Publisert 17. desember 2023
Bakgrunnen for denne refleksjonen er en innsikt om at det finnes mange mennesker som ikke forstår at de kan hjelpe seg selv til å bli friske, fordi de er programmert til å tenke at de ikke har kraft til å endre, det som virker umulig å endre.
Når en er syk, ønsker en seg helsen tilbake. Dagens refleksjon handler om hvordan vi forholder oss til oss selv når helseplager rammer oss. Hvordan bruker vi våre egne ressurser.
Våre egne ressurser er det vi har som vi har utviklet, eller som vi kan utvikle. En slik ressurs er å bli kjent med høyre hjerne bevisstheten. Høyre hjerne bevissthet gir oss tilgang til all informasjon om oss selv. Det er denne delen som viser oss sannhet. Dette er to gull egenskaper når en skal løse opp i de indre floker som skaper helseproblemene.
Venstre hjerne bevissthet har en annen funksjon. Den er både flink til å analysere og vurdere, men den passer også på at vi ikke overveldes. Denne delen bryr seg ikke om vi utsetter det som hjelper oss ved å saboterer oss selv, eller ved å stenge følelser ute fra bevisstheten en periode.
Og de som lytter til denne delen i seg selv, kan da ubevisst stenge ute fra bevisstheten, følelser som skaper helseplagene. De som vet de kan blir friske når helseplager rammer, er de som har erfart at de kan løse floker selv. De er kjent med at vi har to bevisstheter, og at en kan ta kontroll over denne situasjonen, og da kontroll over både egne sabotører (programmeringer) og egne uforløste følelser. De vet at når forstår seg selv, forstår hvordan ubalanser oppstår, vil de som regel løse seg opp av seg selv.
Vissheten i oss selv ligger i vår erfaring , håpet ligger i tankeverden. De som mangler den kroppslige erfaring erfaring, knyttet til det en allerede har levd, står igjen med tankene og håpet. Når en håper at noe skal virke, er en ikke sikker. Noen ganger er en nokså sikker, andre ganger famler en i blinde, en mangler den sikre overbevisning i seg selv.
DET ER INGEN DER UTE som kan gi andre en indre visshet om at vi forstår oss selv. Denne visshet kan vi kun skape selv. Og den kommer når vi løser opp i egne floker. Det er vår egen erfaring som gir oss den indre visshet om noe.
Det er den indre reisen som gjør at vi forstår hvordan vi er medskapere til de vansker vi strever med i våre liv. Vi skaper ikke de vanskelige hendelser som skjer (all urett), men blir medskapere om vi ikke forløser de følelser slike hendelser skaper i oss. Vi blir medkapere til våre liv om en ikke endrer de programmeringer som en fikk i bandommen, men som ikke er sanne.
Å være medskaper betyr ikke at vi er ansvarlige for urett og vansker som vi utsettes for. Medansvaret handler om hvordan vi selv møter denne situasjonen. Og sykdom og helseplager er for mange det som gjør at en selv våkner opp. Våkner opp til seg selv.
Been there, done that. Hadde eg ikke møtt veggen og vært så syk som eg var i 2006, ville eg trolig levd med mine fortrengte følelser og programmeringer slik eg den gang gjorde. Det er reisen med å ta meg ut av dette, som har gitt med den indre visshet, om hvordan eg selv er medskaper i eget liv. Og vissheten om at det en selv er medkaper til, kan en faktisk endre.
Ved å observere hvordan vi selv tenker, kan vi selv forstå hvor vi selv er i dette landskapet. Det er stor forskjell i kraften bak følgende setninger:
1. Eg ønsker å bli helt frisk.
2. Eg vil arbeide for å forstå meg selv bedre, bli helt frisk.
3. Eg er villig til å endre det som må til for at eg skal bli helt frisk.
Setning nummer to inkluderer det å utvikle ny forståelse.
Setning nummer tre inkluderer villighet til å endre seg selv.
Det er erfaring fra å ha endret seg selv, som gir den indre visshet om at dette kan eg klare flere ganger.
Veavågen den 17. desember 2023.
HIldur Vea, PhD