Mitt møte med dette tema skjedde for flere år siden. Eg hadde trolig lest noe, og fikk en slags indre «beskjed» (intuisjon) om at eg skulle sette meg inn i dette tema. Min første reaksjon var motstand, dette vil eg ikke. Dette var en onsdagskveld. Torsdag morgen, første klient, en mann, sa: eg tror eg er utsatt for en forbannelse, Hildur. For meg var dette bekreftelse nok på at her er det noe eg skal lære mer om.
William Baldwin sier at spirits kan ta bolig i mennesker på alle tidspunkt mellom fødsel og død. De spør aldri om lov, men som menneske har vi lov å nekte dem tilgang. Ingen har rett å ta bolig i vår krop uten vårt samtykke. Men det er vi selv som må si nei til dem.
Det kan være enkelt å ta ut spirits, og sende dem til lyset. Men noen ganger vil ikke spirits gi slipp. Eg har sett dette skje når den døde sjel er forvirret, vet ikke at de er døde, noe som kan skje når en dør mens en sover eller med en ulykke som skjer plutselig. Sjeler som er redd for hva som vil skje, eller redd for å møte Gud, kan også ha vansker med å gi slipp. En tredje gruppe er de som ikke kan gi slipp før de har fortalt noe, de trenger «vitner» til deres egen skjebne.
Vi er mer «åpne» for å ta inn andre sjeler når vi er sårbare, syke, rusa og når en jobber med døende mennesker. Spirits kan bo i oss uten at vi merker det, men de kan også gi oss de samme plager som de selv hadde. To vanlige tegn er smerter og utmattelse. William Baldwin sier at spirits gamle og spirits med psykiske vansker ofte er trette og forvirra, spirits som dør ungt er ofte sinte og ser etter hevn, og spirits etter døde barn kan være vettskremte og forvirra over det meste.
Selv var eg veldig overrasket da en terapeut under en regresjonstime fant at eg haddde en slik spirits i hofta mi. På den tiden hadde eg så store hoftesmerter hver natt at eg vurderte å slutte som yogalærer. Sjelen som bodde i hofta mi var en ung mann som døde i en motorsykkelulykke, mens eg selv lå på sykehus som barn og opererte hoftene mine. Denne informasjonen kan ikke bekreftes på noen måte objektiv. Men den bekreftelse eg fikk var at hoftesmerten forsvant, og har aldri kommet tilbake etter denne dagen. Dette skjedde før plandemien.
En grunnregel som gjelder for alle fysiske og psykiske vansker vi har er at vil vi løse oss fra vanskene kan dette kun skje om vi løser årsaken. Og hvis årsaken er spirits som har hengt seg på en, nytter det ikke med verken trening eller behandlinga v den fysiske kroppen. Det nytter heller ikke med medisiner eller vanlig psykoterapi. En må bruke andre teknikker.
Som mennesker tror vi det vi erfarer. Og de som tror på at spirits finnes, er vanligvis de som har erfart at de fikk bedre helse når de tok ut slike spirits. Det er ikke alle mennesker som bærer på spirits, men i følge William Baldwin er dette vanligere enn vi tror.
Veavågen den 29 nov 2023.
Hildur Vea, PhD.
Det som skiller det opplyste menneske fra det ikke opplyste menneske er at det opplyste menneske er undrende. Det opplyste menneske har kontakt med sjelen sin, slik at det kan tenke, føle og handle når noe skurrer. Der opplyste menneske stiller kritiske spørsmål når noe hevdes som ikke stemmer med virkeligheten.
De færreste av oss er født undrende, men noen er det. Alt koker ned til hvilken programmering vi fikk i barndommen. Fordi de våre første leveår laster vi inn våre foreldres psyke, og deres måte å tenke på blir vår måte å tenke på. Deres måte å relatere til andre, blir vår måte å relatere til andre. Malen eller strukturen som vi har som grunnlag for å tenke selv, den er lastet det. Dette fungerer nokså likt som når vi har programmer på en datamaskin. Alle vet at en da kun kan operere innenfor de rammer som programmet har.
I motsetning til et datamaskinprogram kan mennesker handle på tvers av sine programmeringer. Vi kan endre våre programmeringene. For å bli voksen og selvstendig, er det nødvendig at vi tar avstand fra alt som er nedlasta fra foreldre en periode, altså programmene våre, slik at de kan nullstilles. Deretter kan vi ta inn igjen de verdir og væremåter som samsvarer med den vi er. Å gjøre denne jobben er å transformere deler av det ubevisste, til å leve mer bevisst.
Et menneske som ikke endrer sine programmer kan fungere som et robotmenneske. Dette skjer når vi handler, uten å reflektere over hva vi gjør. Dette er vanlig for mennesker. Forskning viser at vi handler i samsvar med den ubevisste delen i oss i 95 prosent av det vi gjør. Kun 5 prosent er bevisste handlinger. Hvis dette er situasjonen en lever hele sitt liv, vil en manbgle kontroll over livet. En vil føle en er overlatt til skjebnen, og følelser som avmakt, motløshet, oppgitthet og håpløshet kan styre hverdagen.
Vi har et samlebegrep for denne robottilstanden, og dette er å leve i misnøye. Vi kan gjenkjenne mennesker som er fanget i slike skjulte lenker ved at de spres misnøye rundt seg. Deres persepsjon fanger opp noe som irriterer, noe en må kritisere. Det skal veldig lite til for å trigge mennesker som er fanget i egen misnøye.
Det undrende menneske tar tak i egen misnøye. Det undrer seg over hvorfor det trigges, hvorfor det opplever at dte er noe feil med andre mennesker, feil med myndigheter, feil med måten samfunnet håndterer iulike situasjoner.
Vi må selv ta oss ut av tilstanden å leve som et robotmenneske, og inn i det undrende menneske. Og veien inn hit handler om å ta tak i det en selv erfarer som skurrer. Det undrende menneske undrer seg over de som tenker annerlede, hvorfor velger de å tro på noe helt annet enn selv gjør. Hva skjer egentlig? Robot kan trigges av de som mener annerledes enn dem, men har store vansker med å stille kritiske spørsmål til egen programmering. De åpner derfor sjelden for nye tanker. Det er så sikre på at de har sannheten, og ser derfor ikke behov for å ende noe som helst.
Vi treffer daglig på mennesker styrt av egne programmer (robotmennesker). Vi kaller de firkanta, konservative, rigide. Og det er ikke uvanlig at de som er fastlåste i psyken også blir stive i kroppen. Vi er en helhet. Det er utfordrende å samarbeide med mennesker som er programstyrte, fordi en når ikke inn til dem. En får ikke kontakt. De saboterer endringer uten at de selv forstår at de gjør akkuart dette.
Siden ulikheten mellom de programstyrte mennesker og de undrende mennesker handler om ulike måter å se noe på, forstå noe på, er det så lett å tenke at en kan nå inn til de programstyrte med god informasjon. Selv tror eg dette kun er mulig dersom den programstyrte opplever seg trygg. En må selv ha skrudd av beskyttelsen som stenger ute alt som ikke samsvarer med det de allerede kan. En må selv være åpen for å ta inn nye perspektiv, stille seg undrende til noe.
Så lenge vi er utrygge, er vi ikke åpne. All endring starter med trygghet. Når vi er trygge er vi avslappa og åpne. Dette er reaksjoner som er styrt av nervesystemet. Vi kan derfor ikke si til oss selv at nå er vi trygge. Vi blir trygge sammen med mennesker som ikke dømmer oss. Vi blir trygge når det er ingen agenda om å endre oss eller vurdere oss. Når vi er trygge er vi naturlig undrende.
Veavågen den 29 Nov 2023.
Hildur Vea, PhD
Flere som søker hjelp sier: «nå går det ikke lenger, dette vil eg ut av». Eg vil ha tilbake et vanlig liv. Eg vil lære hvordan en kan hjelpe meg selv tilbake til en hverdag som ikke er styrt av problemer.
Når en vil endre seg selv, er det ofte en varig endring en søker. En vil tilbake til balanse, en vil løse seg fra blokkeringer som hindrer en i å leve slik en ønsker. Men hvordan få dette til?
Det vanskeligste med slike ubalanser eller blokkeringer er vanligvis at vi ikke er klar over dem. Vi trenger oftere hjelp til å avdekke hva som egentlig er problemet, enn til å løse det. Fordi løse egne floker kan vi faktisk kun gjøre selv. Det er kun vi selv som kan kjenne egne følelser på kroppen.
Teoretisk må vi først bli klar over det mønster vi lever som ikke fungerer for oss, før vi kan endre dette. Noen ganger når en ikke er så nøye med å dekke egne behov kan det handle om at en har opplevd at ens egne behov ikke ble dekket når en var barn. I slike situasjoner må en ta et oppgjør med seg selv i forhold til barndommen, for å ivaretar seg selv. Slike oppgjør trenger ikke involvere andre mennesker. Tvert imot vil det å klandre andre ikke føre til noe godt. Det er ens egne følelser som skal aksepteres. Og en må unngå offer feller, da dette er en stuck posisjon, som på sikt tapper en selv for energi.
Å ta et valg om å endre seg selv, har mye kraft. Men en ser ofte at mennesker ikke klarer å ta dette valget før bunnen er nådd. Siste utvei er å bite i det sure eplet. Enten det gjelder skilssmisse, flytte, skifte jobb, eller ta andre grep som smerter i eget liv. Når valget er tatt om å styrke seg selv, leve livet slik en egentlig ønsker å leve det, åpner ofte mulighetene seg. En ser en har mer kraft enn en trodde, det meste er mulig. En ser også nye muligheter, som var skjult tidligere. Det er noe i ordtaket om at en dør må lukkes, før en ny åpner seg.
Veavågen den 18. okt 2023.
Hildur Vea, PhD
For å forstå hvordan manifestasjon fungerer brukes metaforen å bygge hus. Det som er enkelt når en vil bygge et hus, er å gå til en butikk og handle inn sag, spiker, hammer og annet verktøy som en trenger. På samme måte er verktøyet innenfor meditasjon vår egen tanke. Vi må lære å bruke vår egen tanke, dette er verktøyet, og kanskje den enkle delen.
Men skal det bli hus trenger en mer enn hammer og spiker. En trenger blant annet en tegninger. Overført til manifestasjon er dette prosessen hvor lærer å forstå hvordan vi som menneske fungerer. Skal vi bruke vår tanke for å manifestere, må vi kjenne forskjell på høyre og venstre hjerne bevissthets tankene, ellers er det fort gjort å trø feil her.
Vi må også forstå hvordan vi som menneske fungerer. Et menneske består av en fysisk kropp og en energikropp. Fjerner vi energien, livskraften, har vi et dødt menneske. Og fjerner vi den fysiske kroppen, og beholder energikroppen har vi et spøkelse. Vi må med andre ord beherske og forstå både mennesket som energi og mennesket som fysisk kropp.
Kvantefysikken viser at den minste delen i oss er en kvante. Denne kan både vise seg som en bølge (energi, følelse) eller som materie (fysisk kropp). Den fysiske kroppen består av ca 53 trillioner celler. Og alle celler består av ioner, molekyler, en cellekjerne og en cellemembran. Biofotoner er små molekyler som inneholder energi og som passerer inn og ut av cellemembranen. Det foregår hele tiden en utveklsing inni cellen av ioner og atomer inn og ut av cellemembran. På denne måten får cellen næring og oksygen, samtidig som avfallsstoffer fjernes.
På samme måte som hver celle har en grense, en cellemembran, har vår kropp en slik grense. Kroppens grense er huden vår. Men energikroppen våre er større enn den fysiske kroppen. Rundt den fysiske kroppen har vi et auralag, dette kalles også plasma eller eter laget. Innenfor dette laget er det også ioner og molekyler. Dette laget kalles også det sorte hull, sort materie.
Vi kan avlese informasjon innenfor dette feltet. Når noen er nærmere enn 2 meter, kan man ofte merke andres sinnsstemninger. Vi kan også tappes helt for energi når vi er sammen med noen som ikke produduserer egen energi, når de kommer inn i vårt plasma felt. Dette vet vi fra hverdagen, når vi er slitne, orker vi ikke andre mennesker tett på, fordi vi tappes så lett.
Så kommer det viktige som har betydning for manifestasjon.
Summen av vår energi, har en energifrekvens.
Vår energi er hentet fra både fysisk kropp og energikropp.
Siden energikroppen strekker seg lengre enn vår fysiske kropp, kan vi merke at vi har mer kraft til å manifestere når vi er sammen med andre som har høy energifrekvens. Og motsatt, vi kjenner alle til mennnesker hvor tanken på å meditere er umulig når de er i samme rom.
Vår energifrekvens er summen av oss selv.
Jo mer våre liv er styrt av frykt og løgn (også livsløgn), jo svakere energifrekvens har vi.
Jo mer våre liv er styrt av kjærlighet og sannhet, jo sterkere energifrekvens har vi.
Dette er viktig, fordi det er denne balansen i oss selv, mellom å være styrt av frykt eller kjærlighet, eller å være styrt av løgn eller sannhet som er kroppens magnet som vi manifesterer ut fra.
Magnetet gjør at vi tiltrekker oss det som er i vår underbevissthet. De som ønsker evne til å manifestere, må en sørge for at egen kraft er sterk. Det er her noen forsøker å ta en snarvei, det som kalles spirituell bypass. En slik snarvei bygger ingen kraft. Det kan gi deg positive tanker, og håp om endring, men evne til å skape endringen lærres ikke i denne prosessen. I praksis virker det på samme måten som om noen selger deg verktøy og sier at nå kan du bygge hus. Dette er en variant av tenk positivt mennesker. Det er bra å tenke positivt, men dersom en tenker positivt, og ens sanne følelse er negativ og kaos, er det den negativitet og kaos en manifesterer.
Manifestasjonskraften ligger i underbevisstheten. Og det er her dette med energifrekvens kommer inn. David Hawkins forskning viser at når vi har for mange uløste floker i oss selv, vil vår energifrekvens (og manifetsasjonskraft) være svak. I følge Hawkins går det et skille på energifrekvensen 200. En får 200 i energifrekvens når en velger å leve sannhet, velger å lytte til seg selv, velger å ta tak i sine floker, velger å bli kjent med egne følelser. Sagt med andre ord får en manifestasjonskraft ved å transformere egne smertefulle følelser. Siden dette er en jobb mange mennesker kvier seg for å gjøre, da det smerter, er det mange tilbud i samfunnet som selger spirituell bypas løsninger.
Det er en form for spirituell bypas innenfor religion, når det hevdes at alt en har gjort blir glemt uten at en rydder opp i seg selv. Det er også spirituell bypas når retninger som yoga og meditasjon tilbyr rene manifestasjonskurs, uten at de samtidig lærer folk å rydde i egen psyke.
Det som ofte ikke tas med i spirituell bypas opplegg, er at det er summen av ens energier som er manifetsasjonskraften, og ikke en positiv tanke. På den andre siden, om en har ryddet i seg selv, og opplever at en har kraft, virker dette som en kraftig elv, og da kan den positive tanken få stor kraft.
Vanligvis er det ikke nødvendig å tenke så bevisst at en må tenke positivt. De fleste som har kraft, som lever sannhet, opplever at veien fra tanke til manifasjon er kort og skjer mer elller mindre automatisk.
Er manifestasjoner så enkelt som det hevdes? Svaret er at det blir enklere og enklere jo renere kraft en selv har utviklet. Jo høyere energifrekvens, jo enklere blir det å manifestere.
Dersom en derimot har hoppet på det toget som heter spirituell bypas, og en har et indre kaos i sin underbevissthet, blir dette vanligvis det som manifesterers i den ytre verden, også for de som tenker positivt.
Veavågen den 18. okt 2023.
Hildur Vea, PhD
Når psyken overveldes, vil den automatisk dempe inntrykkene ved å splitte opp opplevelsen i mindre deler. Innenfor helsevesenet kalles det dissosiasjon. Noen av de avsplitta delen fortrenges, en prosess som var helt nødvendig når splittelsen skjedde. Når en senere i livet jobber med seg selv, så handler det om å pusle sammen igjen de avsplitta bitene. På den måten retter en opp ubalansen i kroppen, og da forsvinner også de helseutfordringer eller andre vansker som ubalansen skapte.
Sagt enkelt, en spltta psyke, splittes i tre deler. Det vil alltid være en kjerne av sunne deler i oss. De sunne delene ser sannhet, de har valg, og de støtter oss i det som er best for oss.
Det som er avsplitta er følelser og tilstander. Vanligvis veldig ubehagelige, ellers ville de ikke vært avsplitta. Og det er akkurat det at de er så ubehagelige, som er kjerne her.
Den tredje delen i oss kaller vi overlevedeler, eller sabotører. Denne delen kalles også tilnærma lik personlighet innenfor helsevesenet. Det at delen er tilnærma lik betyr at den er så lik de sunne delene, at der er lett å mikse disse to. En viktig forskjell mellom de to delen er at overlevedeler skiller IKKE mellom sannhet og usannhet. En annen viktig forskjell er at overlevdeler sin oppgave er å holde borte fra oss de avspalta deler som er ubehag og følelser som overvelder oss.
Overlevedeler er våre sabotører. Og tittelen på denne refleksjonen kunne like gjerne vært: når en lar overlevedelene herje fritt i eget liv.
Sabotørene blir en del av oss så lenge vi har splittelser. De forsvinner kun når VI SELV tar tak i splittelsene og forener dem. I praksis betyr dette at en må erkjenne det som var, slik det var. En må la følelsene en kjente på strømme gjennom kroppen, da løser spenningene seg. Forskning viser at det tar 90 sekunder å ta ut en følelse. Sabotørene kan lure vilje vår til å ikke gjøre denne jobben, og dette kan være forskjellen mellom et liv i stress (smerte, sykdom) og et liv i frihet.
I den senere tid har konstellasjoner vist meg at mange har en sabotør som ikke vil ha endring. et skikkelig stabeist, som ikke kommer frem i psyken før en er på kanten av stuper og klar til å hoppe. Denne overlevedelen er offte redd, redd for det nye, som i de fleste tilfeller betyr at en er redd for at en skal oppleve en ny overveldelse og på ny miste seg selv, som mange gjør når en overveldes. Å MISTE SEG SELV ER EKSTREMT UBEHAGELIG – STOR RESPEKT FOR DETTE.
Men en trenger ikke leve et liv styrt av problemer. Det ER FULLT MULIG å gjøre endringen gradvis. En annen sabotør som også er ukjent for mange er sabotøren som sier han vil ha endring. Dette er en del av psyken som leder en til ulike hjelpere, både innenfor helsevesenet og det alternative. Men en søker stor sett de løsninger som ikke er det en selv trenger. Hvis ens floke handler om å forløse følelser, er det kun å forløse følelser som kan løse floken. Hvis en istedenfor velger å gå på en diett, som er bar i seg selv, eller velger fysioterapi fordi en har smerter i musklene, vil en ikke ffå løst sin floke, selv om det ikke er noe galt med de tiltak en har valgt. En kan selv se om en er fanget av sabotøren som vil ha endring med at det en gjør ikke virker. Hvis dette er ens situasjon ville eg personlig satt opp en konstellasjon, for å se tydligere hva som skjedde.
En annen sabotør som mange sliter med er skeptikeren. Sunn skepsis er bra. Men om dennes sabotøren blir spå sterk at en lar være å gjøre egne erfaringer, en lar tanken styre, har en ofte et problem. Fordi jo mer vi sliper denne sabotøren til, jo sterkere blir den. Og til slutt ender vi opp med en situasjon hvor vi grubler (= stresser), og det er egentlig svært få nye ting vi tester ut. Husk at INGEN TROR PÅ DET DE IKKE HAR ERFART. INGEN. Så ofte er forsjellen mellom de som tror på og ikke tror på noe, egentlig at de som tror har erfart noe de som ikke tror ikke har erfart.
Andre sabotører igjen er de som sier en ikke har tid, en ikke har penger eller en ikke har krefter. Og ofte henger disse tre sammen, fordi helseutfordringer har ført en til at en ikke klarer å ha vanlig jobb og vanlig inntekt. Dette skaper en bekymring for fremtiden, og istedenfor å gå all inn for at en skal ut av denne hengemyren, lar an sabotørene styre, som sier vent, det er kanskje ikke for deg, ikke nå, selv om andre blir friske, har du jo selv erfart at ikke noe kan hjelpe deg, and on and on.
Tretthet er en av mine sabotører. Den kom opp i ganske nylig. Eg deltar i en online terapigruppe. Vi har regelmessige treff. Og nylig mens eg selv fikk terapi (Transforming touch) oppdaget hvordan tretthet er en sabotør hos meg. Egentlig var det veldig behandlig, fordi eg lå og duppet mellom våken og søvn mens eg fikk behandling. Men 3/4 deler ut i behandlingen bråvåknet eg, fordi eg skjønte at dette var en overlevedel. Ikke en sunn tretthet, men en sabortør tretthet. Heldigvis er sabotører lik troll, når du ser dem så sprekker de. Og min sabotør( tretthet) forsvant på en blunk. Eg kunne da face det som trettheten holdt skjult for psyken min. Det var en smerteklump. Og ved hjelp av mine verktøy klarte eg å finne frem til ganske mange følelser som smerteklumpen inneholdt. Her er listen:
Ikke motta kjærlighet, Bekymret, Avvisning, Skrekk, Lyst, Sårbar, Være feil, Selvskading, Tatt for gitt, Mangle støtte, Sjokk, Uverdig, Verdiløs, og Arroganse. En kommentarer til listen: lyst handler om lengsel etter det som ikke var, selvskading handler om å være styrt av sabotørtanker.
Opplevelsen som kom med denne smerteklumpen var at kroppen snørte seg sammen fra brystet og opp. Alle musklene i brystkassen var sammentrekte på en gang, det var så vidt eg fikk puste. Metaforisk føltes det ut som at eg hadde på meg klær eg var vokst ut av for lenge siden, det strammet overalt. Det var stramt fra kjeven og ned til kravebenet, skikkelig stramt. Spenningen varte 5 – 10 min. Om det er ferdig løst opp, vet eg ikke enda. Men om det kommer flere reaksjoner vet eg hva det handler om. Hendelsen som utløste alle disse følelsen i meg var noe som hadde bygget seg opp og fikk en overreaksjon knyttet til en hendelse eg opplevde 5 år gammel.
Eg er i dag heldig, fordi eg er ikke redd for å kjenne på følelser i kroppen. Utfordringen for meg (og kanskje også deg), er å oppdage sabotørene. Hvordan en saboterer for seg selv ubevisst.
Jo mer splitta vi er, jo mer usikre er vi. Mange søker i denne situasjon noen som kan ta det ansvar som er så vanskelig å bære selv. Her trår sabotørene til. De er mer enn villig til å ta ansvar for å holde borte fra bevisstheten det ubehag som ligger der, og skaper alle utfordringene, alt stresset. Fordi en mangler kontakt med seg selv, blir det å forstå hvordan sabotørene virker så fremmed. Derfor er det mange som lar sabotørene herje fritt med ens liv.
En kan lett selv teste om en er styrt av sabotører eller av egen fri vilje. Når en er styrt av egen fri vilje merker en at en går fremover, sakte, men sikkert, noe slipper taket hver måned. Og en vet en er på rett vei, en vet en har den hjelp en trenger, og etter en tid kommer også vissheten, dette kommer eg ut av. Mangler denne vissheten og mangler fremgangen, da er det trolig noen sabotører som har for stor makt. Sabotører er sterke krefter i psyken, og de færreste klarer å komme ut av dette alene. Søk hjelp der du har tillit. Stol på magefølelsen. Og, vær obs på, når en stoler på magefølelsene, den sanne og sunne delen i seg selv, vil den sabotøren som vil hjelpe deg, begynne å krangle. Den forstår at den er i ferd med å miste jobben sin.
iTeracare staven løser ikke noe for noen. Alle floker i psyken må vi fikse selv. Men denne staven kan gi oss det puff eller løft energimessig som gjør at vi ser klarere oss selv. Etter at eg begynte å bruke staven har eg kommet dypere inn i mine blokkeringer. Eg bruker nå staven 20- 30 min hver kveld før eg legger meg, + til lada vann om dagen + til hårføner. Når eg bruker staven om kvelden kjenner eg at etter ca 10-15 min kobler kroppen om fra sympatisk nervesystem (aktiv) til parasympatisk nervesystem (ro). Eg blir godt døsig, deilig avslappa. Like behandlig hver kveld. Det er blitt en ny deilig kveldsrutine.
Andre effekter er drikker mindre kaffe, mer lada vann, det er dette kroppen vil ha nå. Og så går vekta nedover, noe som alltid er hyggelig.
Veavågen den 6. sept 2023.
Hildur Vea, Doktor i folkehelsevitenskap
Mitt barnebarn, gutt 21 mnd sier: å nei å nei å nei når noe blir annerledes enn det han tenkte. Det kan være en bil som kjører på bordet, og som faller på gulvet, eller egentlig hva som helst.
Som voksne kan vi gjøre oppdagelser av typen at det var annerledes enn vi trodde. Mitt arbeid med egne prosesser og konstellasjoner har vist meg dette, gang på gang. Det er ikke som vi tror. Og veien ut av relasjonelle floker må vi gå alene, samtidig som det ikke er mulig å gjøre det alene.
Denne faglige refleksjonen tar opp et alvorlig og komplisert tema: når både mor og barn har opplevd seksuelle overgrep. I slike relasjoner er det mange dynamikker som kan overstyre, og skape forvirring og smerte.
Vi starter med mor. En mor som har uløste traumer, vil ha emosjonelle blokkeringer. Disse blokkeringer vil dukke opp i relasjon med egne barn. Ikke hele tiden, men innimlellom. Og barnet vil vanligvis tro det at det er barnet selv som er årsak til at mor reagerer som hun gjør. Barn har ikke mulighet til å forstå dette annerledes. På sikt fører dette til programmeringer i barnet som sitter veldig dypt. Ex: det er noe feil med meg, jeg er verdiløs. Det kan også føre til fortrengte følelser av typen å bli avist, å mangle støtte, være hjelpeløs, sint eller redd. Med andre ord mors uløste traumefølelser kan skape programmeringer i barnet som skader barnet, selv om mor ikke på noen måte ønsket at dette skulle skje. Det er derfor det er så viktig at mødre, uansett alder, rydder opp i egne traumereaksjoner, da dette setter egne barn fri.
DYNAMIKK 1: MORS ULØSTE TRAUMER KAN MEDVIRKE TIL PROGRAMMERINGER HOS BARNET SOM SKADER BARNET, UTEN AT MOR ØNSKER AT DETTE SKAL SKJE.
Seksuelle traumer er både annerledes og ikke annerledes enn andre traumer. De er annerledes av den grunn at smerten sitter veldig dypt, en er ofte krenket i sjelen. Og noen ganger var overgrepene som skjedde så sterke for barnet at de går ut av kroppen. Noen ganger «mister» en deler av sin sjel. Når deler av sjelen mangler, fungere dette som åpne sår. Og når noe trigger såret, kjennes det ut som salt i vanlige sår, det svir og en kan lett miste seg selv, slik en gjorde under overgrepet. Å gå ut av kroppen, en total dissosiasjon er en normal forsvarsreaksjon når noe er utålelig, uutholdelig.
Seksuelle traumer er ikke annerledes enn andre traumer når det gjelder å forløse traumene. Uansett hva en har erfart, har kroppen samme måte å forløse det vanskelige. En må erkjenne det som skjedde, storyen, slik det var. Dette vekker til liv hvordan det som skjedde ble erfart. Når dette forstås i kroppen, og ikke bare i hodet, vil spenningen og blokkeringen som overveldelsen skapte løse seg opp. Det sier seg selv at skal en forløse totalt overveldende følelser, kan dette kun skje gradvis. En må lære å romme en følelse om gangen i egen kropp, eller blir en bare overveldet på ny. En må ha hjelp til dette i starten. Til en har knekket koden hvordan en selv fungerer.
Så lenge en ikke har forløst egne følelser, (= forstått dem kroppslig), kan og vil slike følelser bli trigget. For eksempel en kan gjenkjenne hos andre det en selv har fortrengt. Derfor kan et barn som har opplevd overgrep trigge en mor som også har opplevd overgrep. Trenger ikke handle om samme overgriper. De følelser som trigges, er ofte de samme følelser som overgrepet medførte: avsky, maktesløshet, en blir offer, sinne, angst, med mere.
For barnet er det totalt uforståelig at de trigger sin mor. Og dette kan være en dynamikk som er vanskelig å oppdage og forstå. Mor er jo fra barndommen den som har rett, den som passer på, den som vet alt, den som beskytter. At en selv skal bli syndebukk for noe en aldri har gjort er totalt ubegripelig for et barn. Men like fullt veldig vanlig i familier hvor foreldre bærer på uforløste traumer.
DYNAMIKK 2: BARNET KAN TRIGGE MORS UFORLØSTE TRAUMEFØLELSER. MOR KAN AV DEN GRUNN «BLANDE SAMMEN» BARNET MED SIN EGEN OVERGRIPER, OG DERFOR MØTE BARNET PÅ SAMME MÅTE SOM HUN VILLE MØTT SIN OVERGRIPER. DETTE ER TOTALT FORVRRENDE FOR BARNET, OG DET VEKKER OFTE SKYLD, SELV OM BARNET VET DET IKKE HAR GJORT NOE GALT.
Det er to dynamikker som her beskrives. En er offer – overgriper dynamikk, hvor mor går i offerrollen og gjør barnet til overgriper. Mens det egentlig er mor som er overgriper gjennom å gjøre denne handlingen, og barnet som er det egentlige offeret. Den andre dynamikk er mor-barn fellen. Hvor barnet søker mor (en motor som ikke kan skrus av), og mor avviser barnet. Det mor egentlig avviser er egne uforløste traumefølelser. Men dette kan være skjult for både mor og barn.
Det er vanligere enn vi liker å tro at barn vokser opp og føler seg som syndebukk eller at en er feil, eller totalt håpløs, eller udugelig. Skal vi løse slike floker er vi nødt for å se på dynamikker mellom foreldre og barn. Det burde vært obligatorisk at foreldre til barn som sliter fikk tilbud om psykoterapi. Slik er det ikke.
Samfunnet forsøker istedenfor å ivareta slike barn med å gi samtaler og støtte til barnet. Dette fungerer på samme måte som at en renser en fisk som svømmer i en foruenset sjø. Når en har renset fisken settes den tilbake til samme forurenset sjø. Et annet ordtak vi har er de som gjør det samme hele tiden, og forventer en endring.
Mor og barn er den sterkeste relasjon som finnes for oss. Fordi vi har alle en gang vært ett med vårs mor psyke. Vi har i denne symbiosefasen tatt til oss alle mors programmer, både de bevisste og de ubevisste. Og våre mødre kan som deres mødre igjen være bærer av fortrengte uforløste følelser som oppstod generasjoner tilbake (generasjonstraumer).
Det er stor skam og skyld å ikke være elsket og akseptert av sin mor. Den beste beskyttelse barnet gir seg selv, er å avvise før en blir avvist tilbake. Barnet kan ubevisst bygge opp en mur som det lever bak. Ved å stenge ute egen følelser (ubevisst), håndteres en eller umenneskelig situasjon. Når en senere i livet skal bygge ned denne mur, er det lett å gå i offerfellen. Det er lett å ha medfølelse med seg selv hvorfor det er slik, en husker gjerne mange krenkelser fra mor. Å huske krenkelser er det vi kaller å forstå med hodet. Men ingen følelser forløses med å forstå med hodet, kun når vi forstår kroppslig kan vi forløse slike dype smerter. Det doble i slike situasjoner er at en samtidig både må jobbe med hva en egentlig selv følte (erfarte) når det og det skjedde i relasjon med mor, OG SAMTIDIG ta tak i den muren en selv har bygget opp. Det er kun vi selv som kan bygge ned det vi selv har bygget opp. Og uansett hva en føler, er det alltid kun den som eier følelser som kan løse dem opp.
DYNAMIKKER: Å GÅ I OFFERROLLEN (en stuck posisjon), SOM BÅDE MOR OG BARN KAN GÅ I. En annen dynamikk er Å OVERSE SIN EGEN ROLLE HVORDAN EN SELV MEDVIRKER TIL Å OPPRETTHOLDE DEN/DE DYNAMIKKER SOM ER UUTHOLDELIGE FOR BEGGE. Vi må alle selv ta oss ut av offerrollen, og vi trer inn i de skoene som har vært offer og tar ansvar når vi slutter å skylde på andre, slutter å forklare vår smerte med det andre har gjort.
Andre grep for å komme ut av skjulte dynamikker er at vi trenger avstand. En skilpadde kan ikke erfare hvordan det er å være på land så lenge den svømmer i sjøen. Slik er det også for mennesker som fanges i skjulte dynamikker. Vi trenger avstand for å se klart hva som er det usynlige edderkoppnettet. Vi trenger også kunnskaper. Og den beste kunnskap om eget liv får en gjennom konstellasjoner, hvor representanter for deler i ens egen psyke viser på gulvet hva som skjer. En vil da få mulighet til å forstå hva som skjer.
Når en ser på gulvet:
# at en mor avviser sitt barn og barnet hele tiden søker mor, avdekkes mor – barn fellen. Og en forstår den skyld en er fanget i som en ikke kommer ut av.
# at en mor er sint på barnet, uten at barnet har gjort noe galt, forstår en at en kan være fanget i offer – overgriper dynamikk
# at en mor avviser egne barn, orker ikke nærhet, forstår en at en som barn kan trigge sin mors uforløste traumer, og en kan forstå at det er mor som sliter psykisk, og ikke slik mpr hevder at det er noe galt med en selv.
# at barnet er avvisende på mors forsøk på kontakt. Dette kan skje om barnet er fanget i offer- fellen.
Til slutt vil eg si at ingen kan løse opp i slike floker alene. En trenger hjelp fra en terapeut som kan romme både følelser og dynamikker som er innvolvert. Hvis bilen din er en gammel lada, og bilverkstedet du oppsøker bare kan fikse elektriske biler, hjelper det lite om merkeverkstedet har et navneskilt med gullbokstaver.
Alle som sliter vet i sitt hjerte om de får den hjelp de trenger. Eller om de må gjøre noe annet i tillegg. En vet også om en selv tar de grep som må gjøres for å sette seg selv fri. Den som eier smerten, er den som har ansvart for å løse denne opp.
Veavågen den 6. september 2023.
Hildur Vea, PhD
Forskningen til Jerry Tennant viser at en normal celle trenger 25 mV (millivolt) for å fungere som den skal. Når vi er i situasjoner hvor vi skal bygge oss opp igjen etter sykdom, eller komme tilbake til balanse eller lengre tid ubalanser, noe som vi ofte gjør gjennom personlig prosesser, så trenger en dobbelt så mye energi for at endring skal kunne finne sted. En trenger da 50 mV.
En donor, er en som avgir energi. De som har overskudd av energi har overskudd av negative ioner. En energistjeler er ioner som tar energi fra oss, disse ionene er positive. I dette bildet er det motsatte av friske celler, kreftceller. Og kreftceller, i følge Tennant er celler som i enormt stor grad mangler energi.
Slik eg forstår det, uansett hva vi feiler, om det er utmattelse, overveldelse av følelser, stressa, smerter eller mer alvorlig sykdom, så trenger en å få opp energien (livskraften) i livet sitt. Hvis ikke kroppens celler har nok energi til å gjennomføre den endring som må skje for at en skal bli frisk, ja da blir en neppe frisk.
Ingen kan bygge livskraft i ens liv. Det må en gjøre selv. Og uansett hva som skjer som overveldes oss følelsesmessig, dersom en forløser egen følelser, kan en forholde seg til ganske vanskelige livssituasjoner, uten å være trigget og overvelda. Kan du ikke dette av deg selv, søk hjelp. Alle som vil kan lære det.
Tennant snakker også om at hendelser kan gi oss en dropp i energien på 20 – 30 mV. For mennesker som har for lite energi i utgangspunktet, vil et slikt dropp føre til at en kan bli sengeliggende. Eksempelvis dersom ens energi er -10 mV, som er energinivået til de som er kronisk syke eller utmatta, så vil et dropp på 20 gjøre at energien i cellen skifter ladning, den vil gå fra negativ til positiv, og ens energi i cellen kan da være +10.
For mennesker med nok energi, som kanskje allerede har -40 mV, vil et dropp på 20 ta dem ned til -20, og de vil merke dette, men ikke bli syk av det. Grunnenergien vi har, nivået av egen livskraft forteller oss hvor vi er i dette landskapet. De som er kronisk sårbare, sensitive, utmatta, slitne, har trolig for lav energi i cellene. Den gode nyhet er at det går an å gjøre noe med dette.
Min egen reise når eg møtte veggen, og hadde for lav energi i mine celler, var å ta tak i meg selv. Gode verkttøy for meg var tibetanske riter, yoga, qigong, meditasjon og personlige arbeid. I ettertid ser eg at skulle eg rangert hva som var viktigst av disse, ville eg rangert personlig arbeid og tibetanske riter på topp. Yoga kan ta deg inn til kjernen av det som må endres, men en kan også gjøre yoga i mange år uten at en endres innenfra. Og det er den indre endringen som øker livskraften i kroppen.
Mennesker som har mange uløste floker, fungerer som en sil. De lekker energi. Mennesker som mangler kontakt med en trygg kjerne i seg selv, har en tendens til å virre rundt, og strever ofte med å ta valg og å handle slik at de styrker seg selv. De går to dager til øst, 3 dager til vest, 1 dag til nord og orker ikke gå sørover. Dette skyldes at de vil hjelpe seg selv, men tør ikke ta på alvor hva den indre stemmen sier. Skal en utvikle kroppen som kompass, må en være dønn ærlig med seg selv, og en må handle på egne innsikter. Dropper en å handle, vil kroppen droppe å gi deg signaler om hva som er rette valg for deg. Og da har en har surret seg inn i en floke som en må bruke ekstra energi på å komme ut av.
Her er Tennants liste over de vanligste måter vi mister energi. Med andre ord skal en bevare sin livskraft, noe som er viktig for alle, men spesielt for de som bygger seg selv opp igjen bør en for alvor vurdere:
– rense vannet en drikker
– forsiktig med brus påga sukker eller andre kjemiske stoffer
– drikker som ikke inneholder den næring kroppen trenger
– mat som er delvis ferdiglaga, denne er tilsatt stoffer som kroppen ikke trenger for å øke holdbarheten!
– air condition og hårtørkere
– Tanninfeksjoner
– Toksiner, disse får en fra mat, luft, klær osv. En bør med andre ord rense kroppen regelmessig og tilstrekkelig. En unngår en del toksiner ved å spise økologisk
– genmanipulert mat
– Fluor i tannkrem og drikke vann skaper belgg på 3. øye og gjør deg mindre skarp.
Så kommer noen punkter nesten ingen vil høre om eller forholde seg til:
– vaksiner
– stråling, røntgen, wifi/4G- 5G
– kjemoterapi
– de fleste medisiner.
For meg er det ganske logisk at de som er syke og som trenger mer energi for å bli friske, og som velger løsninger som tapper dem enda mer for energi, har en lang vei å gå for å bli friske.
Tennant snakker også om at vi som mennesker utveksler energi med hverandre. Dette er enkel mattematikk, de som har mye energi, mange negative ioner, og er en energidonor, de vil tappes av de som har lav energi, som har få negative ioner, eller har positive ioner. Denne utveksling av energi skjer automatisk, fordi det er slik vi fungerer. Mange har erfart at vi får energi når vi er sammen med barn eller mennesker som sprudler som har energi.
Som terapeut har eg ansvar for å ha høy nok energi, slik at eg ikke tappes. Blir min energi som terapeut for lav, vil eg som andre hjelpere, ta energi fra de som kommer til timer. Derfor er det avgjørende viktig at de som jobber som hjelpere går til veiledning, slik at de selv har nok livskraft, og kan gi til de som mangler denne. Og tilførsel av livskraft er mye viktigere for de som er syke enn ord, roser, og ting og tang. Er en syk eller utmatta er livskraft nummer 1.
Min erfaring som psykoterapeut er at det er enormt viktig å tette energilekkasjene i psyken. Uforløste følelser og energifloker tapper veldig mye energi, fordi vi bruker da energien vår på å fortrenge det vi ikke vil møte i oss selv, samt at overlevedelene våre også ofte leder oss til valg som tapper oss istedenfor å bygge oss opp.
Det store skifte i psyken skjer når vi skifter bevissthet fra å fungere ut fra venstre hjerne bevissthet, her tapper vi energi, til å fungere ut fra høyre hjerne bevisstheten, her bygger vi energi. Hva dette betyr i praksis er at vi er tilsted ei kroppen, vi er tilstede i oss selv i vår hverdag, når vi tar valg. For å komme dit, må en rydde vekk det som stenger. Løse opp egne blokkeringer. Aldri kjekt, men fullt mulig.
Sannhet er alltid enkel.
Sannhet er at alt som styrker cellen i kroppen, gir økt livskraft.
Sannhet er at alt som svekker cellen i kroppen, svekker ens livskraft.
Sannhet er at når en lever sitt eget liv, i samsvar med den en er, styrkes en livskraft.
Sannhet er når en ivaretar andre og ikke seg selv, svekkes ens livskraft.
Sannhet er at de som vil kan øke sin livskraft.
Alle kan lære dette.
En av de tøffe utfordringene eg selv møtte på min reise var valget: EG VIL BLI FRISK. For meg ble dette et tøft valg fordi det inkluderte økonomi. Eg måtte gamble. Eg husker eg sa fra meg trygderettigheter for å satse fullt på at eg skulle bli frisk igjen. Sabotørtankene sa at det kunne eg ikke gjøre eg måtte tenke på økonomien. Men inni meg visste eg at skulle eg lykkes måtte eg satse 100 prosent på å lykkes. Noen ganger er det slik for andre også. Kun de som satser 100 prosent lykkes. Å satse 95 prosent var faktisk ikke nok. Dette var det tøffeste valget eg tok. Og er i dag kjempeglad eg valgte å lytte til meg selv.
Sannheten er at ingen kan hjelpe de som ikke kan hjelpe seg selv.
Vi har selv ansvar for våre liv.
Det er vår kropp som gjør oss frisk.
Den behandling eg og andre tilbyr er for å styrke muligheten til at kundens kropp kan gjøre dem frisk.
Det finnes behandling som kalles helse, men som ikke styrker cellen til å fungere som den skal. Det er et ærlig valg å gå hit. Ingen tvinges til noe som helst.
Kun vi selv vet om det vi gjør styrker oss eller svekker oss.
God helg.
24. aug 2023. Hildur Vea, PhD
PEMF står for puls elektro magnetiske felt. PEMF artikler sender ut frekvenser som er identiske med kroppens egne frekvenser. Dette gjør at kroppens celler får ekstra energi, og de celler som har vært sløve på grunn av mangel på energi, får nå ny vitalitet.
Her er en liste over de 10 vanligste positive effekter av PEMF terapi:
For de som liker å gå dypere inn i materien fungerer PEMF artikler som kroppens «batteri ladere». Vi lader opp energien i den enkelte celle. Dette gjør at de celler som mangler energi, får «startkabel» hjelp slik at de kan begynne å fungere normalt igjen.
Her er 7 fordeler som PEMF artikler gir på cellenivå (kilde: Bryan Meyers, 2013: The 5th element of health):
Merk: SÅ LANGT BESKRIVES IKKE NOE PEMF APPARAT,
DET SOM BEKRIVES HER ER DET SOM KJENNETEGNER ALLE SLIKE APPARAT.
I utgangspunktet passer det for alle mennesker, fordi alle mennesker kan ha nytte av å få ekstra energi samt få cellene i kroppen til å fungere bedre. Det er ikke uvanlig at de som selger PEMF artikler har en visjon om at alle hjem trenger et slikt apparat.
Mennesker som har god helse og som bevisst jobber for å styrke helsen er mindre syke og blir raskere friske om de blir syke. Hemmeligheten, slik jeg forstår det, er å ha nok livskraft (= nok energi). Og PEMF kommer her inn ved at den gir kroppen en boost med denne energien, samt at den hjelper kroppen på cellenivå til å klare å lage den energi kroppen trenger selv. Samt at det styrker renseprosessen, gjør at næring, oksygen og væske trenger lettere inn i cellene.
Men som mennesker er vi ulike. Og vi er i ulik grad åpne for å sjekke ut nye ting. PEMF behandling er utfordrende for mennesker fordi på et måte står PEMF behandling for det motsatte av vanlig tradisjonell medisinsk behandling, som i hovedsak har medisiner som sin behandling. En må derfor være åpen for å tenke nye tanker når en sjekker ut PEMF, og gjøre egne erfaringer. En observasjon eg har er at ingen tror på noe de ikke har erfart. På dette punktet er vi mennesker nokså like. Det som skiller oss, er i hvilken grad vi er i stand til å teste ut nye ting, slik at vi kan få gjort våre egne erfaringer. Her er det mange som faller av, fordi de stoler mer på egne tanker enn på egne erfaringer. Egne tanker er venstre hjerne bevisstheten, og egne erfaringer mer høyre hjerne bevisstheten. De som er mest skeptiske, er de som avviser noe de ikke har prøvd ut (= mangler egen erfaring).
Det er kjent fra psykoterapi (min hverdag), at de grep som kan ta mennesker ut av en fastlåst situasjon (ofte sykdom eller plager), er det vanlig å ha motstand mot. Slik motstand kan komme som sabotørtanker, eller tretthet, eller frykt for hva andre sier, eller frykt for å ikke ha penger, etc. En typisk motstand mot PEMF er at en vil se forskning før en kjøper den slags ting.
Denne motstand er som det meste av annen motstand tankestyrt. De som ikke er så styrt av tankestyrt motstand er de som spør seg selv – hva trenger jeg, og gir seg selv det en trenger.
Når en søker i helsedatabasen pubmed finner en få eller ingen treff på kjente PEMF artikler. På Google scholar finnes noen treff. Det er med andre ord få studier om dette. Det som imidlertid finnes er mange protokoller som viser hvordan en bruker et PEMF apparat i forhold til ulike lidelser. I bøkene til William Pawluk: Supercharge your health with PEMF therapy (2021) and Power tools for health (2017) finnes tilsammen 350 sider med hvordan PEMF kan brukes mot alle former for problemer.
Når eg endret søkeord til PEMF og terahertz i PUBMED fikk eg mange treff. Eg fant over 500 treff på PEMF, og over 9000 treff på terahertz. Så forskning om teknikkene disse apparatene bygger på er veldig solid.
Det at en ikke har så mye forskning å vise til knyttet til de ulike apparat er også logisk av flere grunner:
Som forsker vet eg at det er lett å lure folk med tall og prosenter, en presenterer da sine funn på en misvisende måte.Eksempelvis en har en studie basert på 12 pasienter. Når en skirver sine resultat oppgir en da ikke antall som kan være 3 og 9 men bruker prosenter som 25 og 75 prosent. Studier som viser at noe har effekt på 9 stykker sier ikke noe egentlig. Mens hvis samme resultat presenteres som at 75 prosent har effekt, vil dette virke overbevisende.
NOTIS 1:
Når eg gikk inn i iTeracare conseptet, signerte eg på at eg ikke kunne publisere en web side uten deres godkjenning. Først tenkte eg at dette var voldsomt strengt, men i dag ser eg nytten av dette. Fordi eg ser at andre PEMF konsept er kritisert for sin presentasjon av «forskning».
NOTIS 2:
FDA i USA godkjenner PEMF artikler med svake frekvenser. Disse er egnet for å opprettholde helse. Hvis en derimot skal heale noe bestemt, trenger en høyere frekvenser. PEMF artikler med høye frekvenser mangler FDA godkjenning. Dette er interesant fordi problemet med matter med lave frekvenser er at de ikke trenger dypt nok inn i kroppen. Det sted som trenger høye frekvenser inne i kroppen får ikke dette. Betyr dette at FDA kun godkjenner PEMF apparat som ikke healer? Svaret på dette må du finne selv.
Alle PEMF maskiner er utviklet basert på forskning.
Alle PEMF maskiner har litt ulik virkning.
OG det finnes ikke et system som er best for alle!
Først må en ta stilling til om en vil kjøpe et eller flere PEMF produkt?
Hoveregel kan være at for akutte tilstander kan en oppsøke en behandler som tilbyr slik behandling, mens for kroniske tilstander kan det være best å ha sitt eget apparat.
En annen hovedregel er: når en er frisk og skal styrke helsen, kan apparater med lave frekvenser være mest passende. Men har en kroniske tilstander eller bestemte plager, trenger en kanskje et apparat som gir høyere frekvenser, anbefaling fra Pawluk, 2021, side 142.
Så for de som velger at de skal kjøpe et (eller enda et) PEMF apparat: Skal en velge matte eller et produkt som virker mer lokalt? Generelt virker mattene med å sende lavere frekvenser, mens de lokale apparatene kan ha høyere frekvenser. De er med andre ord gode på hvert sitt område.
Pawluk sier at hans erfaring er at behandling med lave frekvenser krever at en holder ut, og bruker sitt apparat kontinuerlig, mens med apparater med høye frekvenser kan en oppnå resultater mye raskere, ofte innen en mnd (side 140).
All sykdom har en frekvens, og når maskinens frekvens matcher en sykdom oppnås best resultat. Med andre ord kjøper en ett PEMF apparat vil det vanligvis ikke dekke alle behov. Apparatene skiller seg basert på om de har sterke eller svake frekvenser. Det råd som William Pawluk gir her kalles Faraday`s law: jo mer energi en mangler, jo sterkere apparat trenger en.
PEMF produkt skal vanligvis ikke brukes av gravide, når en har menstrasjon. En stråler heller ikke over steder som har implatater. Har en amalgan fyllinger, stråler en ikke rett på tennene.
Det er ikke kjente bivirkninger med PEMF terapi når denne brukes slik produsenten anbefaler.
En metode som har fungert for meg å årevis i valg situasjoner er å lytte til kroppens signaler. Det eg skal kjøpe, vil stadig dukke opp i tankene, eg glemmer det ikke. Det bare dukker opp av seg selv. De ting eg ikke skal kjøpe glemmer eg veldig fort.
Til syvende og sist – vi er ulike. Våre kropper trenger ulike stimuli, og vi tåler ulik mengde stimuli. Sett deg inn i ulike produkt. Min erfaring er at du da vil bli dratt mot det du skal kjøpe, det som passer din kropp, det du trenger.
HABILITET:
Da Sofiasenteret selger to PEMF produkter, Biomatten og iTercare staven, er eg som forfatter av denne artikkel ikke like nøytral, som de som ikke selger slike produkt. Eg har etter beste evne forsøkt å skrive om PEMF teknologien, og ikke produktene.
Veavågen den 30 juli 2023.
Hildur Vea, PhD
Lojalitet er en vennlig innstilling mot den/m som ens lojalitet er rettet mot. Når en er lojal tar en parti dersom andre opplever vansker eller er i en konflikt. I utgangspunktet er lojalitet en bra egenskap, men ikke i situasjoner hvor en er illojal mot seg selv.
Å være illojal med seg selv betyr å ikke spille på lag med seg selv. Det er illojalt å ikke stløtte seg selv når noe er vanskelig. Eller la sabotørtanke få herje med en, uten å søke hjelp slik at en kan bli fri. Eller når en sier ja, men mener nei. En er også illojal mot seg selv når en ikke ivaretar egne behov og lever livet i samsvar med den en er, slik det var ment fra sjelens perspektiv.
Den største form for illojalitet mot seg selv, er å la være å utvikle evnen til å tenke selv, og å la seg styre av andre. Når en dropper det å utvikle egne meninger dropper en egentlig å utvikle egen kraft. Mennesker uten kraft er enkle å manipulere, lure, kontrollere, og slik kan en havne i et hamsterhjul som heter usikkerhet, som kan virke umulig å komme ut av.
Å utvikle evne til å tenke selv handler om å være lojal mot seg selv. Det handler om å kjenne etter hva er rett for meg. Bli kjent med og venn med egne kroppsreaksjoner. Følelser er en reaksjon på noe. Når vi forstår hva følelsene vil fortelle oss, roer kroppsreaksjonene seg ned. Energien i følelsene dabber ut. Hver gang. Når en er stuck i følelser er en som regel overveldet. En trenger da hjelp. Hjelp fra noen som kan roe en så mye ned at en kan begynne å fordøye egne livserfaringer. Vår egen trygge kjerne bygges basert på å ha integrert egne livserfaringer.
Å tenke selv handler om informasjon, om å søke kunnskap når en trenger det. Og det handler om valg, en må leve det en opplever som sannhet, og heller endre kurs om en oppdager at en gikk litt feil. Mangel på kunnskap og manglende evne til å velge (det som er rett for en selv) er to vanlige grunner til at folk havner i feller som: usikkerhet, vet ikke hva jeg egentlig vil, best å gjøre som andre mener, etc.
Det å være illojal mot seg selv HANDLER IKKE om andre. Det handler 100 prosent om en selv. Å være lojal mot seg selv betyr
– å lære det en trenger å lære,
– gjøre det en trenger å gjøre,
– slutte med det en trenger å slutte med.
I ettertid kan eg se at en av de største gavene eg har fått har vært å ikke sove om natten. For noen år siden ertet eg min partner med at siden han sov 2 timer mer om natten enn meg, noe som utgjorde ca 800 timer, sov han vekk livet sitt. Det tar tid å utvikle egne tanker, egne forståelser. Og det er så lett å distrahere seg selv og miste fokus. Skal bare ditt og datt før eg …. Eg tror dette fenomenet er også nevn i Bibelen.
Når eg var barn lærte eg på søndagsskolen om djevelen som kom kledd som i fåreklær. Dette metafor språket skjønte eg ikke så mye av den gang. I dag kan eg forstå djeleven metaforisk som noe som tar oss vekk fra oss selv. Dette er handlinger som svekker oss, og som gjør at vi mister oss selv, eller lar være å ta tak i oss selv når dette trengs.
Det var skikkelig ekkelt når eg forstod at de mørke energier, som en helst velrken vil snakke om eller tenke på, ikke er noe der ute, men noe som er inni oss. Djevelen som kommer kledd i fåreklær kan være de aktiviteret som i passe dose styrker oss, men som i overdose svekker oss. Eksempelvis dersom en bruker tiden vår på noe som egentlig ikke gir oss så mye, egentlig. Ofte er det programmeringer, eller gammel vane som gjør at vi bruker tiden vår ureflektert. Tenk etter – hvor mange timer i løpet av en dag, en uke eller en måned bruker du på det som virkelig gir deg mening i livet?
Noen vet de er lojale mot seg selv og kan «kose seg» med et slikt regnskap. Andre oppdager at livet passerer uten at de selv er helt med. Når en ikke kjenner seg selv er en vanlig fallgruve å forsøke å leve gjennom andre. Dette kan være foreldre som går helt inn i oppgaven som foreldre, og ikke ser at de kveler egne barn emosjonelt. Ofte skjer det at barn som ikke fikk dekket egne behov som barn blir hjelpere (er selv en av dem). Å gi til andre kan være en måte å manipulere andre. En hjelper som er en martyr er farlig fordi de tar energi fra andre med å «være snille». Å være snill mot andre er kun positivt når dette styrker den andre. Dersom en havner i takknemlighetsgjeld eller føler seg ydmyket over måten hjelpen kommer på, er det ikke lenger snillhet, men mer krenkelse som skjer. En form for krenkesle som ingen snakker om desverre.
Mange av de som er snille, er snille mot andre, ikke mot seg selv. Og da havner de også i gruppe med de som er illojale mot seg selv. NÅR EN IKKE LEVER SITT EGET LIV I SAMSVAR MED DEN EN ER, ER EN IKKE LOJAL MOT SEG SELV. Å være lojal mot seg selv i en slik situasjon er å ta grep og begynne i dag å finne ut hvem en er. Det er kun denne prosessen som leder frem til det som gir mening i eget liv. Min erfaring er at en slik prosess tar tid, så ikke forvent at 2 mnd er nok.
En sommerfugl har gått gjennom transformasjonen fra puppe til sommerfugl. Den vet dette er mulig.
Som sommerfugl tar den til seg den næring den trenger, den spør ikke noen om lov.
Samtidig som den berikerseg selv, beriker den også andre.
Og så er den vakker å se på.
Mennesker er også vakre, om en lar sitt lys skinne.
Begrepene lojalitet og illojalitet fikk en ny betydning under Plandemien. Det som skjedde kan forstås som en lojalitetstest alle måtte gjennom. For noen var det klart fra dag 1 hva en skulle gjøre. Andre var mer usikre, og havnet i et dilemma: skulle en være lojal mot seg selv eller mot myndigheter (den store gruppen). Skulle en ta stikket eller takke nei?
De som ble oppfattet som lojale på gruppenivå, var de som takket ja til å delta i et eksperiment hvor de tok en injeksjon med ukjent innhold og ukjent virkning. De som takket nei ble oppfattet som illojale, og de ble stigmatisert med merkelapper. Det som skjedde under Plandemien er viktig læring for oss, fordi DET ER DET SAMME SOM SKJER I FAMILIER, PÅ JOBBEN, BLANT VENNER. De som tenker annerledes, og de som vil gjøre ting på sin måte fordi dette er rett for dem, oppfattes som illojale.
Og illojalitet kan straffes på ulike måter. En av dem er å overse eller avvise de som oppfattes som illojale. Det som egentlig er veldig interesant at de fleste som tilhører gruppen noen bryter ut fra, IKKE er opptatt av å forstå hva som skjer, hvorfor en velger å bryte ut, hvorfor en velger å gå ut av de lenker som gruppetenkning er? Tvert imot vil utbrytere oppleves som en trussel. Og når en er truet søker en sammen, og blir opptatt av å sikre egen tilhørighet til gruppen. En har behov for å markere et tydelig skille mellom et vi og de andre. Det å være medlem av en gruppe (styrt av gruppetenkning) kan lett bli en identifisering, og ved identifiseringer mister en seg selv. Vi trenger grupper og tilhørighet, men vi kan kun vokse som mennesker i grupper hvor det er rom for at vi kan være som vi er.
Gruppeprosesser handler mye om identitet. Det å tilhøre en stor gruppe kan dette ta bort indre usikkerhet. En kan da oppleve seg sikker så lenge de fleste mener det samme som en selv. Men når utbrytere kommer, oppstår en indre uro, fordi en trigges. Tvilen kommer, og en må på ny ta stilling til hva en vil mene og tro. Utbrytere trigger kun de som ikke har meninger som er forankret i en selv, de blir helt naturlig USIKKRE. Det er ubehagelig å være usikker, og en kan føle ens egen identitet som truet.
De som er lojale mot seg selv har utviklet en trygg kjerne i seg selv. For dem er andres meninger ufarlige. En blir verken redd eller usikker selv om andre oppfatter noe helt annerledes enn en selv. En står alltid trygt når ens fundament er egne erfaringer, egne vurderinger.
Lojalitet og illojalitet oppleves ofte i nære reasjoner. Illojalitet kan også smerte. De av oss som har opplevd utroskap vet at dette smerter. Det er ikke illojalt å gå ut av et forhold, men måten en gjør dette på kan være illojalt og respektløst. Det er naturlig å føle skam når en blir utsatt for utroskap. Denne skam kan gis tilbake (mentalt) til den utro partner og dens medspiller. Når en ser hva som skjedde, ser hvem som egentlig eier skammen (utførte en skamfull handling), blir en fri.
De fleste som går ut av et forhold gjør dette for å være lojal mot seg selv. Og dette er en ærlig sak. Lever en sammen med noen som er stuck, er det vanlig at en selv rammes av samme stuckness. Det kan i slike situasjoner være illojalt mot seg selv å bli værende i relasjonen. På den andre siden kjenner eg til vakre eksempler hvor det vanskelige ble løst fordi begge erkjente at der var en floke de ønsker å løse.
Psykologisk er vi født til å være lojal mot våre foreldre. Vi kaller det ikke lojalitet, vi kaller det søke tilhørighet. Som barn er en avhengig av å bli likt av ens foreldre, og derfor underkaster barn seg hjemmets regler. Bert Hellinger (han som startet med konstellasjoner) sa at en ikke kunne bli voksen uten å såre ens foreldre med å avvise det de står for.
For å finne seg selv må en bryte ut av andres måter å tenke på. Dette er helt avgjørende om en skal finne sin egen stemme. Finne sin egen mening. Hos mange skjer denne prosessen automatisk i tenårene, en periode hvor barn naturlig avviser det foreldre står for. Prosessen med å bli lojal mot oss selv kommer automatisk, om vi tillater at dette skjer. Når dette ikke skedde i ungdomsårene, kommer prosessen på et senere punkt, ofte som godt voksen. Eg var nesten 30 år når eg tok mitt «oppgjør» med pappa, og «oppgjøret» med mamma kom enda senere.
Ikke alle babyer som er født er ønska og elska av begge foreldre. Det er mange grunner til dette. For det barnet som er født uønska, er dette med lojalitet til foreldre et dilemma fra dag 1. På den ene siden søker de som andre babyer kontakt og tilhørighet med foreldre. Men uønska babyen må samtidig beskytte seg mot den avvisning som er i relasjonen. Dette er forvirrende, og noen løser dette med å bli klengete personer, andre med å sjenerte å trekke seg unna. Mange avviser mor og/eller far med bruk av passiv aggressiv teknikk. Man later som man har en relasjon, mens man egentlig saboteret på nesten umerkelig vis.
Når ens behov ikke blir dekka i barndommen, vil en automatisk søke disse dekka hos andre. Det er et vanlig tema i terapi at mennesker er skuffa over en partner eller en sjef fordi en føler seg verdiløs, ikke reapektert, får ikke nok oppmerksomhet, blir tatt for gitt etc. Når en går inn i prosessen er det ofte udekka behov fra barndommen som ligger som et filter foran øyene. Dette filteret gjør at en trekker andre personer inn i egne uløste traumefølelser. Desverre kan aldri andre løse opp i egne følelser. Eneste som nytter er å møte egne følelser, forløse dem. Når følelsene er forløst, er en fri fra det sløret som tåkelegger ens relasjoner.
Slik eg oppfatter det som Bibelen kaller å bli født på ny, handler dette om å finne frem til egen kjerne, egen kraft. Metaforen at det er vanskeligere enn det er for en kamel å gå gjennom et nåleøye, kan bety at en må langt ut av komfortsonen, langt inn i det utrygge, vekk fra den trygghet som gruppetilhørighet gir, for å finne indre trygghet i seg selv. Denne prosessen skjer gradvis. Litt etter litt bygger en indre kraft. Og ens mening har kraft når de er bygget på noe i en selv.
Meninger som en tar opp i seg uten å fordøye skikkelig, har en annen effekt på kroppen. De vil være uten kraft. Og merkelig nok, skjer det ofte, at mennesker forsvarer slike meninger med nebb og klør. Dette skjer i situasjoner hvor det å ha rett, det å ikke tape ansikt er viktigere enn sannheten. For de som er lojale mot seg selv, er alltid sannheten viktigst, og derfor er de ofte takknemlige om en blir gjort oppmerksom på usannhet. De kan ta inn andres perspektiver, og kjenne på dem. Noen ganger kan de endre egen mening, andre ganger velger en å ikke ta inn det andre perspektivet.
Å være lojal mot seg selv betyr også å kjenne etter i egen kropp, ikke bare i tankene, hvordan en har det. Så lenge en er tung, sliten, anspent, urolig, etc, forteller ens egen kropp at her er det noe. Tanketåke handler ofte om at en tror på noe og hevder noe i tankene, og så sier kroppen noe annet, og en får et slags indre kaos, fordi en trekkes i motsatte retninger innenfra.
Å ta valg i slike situasjoner er vanskelig. Grunnregelen er at kroppens reaksjoner viser oss sannhet, ikke tankene. Det er kun i høyre hjerne bevisstheten, som styrer følelser og kroppsreaksjoner vi har tilgang til sannhet (David R Hawkins). Skal en være lojal mot seg selv, må en bli kjent med egen kropp, kjent med seg selv. Og vi er ikke lojale mot oss selv når vi selvskader oss. Enten det gjelder spise feil mat, la være å holde kroppen i form, tenke sabotørtanker, la være å forløse fortrengte følelser (= spennninger, smerter, uro, overvelda av følelser, tanketåke, etc), eller la være å følge indre veileding. Dette er faktisk det motsatte av å elske oss selv.
På Sofiasenteret har vi ulike tilbud til de som søker hjelp til å komme ut av programmeringer, løse opp i vanskelige følelser, finne tilbake til egen kraft, bytte ut tvil og usikkerhet med en trygg kjerne.
SYSTEMISK SAMTALE – for å komme ut av noe som plager en, bearbeide traumer, kriser. Forstå og løse opp i det som skaper vansker og sykdom i ens liv. Lære hvordan en kan styrke egen helse. Bli sterk og fri.
BALANZE METODEN – en balanserer her nervesystemet, øker ens kapasitet til å fordøye det en har opplevd (= bearbeide fortiden). Metoden er god til barn, og når en ikke vet hva noe handler om, eller når en ikke ønsker å snakke.
QHHT – KVANTE HEALING HYPNOSE TEKNIKK. Denne kan ta 3-5 timer. Først snakker en, blir kjent og avklarer hva en ønsker å heale. Deretter ledes en på en dyp meditasjon, liten time. Så kommer den viktigste delen. En har på forhånd laget en liste med spørsmål om den den hjelpesøkende lurer på. Fasilitator vil her spørre, og kunden svarer ut fra sitt høyere selv (mens en er under hypnose). Vårt høyere selv har tilgang til all informasjon om oss, og det gis oss ærlige svar.
GONG BAD – En lar her frekevnsene og vibrasjonene fra gong bølge gjennom kroppen, for å rense og balansere. Ligger på matte eller sitter på stol.
KURS/WORKSHOPS/UTDANNING – Sofiasenterets sitt fokus er det som styrker helse. På våre opplegg vil du bli mer kjent med deg selv, og lære teori som har vært nyttig for meg og mange andre for å lande i oss selv. Viktige tema er bevissthet, hvordan få mer energi/livskraft, følelser. All undervising bygger på en kroppslig forståelse. Vi forstår noe når vi erfarer det, derfor kan en ikke forstå den kunnskap som formidles bare med tankene. Kun den kroppslige forståelse viser oss sannhet og setter oss fri. Vår erfaring er også at vi ler på, det går fint an å bearbeide alvorlige tema uten at stemingen er for tung og dystert.
Haukeli den 25. juli 2023.
Hildur Vea, PhD
Å bli spirituell er noe annet enn å bli religiøs. Religion handler om å tro på noe utenfor en selv. Spiritualitet handler om å oppdage seg selv og tro på seg selv. Alle deler av seg selv. Bli kjent med sin egen kjerne.
Innefor spiritualitet kalles denne kjernen for sjel, og innenfor vitenskapen kalles kjernen for Selv. Innenfor religion blir en kjent med en kraft utenfor seg selv. Innenfor spiritualitet opplever en «den samme kraft» (min påstand) inni seg selv. Jo mer en åpner opp for den en selv er, jo mer indre kraft har en tilgang på.
Noen mennesker er både religiøse og spiriutuelle, andre er bare religiøse eller bare spirituelle. Eg selv regner meg til den siste kategorien, opptatt av det spirituelle. Men merkelig nok, vekkes interessen mer og mer for det religiøse i den forstand at Bibelen kan leses på to motsatte måter. Den kan leses bokstavelig og konkret (= venstre hjerne bevissthet), og den kan leses symbolsk og metaforisk (= høyre hjerne bevissthet). Og min interesse er da ut fra å forstå det bibelske metaforisk alstå med høyre hjerne bevisstenten. Det er mye klokt skrevet i bibelen om en leser den metaforisk er min erfaring.
En av grunnene antar eg til at det er så sterke diskusjoner i religiøse miljøer om den rette tro handler om akkurat dette, mennesker bruker ulike deler av seg selv, fordi de har utviklet sin bevissthet i ulik grad, og derfor opplever de religionen totalt ulikt.
Forholdet mellom religion og spiritualitet er forvirrende, og for mange som ikke er kjent med seg selv, er dette ett fett. Eg selv hadde en oppvåkning på dette i 2007 når eg møtte veggen, og forstod forskjellen på vår høyre og venstre hjerne bevissthet.
Spiritualitet er å åpne opp for å bli kjent med egne tanker, følelser og egne kroppsreaksjoner (ikke bare tankene). BLI KJENT MED SEG SELV MED ANDRE ORD. I motsetning til religion hvor en skal bli kjent med hellige skrifter.
Det betyr å bli kjent med alle deler i deg selv, inkludert dine følelser og kroppsreaksjoner. Siden vi som mennesker styres av våre egne tanker, følelser og automatiske kroppsreaksjoner, kan en kun ta kontroll over seg selv med å blir kjent med alle tre delene. På et vis er dette enklere enn en tror. Og samtidig kan det være vanskeligere enn en tror.
DET ER ENKLERE ENN EN TROR.
Det handler om å åpne opp for å lytte til seg selv. Kroppen har to reaksjoner, enten åpner vi opp, da er vi avslappa, trygge, og fullt fokusert, kan ta inn det som andre sier eller gjør og har full tilgang til vår fornuft. Eller så er vi avstengt, musklene trekker seg sammen, en får smerter, og andre plager, en er ikke fokusert på det ytre, eller er fokusert på noe som avleder fra et indre ubehag, og en mister tilgang til fornuften, da denne delen erstattes av egne overlevedeler.
DET ER VANSKELIGERE ENN EN TROR
Nøkkelen for endring er nok energi (livskraft), samt å forstå det som skjer. Mangler en eller begge av disse, blir en det vi kaller stuck, som egentlig betyr at en har en ubalanse eller blokkering som over styrer en selv i noen eller ganske mange situasjoner. En søker spirituell hjelp for forstå en selv bedre, ex hvorfor en har de plager en har eller hvordan en kommer ut av egne plager. Hvis den en søker hjelp hos er sann spirituell (har mye livskraft – uansett yrkestittel), er dette en kraft som den hjelpesøkende kan bruke. En har da tilgang på mer livskraft enn en selv har produsert. Dette er den store hemmeligheten med hva som virker og ikke virker av terapi. Og de fleste er kjent med at det ikke er metoden men behandleren som er det avgjørende trikset.
Det som gjør det vanskeligere enn en tror er at en må ha hjelp, enten i form av opplæring eller terapi for å komme over «humpene» i veien. Vi kan ikke lese oss til dette selv, selv om vi kan lese (og bør lese) oss opp for å styrke vår forståelse. Mye av sann læring skjer gjennom resonans, gjennom erfaring i møter med de som kan. Altså i møter mellom mennesker som søker og lever sannhet. Dette gir andre erfaringer enn møter hvor en spiller roller, bærer masker, skjuler seg bak fasader. Eg husker med gru tilbake til min egen opplæring hvor eg lærte å bli profesjonell (= spille en rolle).
DET ER ENKELT
Det er egentlig ganske enkelt å leve sannhet når en har tatt valget om å bli kjent med seg selv, og å leve et ærlig liv. Det er enkelt fordi kroppen bekrefter med ro eller spenning hele tiden.
Det vanskelige er ofte å ta valget. Ta valget om å bli seg selv, lytte mer til seg selv eller andre. Dette er utfordrende av to grunner:
1) våre programmeringer (barndommens erfaringer kan sitte ganske dypt)
2) frykten for å bli avvist fra andre (stigmatisert, latterliggjort, bli syndebukk, andre hersketeknikker)
Skal en lykkes, trenger en støtte. En trenger hjelperens livskraft og forståelse for å komme over humpene.
Når en åpner opp for seg selv betyr dette at en aksepterer det en føler i nuet. En lar den energi som følelsen inneholder passere gjennom kroppen. Det er når vi overveldes av følelser at vi automatisk stenger dem ned ved å blokkere pusten, eller lagre energien fra følelsene i muskler eller organer. Her ligger energien lagret til vi tar tak i følelsene våre. Våre følelser knyttet til det vi selv har erfart. Ikke noe en skal tro på som religion er.
Følelser er ikke noe annet enn en reaksjon med informasjon til oss om hvordan vi selv opplever noe(n). Når vi trigges, er det gamle uforløste følelser som vekkes til live samtidig som vi opplever noe i nuet. Dette er dobbel dose følelser, og vanligvis vil dette overvelde personen. Hvis en da bare har fokus på de følelser som oppstod når en ble trigget, og ikke løser opp den bakenforliggende følelsen, som er deg egentlige årsak til at en ble trigget, er den stuck.
Og er en stuck – søk hjelp.
Velkommen til Sofia Senteret.
Vi har ulike tilbud til mennesker som vil styrke seg selv, styrke egen helse, ta tilbake kontrollen over eget liv. Våre tilbud er:
Systemisk samtale
BalanZe metoden (også god til barn – se nedenfor).
QHHT (hypnose)
Veiledning
Gongbad
Kurs og workshops.
Vedrørende barn som sliter. Barn tar opp i seg energien fra sine omgivelser, vanligvis sine foreldre. Dette skjer uavhengig om en bor under samme tak eller ikke. Kvantefysiikken viser at det som en gang har vært helt, påvirker hverandre også over avstand. Barn er sine foreldre, de er en helhet.
Tenk deg en stress skala fra 0 – 100, hvor 0 er ikke stress og 100 er maksimalt stress.
Hvis en foreldre er 90 på denne skalaen, og den andre er 70 på samme skala, vil barnet ha symptomer. Derfor er det nyttig for både foreldre og barn at foreldre som er stressa og har barn som sliter først fikser seg selv. De fleste foreldre forstår ikke hvor viktig det er for barn at de selv er i balanse. De ønsker sine barn alt det beste, og overser lett at en indre fred og en stabil hjemmesituasjon i lengden betyr mer enn turer og ting og tang.
Når det er sagt har eg god erfaring med å hjelpe barn som sliter med spenninger av ulike slag. Ta gjerne ditt barn med, men sjekk også om det kanksje er en selv en skal begynne med.
Og til slutt: SPIRITUALITET ER ENKELT. LYTT TIL DEG SELV. Stopp opp innimellom og kjenn hvordan du har det, er du ikke avslappet, spør deg selv hva skjer. Alle svar vi søker finner vi i oss selv. Det er faktisk kun vi selv som har levd våre egne liv, og har tilgang til denne kunnskapen.
KUN SANNHET KAN SETTE OSS FRI.
21. juli 2023. HIldur Vea, PhD.