Publisert 25. juli 2023
Lojalitet er en vennlig innstilling mot den/m som ens lojalitet er rettet mot. Når en er lojal tar en parti dersom andre opplever vansker eller er i en konflikt. I utgangspunktet er lojalitet en bra egenskap, men ikke i situasjoner hvor en er illojal mot seg selv.
Å være illojal med seg selv betyr å ikke spille på lag med seg selv. Det er illojalt å ikke stløtte seg selv når noe er vanskelig. Eller la sabotørtanke få herje med en, uten å søke hjelp slik at en kan bli fri. Eller når en sier ja, men mener nei. En er også illojal mot seg selv når en ikke ivaretar egne behov og lever livet i samsvar med den en er, slik det var ment fra sjelens perspektiv.
Den største form for illojalitet mot seg selv, er å la være å utvikle evnen til å tenke selv, og å la seg styre av andre. Når en dropper det å utvikle egne meninger dropper en egentlig å utvikle egen kraft. Mennesker uten kraft er enkle å manipulere, lure, kontrollere, og slik kan en havne i et hamsterhjul som heter usikkerhet, som kan virke umulig å komme ut av.
Å utvikle evne til å tenke selv handler om å være lojal mot seg selv. Det handler om å kjenne etter hva er rett for meg. Bli kjent med og venn med egne kroppsreaksjoner. Følelser er en reaksjon på noe. Når vi forstår hva følelsene vil fortelle oss, roer kroppsreaksjonene seg ned. Energien i følelsene dabber ut. Hver gang. Når en er stuck i følelser er en som regel overveldet. En trenger da hjelp. Hjelp fra noen som kan roe en så mye ned at en kan begynne å fordøye egne livserfaringer. Vår egen trygge kjerne bygges basert på å ha integrert egne livserfaringer.
Å tenke selv handler om informasjon, om å søke kunnskap når en trenger det. Og det handler om valg, en må leve det en opplever som sannhet, og heller endre kurs om en oppdager at en gikk litt feil. Mangel på kunnskap og manglende evne til å velge (det som er rett for en selv) er to vanlige grunner til at folk havner i feller som: usikkerhet, vet ikke hva jeg egentlig vil, best å gjøre som andre mener, etc.
Det å være illojal mot seg selv HANDLER IKKE om andre. Det handler 100 prosent om en selv. Å være lojal mot seg selv betyr
– å lære det en trenger å lære,
– gjøre det en trenger å gjøre,
– slutte med det en trenger å slutte med.
I ettertid kan eg se at en av de største gavene eg har fått har vært å ikke sove om natten. For noen år siden ertet eg min partner med at siden han sov 2 timer mer om natten enn meg, noe som utgjorde ca 800 timer, sov han vekk livet sitt. Det tar tid å utvikle egne tanker, egne forståelser. Og det er så lett å distrahere seg selv og miste fokus. Skal bare ditt og datt før eg …. Eg tror dette fenomenet er også nevn i Bibelen.
Når eg var barn lærte eg på søndagsskolen om djevelen som kom kledd som i fåreklær. Dette metafor språket skjønte eg ikke så mye av den gang. I dag kan eg forstå djeleven metaforisk som noe som tar oss vekk fra oss selv. Dette er handlinger som svekker oss, og som gjør at vi mister oss selv, eller lar være å ta tak i oss selv når dette trengs.
Det var skikkelig ekkelt når eg forstod at de mørke energier, som en helst velrken vil snakke om eller tenke på, ikke er noe der ute, men noe som er inni oss. Djevelen som kommer kledd i fåreklær kan være de aktiviteret som i passe dose styrker oss, men som i overdose svekker oss. Eksempelvis dersom en bruker tiden vår på noe som egentlig ikke gir oss så mye, egentlig. Ofte er det programmeringer, eller gammel vane som gjør at vi bruker tiden vår ureflektert. Tenk etter – hvor mange timer i løpet av en dag, en uke eller en måned bruker du på det som virkelig gir deg mening i livet?
Noen vet de er lojale mot seg selv og kan «kose seg» med et slikt regnskap. Andre oppdager at livet passerer uten at de selv er helt med. Når en ikke kjenner seg selv er en vanlig fallgruve å forsøke å leve gjennom andre. Dette kan være foreldre som går helt inn i oppgaven som foreldre, og ikke ser at de kveler egne barn emosjonelt. Ofte skjer det at barn som ikke fikk dekket egne behov som barn blir hjelpere (er selv en av dem). Å gi til andre kan være en måte å manipulere andre. En hjelper som er en martyr er farlig fordi de tar energi fra andre med å «være snille». Å være snill mot andre er kun positivt når dette styrker den andre. Dersom en havner i takknemlighetsgjeld eller føler seg ydmyket over måten hjelpen kommer på, er det ikke lenger snillhet, men mer krenkelse som skjer. En form for krenkesle som ingen snakker om desverre.
Mange av de som er snille, er snille mot andre, ikke mot seg selv. Og da havner de også i gruppe med de som er illojale mot seg selv. NÅR EN IKKE LEVER SITT EGET LIV I SAMSVAR MED DEN EN ER, ER EN IKKE LOJAL MOT SEG SELV. Å være lojal mot seg selv i en slik situasjon er å ta grep og begynne i dag å finne ut hvem en er. Det er kun denne prosessen som leder frem til det som gir mening i eget liv. Min erfaring er at en slik prosess tar tid, så ikke forvent at 2 mnd er nok.
En sommerfugl har gått gjennom transformasjonen fra puppe til sommerfugl. Den vet dette er mulig.
Som sommerfugl tar den til seg den næring den trenger, den spør ikke noen om lov.
Samtidig som den berikerseg selv, beriker den også andre.
Og så er den vakker å se på.
Mennesker er også vakre, om en lar sitt lys skinne.
Begrepene lojalitet og illojalitet fikk en ny betydning under Plandemien. Det som skjedde kan forstås som en lojalitetstest alle måtte gjennom. For noen var det klart fra dag 1 hva en skulle gjøre. Andre var mer usikre, og havnet i et dilemma: skulle en være lojal mot seg selv eller mot myndigheter (den store gruppen). Skulle en ta stikket eller takke nei?
De som ble oppfattet som lojale på gruppenivå, var de som takket ja til å delta i et eksperiment hvor de tok en injeksjon med ukjent innhold og ukjent virkning. De som takket nei ble oppfattet som illojale, og de ble stigmatisert med merkelapper. Det som skjedde under Plandemien er viktig læring for oss, fordi DET ER DET SAMME SOM SKJER I FAMILIER, PÅ JOBBEN, BLANT VENNER. De som tenker annerledes, og de som vil gjøre ting på sin måte fordi dette er rett for dem, oppfattes som illojale.
Og illojalitet kan straffes på ulike måter. En av dem er å overse eller avvise de som oppfattes som illojale. Det som egentlig er veldig interesant at de fleste som tilhører gruppen noen bryter ut fra, IKKE er opptatt av å forstå hva som skjer, hvorfor en velger å bryte ut, hvorfor en velger å gå ut av de lenker som gruppetenkning er? Tvert imot vil utbrytere oppleves som en trussel. Og når en er truet søker en sammen, og blir opptatt av å sikre egen tilhørighet til gruppen. En har behov for å markere et tydelig skille mellom et vi og de andre. Det å være medlem av en gruppe (styrt av gruppetenkning) kan lett bli en identifisering, og ved identifiseringer mister en seg selv. Vi trenger grupper og tilhørighet, men vi kan kun vokse som mennesker i grupper hvor det er rom for at vi kan være som vi er.
Gruppeprosesser handler mye om identitet. Det å tilhøre en stor gruppe kan dette ta bort indre usikkerhet. En kan da oppleve seg sikker så lenge de fleste mener det samme som en selv. Men når utbrytere kommer, oppstår en indre uro, fordi en trigges. Tvilen kommer, og en må på ny ta stilling til hva en vil mene og tro. Utbrytere trigger kun de som ikke har meninger som er forankret i en selv, de blir helt naturlig USIKKRE. Det er ubehagelig å være usikker, og en kan føle ens egen identitet som truet.
De som er lojale mot seg selv har utviklet en trygg kjerne i seg selv. For dem er andres meninger ufarlige. En blir verken redd eller usikker selv om andre oppfatter noe helt annerledes enn en selv. En står alltid trygt når ens fundament er egne erfaringer, egne vurderinger.
Lojalitet og illojalitet oppleves ofte i nære reasjoner. Illojalitet kan også smerte. De av oss som har opplevd utroskap vet at dette smerter. Det er ikke illojalt å gå ut av et forhold, men måten en gjør dette på kan være illojalt og respektløst. Det er naturlig å føle skam når en blir utsatt for utroskap. Denne skam kan gis tilbake (mentalt) til den utro partner og dens medspiller. Når en ser hva som skjedde, ser hvem som egentlig eier skammen (utførte en skamfull handling), blir en fri.
De fleste som går ut av et forhold gjør dette for å være lojal mot seg selv. Og dette er en ærlig sak. Lever en sammen med noen som er stuck, er det vanlig at en selv rammes av samme stuckness. Det kan i slike situasjoner være illojalt mot seg selv å bli værende i relasjonen. På den andre siden kjenner eg til vakre eksempler hvor det vanskelige ble løst fordi begge erkjente at der var en floke de ønsker å løse.
Psykologisk er vi født til å være lojal mot våre foreldre. Vi kaller det ikke lojalitet, vi kaller det søke tilhørighet. Som barn er en avhengig av å bli likt av ens foreldre, og derfor underkaster barn seg hjemmets regler. Bert Hellinger (han som startet med konstellasjoner) sa at en ikke kunne bli voksen uten å såre ens foreldre med å avvise det de står for.
For å finne seg selv må en bryte ut av andres måter å tenke på. Dette er helt avgjørende om en skal finne sin egen stemme. Finne sin egen mening. Hos mange skjer denne prosessen automatisk i tenårene, en periode hvor barn naturlig avviser det foreldre står for. Prosessen med å bli lojal mot oss selv kommer automatisk, om vi tillater at dette skjer. Når dette ikke skedde i ungdomsårene, kommer prosessen på et senere punkt, ofte som godt voksen. Eg var nesten 30 år når eg tok mitt «oppgjør» med pappa, og «oppgjøret» med mamma kom enda senere.
Ikke alle babyer som er født er ønska og elska av begge foreldre. Det er mange grunner til dette. For det barnet som er født uønska, er dette med lojalitet til foreldre et dilemma fra dag 1. På den ene siden søker de som andre babyer kontakt og tilhørighet med foreldre. Men uønska babyen må samtidig beskytte seg mot den avvisning som er i relasjonen. Dette er forvirrende, og noen løser dette med å bli klengete personer, andre med å sjenerte å trekke seg unna. Mange avviser mor og/eller far med bruk av passiv aggressiv teknikk. Man later som man har en relasjon, mens man egentlig saboteret på nesten umerkelig vis.
Når ens behov ikke blir dekka i barndommen, vil en automatisk søke disse dekka hos andre. Det er et vanlig tema i terapi at mennesker er skuffa over en partner eller en sjef fordi en føler seg verdiløs, ikke reapektert, får ikke nok oppmerksomhet, blir tatt for gitt etc. Når en går inn i prosessen er det ofte udekka behov fra barndommen som ligger som et filter foran øyene. Dette filteret gjør at en trekker andre personer inn i egne uløste traumefølelser. Desverre kan aldri andre løse opp i egne følelser. Eneste som nytter er å møte egne følelser, forløse dem. Når følelsene er forløst, er en fri fra det sløret som tåkelegger ens relasjoner.
Slik eg oppfatter det som Bibelen kaller å bli født på ny, handler dette om å finne frem til egen kjerne, egen kraft. Metaforen at det er vanskeligere enn det er for en kamel å gå gjennom et nåleøye, kan bety at en må langt ut av komfortsonen, langt inn i det utrygge, vekk fra den trygghet som gruppetilhørighet gir, for å finne indre trygghet i seg selv. Denne prosessen skjer gradvis. Litt etter litt bygger en indre kraft. Og ens mening har kraft når de er bygget på noe i en selv.
Meninger som en tar opp i seg uten å fordøye skikkelig, har en annen effekt på kroppen. De vil være uten kraft. Og merkelig nok, skjer det ofte, at mennesker forsvarer slike meninger med nebb og klør. Dette skjer i situasjoner hvor det å ha rett, det å ikke tape ansikt er viktigere enn sannheten. For de som er lojale mot seg selv, er alltid sannheten viktigst, og derfor er de ofte takknemlige om en blir gjort oppmerksom på usannhet. De kan ta inn andres perspektiver, og kjenne på dem. Noen ganger kan de endre egen mening, andre ganger velger en å ikke ta inn det andre perspektivet.
Å være lojal mot seg selv betyr også å kjenne etter i egen kropp, ikke bare i tankene, hvordan en har det. Så lenge en er tung, sliten, anspent, urolig, etc, forteller ens egen kropp at her er det noe. Tanketåke handler ofte om at en tror på noe og hevder noe i tankene, og så sier kroppen noe annet, og en får et slags indre kaos, fordi en trekkes i motsatte retninger innenfra.
Å ta valg i slike situasjoner er vanskelig. Grunnregelen er at kroppens reaksjoner viser oss sannhet, ikke tankene. Det er kun i høyre hjerne bevisstheten, som styrer følelser og kroppsreaksjoner vi har tilgang til sannhet (David R Hawkins). Skal en være lojal mot seg selv, må en bli kjent med egen kropp, kjent med seg selv. Og vi er ikke lojale mot oss selv når vi selvskader oss. Enten det gjelder spise feil mat, la være å holde kroppen i form, tenke sabotørtanker, la være å forløse fortrengte følelser (= spennninger, smerter, uro, overvelda av følelser, tanketåke, etc), eller la være å følge indre veileding. Dette er faktisk det motsatte av å elske oss selv.
På Sofiasenteret har vi ulike tilbud til de som søker hjelp til å komme ut av programmeringer, løse opp i vanskelige følelser, finne tilbake til egen kraft, bytte ut tvil og usikkerhet med en trygg kjerne.
SYSTEMISK SAMTALE – for å komme ut av noe som plager en, bearbeide traumer, kriser. Forstå og løse opp i det som skaper vansker og sykdom i ens liv. Lære hvordan en kan styrke egen helse. Bli sterk og fri.
BALANZE METODEN – en balanserer her nervesystemet, øker ens kapasitet til å fordøye det en har opplevd (= bearbeide fortiden). Metoden er god til barn, og når en ikke vet hva noe handler om, eller når en ikke ønsker å snakke.
QHHT – KVANTE HEALING HYPNOSE TEKNIKK. Denne kan ta 3-5 timer. Først snakker en, blir kjent og avklarer hva en ønsker å heale. Deretter ledes en på en dyp meditasjon, liten time. Så kommer den viktigste delen. En har på forhånd laget en liste med spørsmål om den den hjelpesøkende lurer på. Fasilitator vil her spørre, og kunden svarer ut fra sitt høyere selv (mens en er under hypnose). Vårt høyere selv har tilgang til all informasjon om oss, og det gis oss ærlige svar.
GONG BAD – En lar her frekevnsene og vibrasjonene fra gong bølge gjennom kroppen, for å rense og balansere. Ligger på matte eller sitter på stol.
KURS/WORKSHOPS/UTDANNING – Sofiasenterets sitt fokus er det som styrker helse. På våre opplegg vil du bli mer kjent med deg selv, og lære teori som har vært nyttig for meg og mange andre for å lande i oss selv. Viktige tema er bevissthet, hvordan få mer energi/livskraft, følelser. All undervising bygger på en kroppslig forståelse. Vi forstår noe når vi erfarer det, derfor kan en ikke forstå den kunnskap som formidles bare med tankene. Kun den kroppslige forståelse viser oss sannhet og setter oss fri. Vår erfaring er også at vi ler på, det går fint an å bearbeide alvorlige tema uten at stemingen er for tung og dystert.
Haukeli den 25. juli 2023.
Hildur Vea, PhD