Publisert 30. januar 2024
I denne refleksjonen deler eg personlige erfaringer med å forløse kroppslige smerter. Eg lærte tidlig å fortrenge smerter. Fortrengte smerter ikke forsvinner før de forløses. Eg vil her dele tre «litt rare» erfaringer med dette tema.
HISTORIE 1.
Når en fortrenger smerter blir spenning og uro en normaltistand. Eg var derfor ikke klar over at min indre uro handlet om smerter. Min indre uro tolket eg som personlighet. Eg var en person som sjelden fant dyp indre ro, og som stadig hadde noe på gang.
Eg dro på ulike kurser for å finne meg selv, og et slikt kurs var på Holotropisk pust i Irland. Week- end kurs. Dette var andre gang eg deltok. En pusteseanse vare ca 3 timer. På Holotropisk pust behandlinger bruker en egen pust til å komme på et dypere lag i seg selv, slik at en kan se mer av hva ens egne floker er, og vanligvis er det å forstå seg selv nok til å forløse dette.
Det eg merket i min pusteseanse var at eg var kjempespent i kroppen. Alle musker i føttene og brystet mitt hadde låst seg. Dette var trolig en halv time – til time inn i pusteseansen. Eg valgte å be en assistent om hjelp. Hun kom og begynte å stryke på de spente lårene mine. Den smerten eg følte var den mest intense smerten eg har kjent i hele mitt liv. Det var rett og slett en uutholdelig smerte. På et merkelig vis opplevde eg at eg var tilstede i smerten (umulig å ikke være det), og samtidig kunne eg observere og tenke over det som skjedde. Eg forstod umiddelbart at dette var smerten eg følte som barn da bena mine ble gipset. Og det var helt logisk at dersom du tar en person og låser bena fast i måneder at kroppen skriker av smerte. Det at eg forstod hva som skjedde gjorde at eg holdt ut. Eg skrek og hylte av smerte slik en 3 åring ville gjort, hikstet av gråt. Tillot meg å ta føle smerten som den var. Det tok 20 min. Ferdig. Dønn deal. Aldri kjent på samme smerten senere. Slike opplevelser er merkelige. På et vis totalt uutholdelige, og samtidig er eg kjempeglad for det som skjedde. Eg vet jo at når eg går med spenninger, så forstyrrer dette kroppens kjemi og energitilførsel, og veldig ofte ender det med sykdom hvor det får gå sin gang over tid.
Refleksjon
Dette er en klassisk historie om fortrening av følelser/smerter. Det som er fortrengt har vi ikke tilgang til med vår vanlige bevissthet. Eg forstod ikke at min uro og mine spenninger handlet om dette. At eg bar på fortrengte smerter.
HISTORIE 2.
Dette er en magi historie. Og når det skjedde var det som en total overraskelse. Eg var denne gang reist til Bergen for å ha en regresjonstime. Det var andre eg tok en slik time med denne terapeuten. På denne tiden jobbet eg som yogalærer, og eg var sterkt plaget med en intens smerte i ene hoften. Denne smerten var innimellom så intens at eg vurderte å slutte som yogalærer. Smerten var ikke verst på yogatimene, men om natten. Eg gikk regelmessig til lysbehandling (frekvensbehandling), denne tok bort smerten en periode. Med andre ord den løste ikke den underliggende årsaken til smerten.
Hva som egentlig skjedde under regresjonen husker eg lite av, og hvordan hoftetema kom opp husker eg heller ikke. Men hvertfall oppdaget min regresjonsterapeut at eg gikk og bar på en energi som ikke var min i den hoften. Dette var en energi eg fikk som barn når eg lå på sykehus og opererte hoftene mine. En ung mann som døde hadde tatt bolig i meg. Terapeuten var dyktig og fikk renset energien ut, og da forsvant hoftesmerten, og den er heller aldri kommet tilbake. Smerter og slitenhet, spesielt ryggsmerter er de vanlige tegn på at en er bærer av andres energier, men dette visste eg ikke da. Dette har eg funnet ut av etterpå.
Refleksjon
Eg har siden lært at de vanligste tegn på at en bærer på energier som ikke er ens egne er smerter og utmattelse. Hendelsen er en bekreftelse på at når en forstår hva som skaper problemer, og løser opp i dette, da forsvinner problemene. Men for å lykkes må en være villig til å gå ut av komfortsonen. En kan ikke leve som Nasreddin når han mistet nøklene sine. Han valgte å lete etter dem under en lyktestlpe fordi der var det lett å se, selv om nøklene ble mistet i skogen.
HISTORIE 3
Denne er enda merkeligere. Eg har i mange år hatt smerter i armenen. Ofte våknet om natten av uro og spenninnger, dovne armer. Eg begynte å jobbe med å løse opp i disse smertene i 2007, da eg startet på gestaltterapi studiet. Første terapitime eg hadde på studiet jobbet eg med smertene i armene mine. Eg husker at den gang var armenen mine svært kompakte, harde av spenninger. Og det var ikke trening som var grunnen.
Fra 2007 jobbet eg gradvis ut spenningene i armene bortsett fra en spenning. Selv med alle mine triks i boken om hvordan en kan forstå og løse opp kroppslige spenninger, satt denne bom fast. Og den plaget meg så godt som hver natt. Eg ble innimellom litt motløs fordi eg ikke klarte å hjelpe meg selv. Eg visste at når en setter ord på hvordan noe ble opplevd, når en forstår selv hva en følte på noe som har skjedd, så løser følelsen seg opp. Og da løser også den spenning som fortrengte følelser skaper, seg opp. Det tok meg nesten 15 år å finne ut av hva denne spenningen ville fortelle meg.
Spenningen var uttrykk for en følelse. Og siden denne følelsen var så fjerne for meg, klarte eg aldri å tenke i denne retningen. Følelsen som skapte spenningen var det å være foreldreløs. Denne følelsen gir ikke mening når en har levd sammen med to foreldre hele oppveksten.
Refleksjon:
Når eg forstod hvilken følelse som var lagret som en spenning i en muskel, løste spenningen seg opp og smerten forsvant. Å sette ord på følelser handler om å forstå og uttrykke den visdom som ligger i underbevisstheten.
Vi kan dele følelser opp i overflate følelser og dype følelser. Overflatefølelser de følelser vi automatisk har tilgang til, og ofte er dette følelser vi trigges tilbake til gang på gang. Eksempler kan være utmattelse, håpløsehet, maktesløshet, sinne, sorg, frykt. De dype følelser er de sanne følelser. De uttrykker hvordan vi opplevde noe som har skjedd. Dette kan også være følelser som utmattelse, håpløsehet, maktesløshet, sinne, sorg, frykt. Forskjellen er at når de dype følelser uttrykkes reagerer kroppen annerledes. Vi kjenner da at noe stemmer, noe faller på plass, det kommer en kroppslig reaksjon (det som kalles alkymi i trygg kjerne modellen), og spenningen som den fortrengte følelsen gir, slippper taket.
Tegn på overflatefølelser er at de gjentas uten å forløses.
Tegn på dype følelser er at de løser seg opp når de uttrykkes.
Vårt forsvar beskytter oss mot å kjenne på våre dype følelser. Derfor har de fleste erfart at det er ganske vanskelig, ofte nesten umulig å forløse dype følelser alene.
Veavågen den 30 jan 2024.
Hildur Vea, PhD.