjerde og peke på andre. Vi kan alle bidra med å øke vår energifrekvens. Historisk har dette skjedd før. I følge Hawkins hadde Gandhi en energifrekvens på 600, og det britiske imperiet rundt 180. Derfor klarte han å jage britene ut av India uten vold.
Lyst å lære mer om deg selv. På Sofiasenteret jobber vi ut fra tre fokus:
1. Forløse rotårsak, den egentlige årsak til våre vansker
2. Lære å gjenkjenne kroppens sannhet – som er menneskets gull verktøy
3. Utvikle en trygg kjerne. Denne utvikler gjennom å transformere egne erfaringer. En trygg kjerne består av integrete egne erfaringer.
Sofia betyr din indre vidsom. Sofia senteret tilbyr samtaler, kurser og workshops.
Veavågen den 11. februar 2026.
Hildur Vea, PhD og livskunstner.
[1] Katie Bishop I samtale med Lee Merritt på rumble. Lyttet til 23. des 2025.
(2) Braden, Gregg, 2008. The spontaneous healing of belieft. Side 48.
Jeg liker å trekke orakelkort om morgenen. Tema for dagens trekk var nyhetene som florerer i media, knyttet til kongehus, politikere og UD ansatte.
Kort 1 var fortiden: Her trakk jeg mektig sjø, med underteksten kaos, sterke krefter og regn.
Kort 2 var nåtid. Her trakk jeg speiling, med underteksten dynamikk, forsvar og læring.
Kort 3 var fremtiden. Her trakk jeg glimt i øyet, med underteksten barnlighet, aksept, raushet.
Kortene er hentet fra Lyset fra Nord, fra Annette Laurenze Sunde. De selges på Sofiasenteret, og på nettsiden Oracles of Norway.
Det som avdekkes er stor korrupsjon, knyttet til hvordan våre skattepenger er brukt, og på den måten angår det alle som betaler skatt .
Fortiden er det lite vi kan gjøre med, og det som har skjedd avdekkes i media og på sosiale medier. For noen er dette nye opplysninger, for andre er det lite overraskende. Mange av oss har visst om korrupsjon i Norge, og opplevd at hver gang det kommer frem slike opplysninger blir de dysset ned som en konspirasjonsteori.
Det kortet som fanger min interesse er kort nummer 2 speiling. Vårt samfunn består av ikke bare av kongehus, politikere og UD ansatte, men det bstår også av meg og deg. Nå er tiden inne til å handle for å skape et samfunn basert på sannhet.
Litt om kartet først: Kartet viser 17 ulike nivåer av bevissthet. Selv om vi kan ha elementer fra ulike nivåer, vil vi ha en grunnfrekvekvens. Denne grunnfrekevns styrer vår persepsjon, det vil si det vi oppfatter i den ytre og indre verden.
Hovedskille går på frekvensen 200. Når en har lavere frekvens enn denne, er en ikke i stand til å skille mellom sannhet og usannhet. Vi ser at under 200 er stolthet/arrogant (175) og apati (50) to av frekvensene. Tegn på disse er benekting av sannhet, og maktesløshet. Når en benekter sannhet, snur en ofte på sannheten, og istedenfor å fokusere på problemet, som er at våre skattepenger har havner i hendene på kriminelle, fokuseres på menneskelige hensyn.
De som bærer på uforløst skam (20), kan lett identifisere seg med de berørte parter som de oppfatter som ofre i denne situasjon. Det interesante her, er hva betyr det å være medmenneskelig? Den sterkeste kraft av det å være menneskelig er frekvensen kjærlighet (600).
For meg er kjærlighet synonymt med sannhet. Det er en frekvens som aksepterer det som er, uten å dømme. I denne situasjon betyr dette at en aksepterer at korrupsjon har skjedd. Dette kan vekke sterke følelser. Og jeg husker tilbake i 2018, når jeg selv «ble våken», da sov jeg ikke på 2 månender fordi det var så niftst å ta inn all den mørke informasjonen. Erfaringen min er at en skal ha et utviklet og sterkt nervesystem for å tåle sannheten som den er. Et svakt nervesystem vil bagatellisere eller benekte det som skjer (kan ikke tro på alt i media, må være medmenneskelig).
Som psykoterapeut gjennom 15 år har jeg møtt ulike former for urett og smertefulle hendelser. Og det er kun en ting som healer: kun sannhet setter oss fri. Når de skyldige kan erkjenne det som har skjedd, setter de både seg selv og ofrene fri. Det som ofte stenger for denne prosessen er fordømmelse.
Jeg ser derfor 2 fallgruver i det som skjer nå. Den ene er at en identifiserer seg med «ofrene», og overser de handlinger som har gjort at deres navn og handlinger er havner i søkelyset. Den måten dette før ofte ble løst på var ved syndebukk mønsteret. Syndebukken ble kalt konspirasjonsteoretiker. Og dette gjør at en kan avise påstander uten å undersøke dem, fordi en kan bare si det er en konspirasjon og en tror ikke på slikt. Situasjonen nå er annerledes. Det som rulles frem av dokumenter gjør at en fremstår som dum om en kaller det som skjer for en konspirasjonsteori. Siden en ikke kan bruke konspirasjon lenger, brukes i denne situasjon det å være medmenneskelig. De involverte parter, beklager offentlig det som har skjedd, uten å innrømme noe som helst, og siden de kan fremstå som positive mennesker, er det lett å glemme handlinger som har skjedd i skjul. Og at den positive væremåten er den taktikk de har brukt som har ført Norge i den situasjon vi er i nå. Fordi nesten alle kjeltringer kan være hyggelige, og de er ofte godt likt av mange.
Den andre fallgruven er at en stopper prosessen med å få sannheten på bordet, med å kollektivt dømme de involverte. Fordømmelse vekker forsvaret hos de involverte, og det blir da mye vanskeligere for dem å legge kortene på bordet. Fordi personlig tror jeg at vårt selvbilde, våre følelser styrer oss mer enn sanne fakta. De berørte parter kan bruke ord som viser at de legge seg flate, men energien som følger ordene kan skurre. Fordi vi kan alle gjenkjenne sannhet gjennom våre kropper om vi åpner for dette. En beklagelse som er en ærlig innrømmelse, inneholder de fakta en beklager. Alt annet er å snakke vekk det som har skjedd.
Så tilbake til Hawkins, og meg og deg, og hva vi kan gjøre i denne situasjon. Essensen i Hawkuns lære er at vi er styrt av den energifrekvens vi har. Så skal vi bygge et samfunn basert på sannhet, starter dette med oss selv. Vi må møte oss selv, for å transformere eget mørke, og på den måten bringe lys og sannhet inn i samfunnet. Fallgruven her er å gjøre som narsissisten, som peker på andre, og tror at bare de har skyld. Skal vi bygge et bedre samfunn, kan vi støtte de som har den politiske ryddejobben nå, med å styrke vår egen energifrekvens.
En av mine tidligere lærere sa en gang at et samfunn får de ledere de fortjener. Om hun har rett, er det kanskje slik at det som nå rulles frem et oppgjør med likegyldighet og godtroenhet. Fordi vi er alle en del av det som skjer, også vi som befinner oss i periferien. Og vi kan alle gjøre noe ved å øke vår energifrekvens. Norge trenger nå mennesker som ser sannhet og tør møte det som skjer, som har et nervesystem som kan tåle følelser uten å overveldes.
Jeg har de siste dagene hørt podcaster om det som skjer. En av dem tok opp det å være en ordrefølger. En ordrefølger har ikke lever i samsvar med egne meninger, fordi en følger ordre, også når dette krasjer med eget syn på noe. Vi så dette skje under pandemien. Vi ser det i dag skje i statlige organer som skole og helsevesen. Jeg møter stadig sykmeldte som merker denne fremmedgjøringen av seg selv på kroppen. De lever et liv styrt av plikter og roller, og den de er som menneske kveles. Noen opplever kvelningen skjer på jobben, andre privat. Det å være ordrefølger en noe som er sterkt integrert i den norske kulturen. Men tjener det oss som menneske? Mitt svar er nei, vi trenger mennesker som tenker selv og er selvstyrte. Henter et sitat fra et innlegg på fb fra veggen til Margit Vea som understøtter dette: Et folk som informeres kan styre seg selv. Et folk som programmeres kan styres av andre.
Jeg legger med en lenke med et intervju med Øystein Steiro, en person som har jobbet i UD, og som forklarer hvordan dette har fungert, fra innsiden. Et intervju som er uten sladder og fordømmelse. Men som er et oppgjør med politiske partier slik de fungerer i dag. Hør og gjør opp din egen mening.
På Sofiasenteret forstås helse som harmoni. Og vi føler harmoni når det er balanse mellom kropp, sjel og sinn. Det er med andre ord ikke nok å bare trene eller spise sunt, en må også skape harmoni i egne følelser. Denne harmoni i følelser oppnår en kun med å løse opp i det som skaper indre uro. Vanligvis er dette fortrengte følelser. Tegn på fortrengte følelser er våre symptomer og plager, våre triggere og vårt stress. Lyst å lære hvordan en kan sette seg selv fri? Velkommen til Sofiasenteret.
Veavågen den 9. feb 2026.
Hildur Vea, PhD.
Sofiasenteret, Karmøy.
Strukturert vann er det samme som energi i kroppen. Når vi har nok sturkturert vann, har vi god helse.
Vann er normalt nøytralt, H2O.
Vann i kroppen skifter form. Dette kalles strukturert vann, eller easy water.
Dette har formelen H3O2. Når vann løses opp i cellen frigis et O molekyl. Dette er energi, og er helt nødvendig for at cellen skal utføre sine funksjoner.
De fleste sykdommer handler fysiologisk om at kroppen celler mangler strukturert vann. Strukturert vann lages med infrarøde stråler. Derfor virker alle PEMF (puls elektro magnetiske felt) apparat, og Itercare frekvens blåser. De hjelper kroppen med å lage strukturert vann, som styrker alle funksjoner i cellen.
Det som svekker kroppens strukturert vann er alle former for toksiner og wifi stråler. Ikke særlig smart å bære mobilen i lommen, f eks. Glyfosat (sprøytemidler) ødelegger det strukturerte vannet. De fleste syntetiske stoffer, inkludert medisiner og vaksiner.
Vi kan også styrke vårt strukturerte vann med å juice salat, med gurkemeie, med sollys og med å jorde oss.
Frekvensblåseren brukes både til å lade vannet, gjøre det strukturert før vi drikker det, og til å strukturere det vann som allerede er i kroppens celler.
Kroppen vår avgir også infra røde stråler. Derfor virker BalanZe metoden, fordi den hjelper med å strukturere vannet i kroppens celler. I tillegg tar vi inn informasjon fra akasha feltet, som også kan hjelpe kunden med å forstå rotårsaken til hva ens plager handler om.
Forskningen til Gerald Pollack samsvarer med forskningen til Jerry Tennant. De har funnet det samme, forskjellen er at de ser dette ut fra litt ulike ståsted. Pollack ut fra å analysere vann, Tennant ut fra å analysere elektrolytter.
Det som skjer når kroppen heler seg, er at den først renser ut de stoffer som skader det strukturert vannet. Derfor får vi en reaksjon som er renselse, dette kan være slim fra lunger eller utslett, diare. Dette er symptomer som ofte oppfattes som sykdom og ikke healing, som det egentlig er.
Veavågen den 6, januar 2024.
Hildur Vea, PhD
Det tema jeg har vært opptatt av i høst er å forstå hvorfor noen mennesker «gjør alt rett» og likevel er «stuck» i forhold til å forløse noen fortrengte følelser.
Fortrengte følelser viser seg som symptomer. Selvsagt kan vi bli syke av mange grunner, men mye oftere enn vi tror handler våre plager om egne fortrengte følelser eller fortrengte traumer i vårt familiesystem. Den gode med å forstå dette, er at vi kan hjelpe oss selv ut fra plagene med å forløse de fortrengte følelsene.
Nå for tiden leser jeg boken til Janina Fisher (2021). Fisher er i likhet med meg selv, opptatt av nervesystem og traumer. Hun utdyper noen ting jeg selv har erfart. En av dem er at vi trenger teori for å forstå oss selv. Når vi får en aha opplevelse, en «åhh er det slik det er», skjer dette i høyre hjernebevisstheten. Det skjer i et område i hjernen som kalles prefrontal cortex, en del som er direkte knyttet til amygdala, det område som styrer følelser. Når prefrontal cortex er aktivert, så dempes amygdala, noe som betyr at overveldelde følelser dempes. Dette er en del av alkymien som skjer når fortrengte følelser forløses, det kan også skje gjennom innsikter. Så liker du å lese bøker, høre podcasts, fortsett med det.
Fortrengte følelser er de følelser som ble fortrengt når vi ble overveldet av følelser (=traumer). Fortrenging av følelser skjer ubevisst og automatisk. Noen ganger ligger fortrengte følelser i dvale i flere år, før de kommer tilbake til bevisstheten. Andre ganger kommer slike følelser frem som vanlige symptomer eller plager. Og dersom de ikke forløses, (rotårsaken forløses), kan de bli en kronisk lidelse.
Alkymi er en kjemisk reaksjon når noe går over fra en form til en annen form. Et eksempel på dette er når en forløser vanskelige følelser, når de endrer form fra uro til ro, fra smerte til velbehag, fra frykt til indre trygghet. De fleste som har jobbet med seg selv over tid, vet at dette ikke er like enkelt alltid. Ofte er det flere en en følelse som må forløses, for at vi skal merke effekt. Og ofte er det flere metoder som må brukes på samme problem for at vi skal merke endring. De som holder ut, og ikke gir opp, vet at svaret kommer til slutt.
I systemisk samtale merkes alkymien med at en endring skjer i energien og i kroppen. Alkymi gir varig endring. Det er denne endring vi søker. Det er denne endring som kalles den kroppslige sannheten. Vanligvis merkes denne fysisk, fordi de vanskelige følelsene uttrykkes gjennom kroppen, og derfor kan en gjenkjenne endringen kroppslig.
Så tilbake til tema, jeg innledet med. Hvorfor blir noen stående fast i et eller flere tema i livet deres, selv om de har «all kunnskap» og «gjør de rette tingene». Et av svarene jeg finner er at de har deler i psyken, deler som oppstod som en følge av traumer, slike deler som kalles indre barn eller overlevedeler. Slike deler er ikke fornuftige, de er mer sta, og vil ofte ha ting på sin måte. Oppgaven de har, er å beskytte personen mot det som en gang var overveldende. Og det er dette som er problemet, en har indre deler (overlevedeler) som hindrer den løsning som det autentiske selv søker. En indre konflikt med andre ord. Denne må løses om en vil bli fri.
Løsningen teknisk er å lære å gjenkjenne de ulike deler i egen psyke. Siden flere av disse delene ligger i underbevisstheten, trenger en metoder som kan hente opp informasjon herfra, for å avdekke slike deler. Systemisk samtale er en slik metode som kan avdekke indre konflikter.
Teknisk betyr traumer at psyken er splitta i 3 deler:
Autentisk selv – en hel del før en erfarte traumer, og den delen som er hel fordi en har integrert traumer i kroppen.
Falskt selv – er den delen som jobber iherdig for å holde borte fra vår bevissthet det som skaper ubehag i oss, som gjør at vi bærer masker, skjuler oss bak fasader, og traumelyver (lyver slik at vi tro det selv for å redde oss ut av et ubehag).
Traumedel – denne inneholder fortrengte følelser eller kroppsminner fra traume (symptomer, plager).
Når vi klarer å gjenkjenne de ulike deler i vår egen psyke, kan vi gjenkjenne når vi opplever en traumedele, eller når vi handler ut fra en del fra det falske selv. Vi kan da forstå at dette er noe som skjer som vi ikke har kontroll over, og at det er noe som må forløses, om vi vil bli fri. en har her et fint tema for et personlig arbeid med trygg kjerne modellen.
Alle som vil kan lære å gjenkjenne de ulike delene i en spalta psyke i seg selv.
Resonnerer dette?
Velkommen til Sofiasenteret.
Kun sannhet setter en fri.
Veavågen den 31. des 2024.
Hildur Vea, PhD og psykoterapeut.
Morssår handler om en smerte som en erfarer som er knyttet til ens egen mor. Det er en smerte vi ofte ønsker å fortrengte istedenfor å forløse, da vi selv også er mødre, og vet at også våre barn kan ha opplevd morssår i forhold til oss.
Morssåret er en smerte som er knyttet til traumer i forhold til egen mor. Det kan både være noe mor sa eller gjorde, eller noe hun ikke sa eller ikke gjorde, som vi hadde trengt. Når en jobber med morssåret ser en ofte at dette har røtter bak i generasjonene. Våre mødre er ofte like rammet av morssåret som vi selv er.
Morssåret kan være en intens smerte. Den handler som andre traumer og å forløse fortrengte følelser. Men den stikker så mye dypere enn dette, fordi vi som barn ble programmert av våre mødre. Og derfor tar det tid å komme tilbake til et autentisk selv gjennom å forløse fortrengte følelser og endre programmeringer.
Jeg har flere brukt år på å forløse mitt morssår. I perioder var relasjon til mamma intens vanskelig. Til slutt fant jeg indre ro. Mamma trigger ikke meg lenger. De følelser det var vanskeligst å forløse, var de følelser som var svært negative og ulogiske.
Mye av min smerte i forhold til mamma, handler om mamma sine traumer, om mamma sitt forhold til sin mor. Og slik kommer generasjonstraumer inn som en viktig del å forløse, når en forløser sitt morssår. Når en ser hvorfor noe har vært slik det var, er det ofte noe som slipper taket i en selv. Mødre er ikke som de er, for å skade egne barn. Når de skader egne barn, når barna vokser opp og er redd mor, (det motsatte av å ha en trygg mor) handler dette om at mor har uløste traumer.
Jeg har forløst mitt morssår uten at mamma har endret seg. All endring har skjedd i meg. Og dette er noe av hemmeligheten med morrsår, (og andre sår/traumer), en har ofte et intens ønske om at den andre skal endre seg eller forstå noe, eller akseptere en som den en er, at en skal bli sett, respektert, føle seg elsket, bli ivaretatt, osv. Det tar tid å innse at det som plager oss (symptomer – problemer) ofte er traumeminner, og at de vil fortsette å komme som ubudne gjester helt til vi har forløst dem.
Siden morssår er traumer som går i generasjoner, er det viktig å ta tak i seg selv. Både for å skape et bedre liv selv, men også for å spare egne barn og barnebarn for den smerte, som en ikke forløste selv. Arbeidet til Bert Hellinger viste at uforløste følelser etter traumer og urett, ikke løste seg opp når noen døde. Slike uferdige hendelser ble plukket opp av et ynge medlem i samme familie, dette som kalles innvikling.
Resonnerer dette? Velkommen til Sofiasenterets tilbud.
Veavågen den 31. des 2024.
Hildur Vea, PhD