Publisert 30. januar 2024
Historien om the tar-baby, tjære-barnet er fra amerikansk folkeeventyr. Tjærebarnet er en dukke. Den ble laget av en rev som ville ta rotta på en kanin. Noe den klarte delvis. Når kaninen så tjærebarnet og ikke fikk kontakt med det, søkte det fysisk kontakt. Hver gang kroppen til kaninen berørte tjørebarnet ble kroppsdelen hengende fast. Jo mer kaninen forsøkte å frigjløre seg selv, jo fastere var det bundet sammen til tjærebarnet.
Som mennesker blir vi på samme måte som kaninen «bundet fast med usynlige lenker» til andre. Dette skjer ofte i relasjoner mellom foreldre og barn i situasjoner hvor barnet er uønska. Barn vil alltid søke kontakt hos foreldre, og dersom foreldre trigges av barnet, noe som kan ha mange grunner, kan foreldre trigges til å avvise barnet. Barnet vet det ikke har gjort noe annet galt enn å søke kontakt. Det prøver igjen. Og jo mer kontakt barnet søker, jo mer avvises det.
Parforhold, vennskap, og kollega realsjoner kan også utvikle seg til å bli tjære-barn relasjoner. Det er her samme mekanisme som gjelder. En i relasjon søker kontakt, den andre trigges og avviser den som vi ha kontakt. I psykoterapi brukes ofte begrep som offer- overgriper relasjoner, eller narsissist/psykopat og medavhengi relasjoner, eller det som kalles dramatrekanten.
Å være i en relasjon hvor den andre trigges når en er seg selv er helt uutholdelig. Det er mekanismen hvor en plasseres som en som har gjort noe galt, uten at en forstår hva en har gjort, som ofte skaper skyld, og et behov for å fikse opp. Det er uutholdelig å bli gjort til syndebukk/overgriper. De som plasserer andre som syndebukker/overgripere er vanligvis personer med uløste traumefølelser. Når egne uløste følelser trigges forklarere det med noe som skjer utenfor dem selv. De som plasserer seg som ofre i relasjoner når ikke noe galt har skjedd, er vanligvis mennesker som mangler evnen til selvinnsikt. Da vil egen smerte og egne følelser være fortrengt, og en har kun kontakt med disse når en trigges. Og dersom en da nekter å se seg selv i forhold til egne triggere, skapes en uutholdelig situasjon for relasjonen.
Når en vokser opp med normale relasjoner, hvor mennesker respekterer hverandre, og aksepterer ulikhet, kan en være som den en er uten at andre trigges av dette. Desverre er det mange ikke opplever nære relasjoner på denne måten. Desverre er det vanlig at den som trigges av andre, klandrer andre for at de selv trigges. Jo mindre selvinnsikt et menneske har, jo større vil tendensen være til å skylde på andre når en opplever følelser som er vanskelige.
Når en blir gjort til trigger uten å ha gjort noe galt, står en i en håpløs situasjon. Nokså tilsvarende kaninen som ble hengende fast på tjærebabyen. Eg liker godt fortsettelsen på historien. Fordi kaninen er smartere enn reven. Kaninen sa til reven: gjør hva du vil med meg; du kan drepe meg, steke meg, flå meg, men IKKE kast meg i de stikkende buskene. Når reven hørte dette, kastet han selvsagt kaninen inn i de stikkende buskene. For kaninen som hadde vokst opp med stikkende busker, var det null problem å løpe vekk da.
Som kaninen i fortellingen, må mennesker som er klistra fast i tjærebarn relasjoner redde seg selv. Å håpe på forsoning eller forståelse eller en god løsning for begge, er umulig når motparten er «en rev». Det eneste en kan gjøre er å gå ut av slike relasjoner, dersom den andre ikke er villig til å eie egne følelser, villig til å fikse seg selv, slik at den andre part i relasjonen kan være seg selv. Dersom tjærebarn dynamikken oppstår i foredlre-barn relasjoner eller i parforhold, eller blant nære venner, vil det koste å bli værendre, og det vi også koste å gå ut av relasjonen. Min erfaring er at det er mulig å gå ut av slike reklasjonen uten å forlate relasjonen, men det krever en del personlig jobbing. En må bli så klar i seg selv at en ser hva som skjer, og ikke lar seg bli trukket inn i det som er andres overleevstrategier.
Den som plasserer andre som syndeukker, og lar seg trigge av at andre er seg selv, sier sin mening, må også redde seg selv. De kan komme ut av de feller de skaper for seg selv og andre med å lære å erkjenne egne sanne følelser. Når egne sane følelser uttrykkes, trigges en ikke lenger av at andre mener annerledes, elller er seg selv.
På vår booking side finner du oversikt over kurs og online booking til samtaler for å få hjelp til å komme ut av tjære-barn relasjoner.
Veavågen den 30. jan 2024.
Hildur Vea, PhD.