Publisert 11. juni 2023
Hva betyr det å føle seg hjemme? For meg betyr det at da kan eg slappe av, bare være meg selv. Eg var i mange år hjemme i huset uten å at eg var hjemme i kroppen. Når roen senket seg i huset, kom den indre uroen frem. Samme fenomen som vi kaller fredagsmigrene, eller de som alltid blir syke når de skal ha ferie.
På et vis er det slik kroppen fungerer. Her er et eksempel eg selv nylig opplevde. Eg hadde workshop sist helg. Og i løpet av helgen fikk eg en healing time med Anders Holand. Neste morgen rant min nese som en elv, slik den gjør på små barn. Det rare var at når workshopen startet stoppet elven (renselsen), og den fortsatte når workshopen var ferdig. På et vis klarer vi ubevisst å stoppe og å holde tilbake de indre prosessene når det ikke passer at de kommer frem. Men dette betyr ikke at de forsvinner, de bare lagres til vår underbevissthet tenker at nå passer det.
Å bo i et bolig har de fleste erfaring med. Å bo i kroppen er noe annet. Å bo i kroppen er en av de store livshemmeligheter. Fordi det er her ekte healing skjer. Den kan ikke skje i tankene. Det hjelper oss lite å forstå hva våre vansker handler om, vi må føle våre egne følelser i kroppen om vi vil gi slipp på smerter, spenninger, sorg og slitenhet.
Jeff Brown sier det slik i boken Grounded spirituality ( s 184-185): Min oversettelse:
«Bunnlinjen er at en ikke kan heale eller løse ens emosjonelle vansker med sinnet. Å vite om våre sår er ikke det samme som å heale våre sår. Vår emosjonelle vansker forsvinner ikke bare fordi vi ser på den. Jeg kjener mange som kan se og beskrive sine mønstre og sår – som om de var vitenskapsmenn, undersøker sin egen bevissthet, men ikke noe er fundamentalt endret, fordi de nektet å komme inn i kroppen og la følelsene bevege seg til transformasjon. Det er trygt der oppe, i hodet, å være vitne til hjerteslagene uten å la seg engasjere i dem. En kan bli så trent i å observere seg selv at en kan ta kontroll over triggerne. Men dette er ikke tilstedeværelse. Ekte tilstedeværelse kommer fra et åpent hjerte. Nøkkelen til transformasjon av egne utforfdrende mønstre og sår er å heale fra innsiden og ut.
Det å være menneske er å bo i kroppen. Først når en tar dette ansvaret har en mulighet til å ta ansvar for eget liv. En forstår da mekanismene som ligger bak utsagn som at livet er slik en selv har skapt det. Fordi vi skaper våre liv enten vi lever i suskess eller lever en sykehistorie. Så lenge en ikke bor i egen kropp er det lett å havne i grøften som heter: å skylde på andre eller skjebnen.
Å ha workshop i systemisk samtale er veldig interesante på mange områder. På en wokshop eg nylig ledet ble det tydlig at mennesker tåler sannhet. Også de som har gjort andre urett tåler å møte sannhet. Når sannhet ble uttrykt var det ro i energien, både hos offer og overgriper. Men, når offeret klandret overgriper, vendte overgriper offeret ryggen. I ettertid ser eg at dette er en klok handling, fordi ellers ville overgriper blitt trukket inn i offerets følelser. De må faktisk offeret løse selv. Utfordringen for offeret er at de er offer, men at de må ut av denne posisjon, noe de gjør ved å forløse følelser. Ellers forblir de stuck. Utfordringen for overgriper er at handlinger som er gjort, er gjort. Og universets lover viser at alt som skader andre vil komme tilbake til en selv. Universets lov om balanse virker enten en kjenner til den eller ikke. En vil mest trolig oppleve samme urett følelsesmessig som en selv har begått, bli begått mot en selv en annen gang, i dette eller et annet liv. Dette for å balansere ut energier i en selv.
Å bo i egen kropp er avgjørende for de som vil skille sannhet fra usannhet. Vi lever i en tid hvor en bombarderes med informasjon om krig, om klima og om helse. Selv om løgner presenteres som sannhet, kan en ikke klandre de som lyver, enten dette skjer bevisst eller ubevisst. Det er en selv, og ingen andre som kan klandres når det en tok for god fisk var direkte feilaktig eller skadelig. Skal en kunne skille sannhet fra usannhet når en hører noe eller tenker noe selv, er en avhengig av å forstå kroppens reaksjoner. Det er kroppens reaksjoner som viser oss sannhet.
Kroppslig sannhet viser seg ved at kroppen faller til ro når sannhet uttrykkes. Vi kan da kjenne på harmoni og glede, og livet har mening. Det som skal til for at kroppen skal finne denne ro, er at en lever i samsvar med den en selv er. En må derfor har et bevisst forhold til egen sjel. Lever en på tvers av seg selv, vil en oppleve sykdom og andre plager. Med andre ord, er ikke livet som vi ønsker, er det mye å hente på å lære hvordan vi som mennesker og universet fungerer.
Vårt sinn fungerer litt likt togskinner. Våre tanker går normalt kun dit hvor det er etablerte et nett av togskinner. Grunstrukturen for våre egne togbaner ble lagt barndommen når vi tok opp i oss maler fra hjemmet og samfunnet om hvordan vi er, og hvordan alt fungerer. Kanskje stemmer det vi lærte, kanskje ikke. Testen på om det stemmer er at det virker. Da klarer en selv å fikse opp når livet ikke er slik en ønsker. Hvis dette ikke skjer, er det mer å lære.
Noe må kanskje avlæres.
Noe nytt må kanskje læres.
Usannhet må kanskje ersattes med sannhet.
Sabotørtanker må få «den omsorg», slik at de kan falle til ro (inn i tornerosesøvn).
Det er dette terapi handler om. Se seg selv. Se hvilke tanker og mønstre som en lever som skader en selv. For de som ikke bor i egen kropp kan systemisk samtale medvirke til at en åpner opp for det verktøyskrinet som vår kropp er.
Å forstå kroppen handler om å forstå hvordan både sjel og ego manifesteres i kroppen. Dette er mye viktigere enn de fleste tenker over. I utgangspunktet har vi to sett med tanker, følelser og vilje. Dette skyldes av vår hjerne har tilgang til både høyre hjerne bevissthet (sjel) og venstre hjerne bevissthet (ego). Skal vi fungere optimalt, må begge deler i oss være integrert. Integrasjon skjer når vi forløser egne følelser i kroppen.
Så godt som all vedvarende smerte eller andre plager handler om uforløste følelser. Følelser er en reaksjon på noe(n). Og, her kommer noe viktig: absolutt alle følelser kan forløses. Også de som overvelder en totalt, noe de med PTSD opplever. Eller slitenhet, som de med ME opplever. Eller uro, som de med bokstavdiagnoser opplever. En må hos de fleste gå gradvis frem, og en må ha hjelp fra noen som en opplever seg trygg sammen med.
Det finnes også håp for de som ikke stoler på noen. Noen av de som har opplevd tidlige traumer haR mistet all tillit til andre mennesker. Mønsteret som viser seg i på gulvet i workshops, er at en avviser alle forslag som kommer utenfra. En avviser også de deler i seg selv som kan hjelpe dem ut av situasjonen.
Det enste de unge barnedelene i psyken søker er en mamma som kan gi dem det de trenger. Som voksen er dette en umulig situasjon å forholde seg til, fordi som voksen er det ingen mamma som gir trygghet og omsorg, og bare holder rundt en og bare skryter hvor fin og kjekk en er, og hvor høyt en er elsket. Som voksen må en selv bli den mamma som de unge barnedelene i psyken søker.
For å komme ut av en slik situasjon må en først forstå hva som skjer i egen psyke, fordi dette er nøkkelen til å aktivere viljen som kan gjøre endringer. Når en forstår at toget med «en mamma som redder meg» er gått, kan en gi seg selv det en trenger. Da kan en ivareta egne behov. Fallgruven her er for de som ikke bor i egen kropp, de søker ofte en partner som kan fungere som mamma eller pappa for dem. Vi vet alle hvordan slike relasjoner ender. Dyp skuffelse, gang på gang.
DE DET IKKE FINNESHÅP FOR
De det ikke finnes håp for er de som søker hjelp uten å forstå at de selv må åpne opp for å bli kjent med følelser i egen kropp. Mange har prøvd det meste av terapier der ute, uten å forstå at selve terapien, uansett metode, handler om å åpne opp for å inbtegrere egne erfaringer i egen kropp.
Noen tenker: eg vil leve med de plager eg har. Denne beskjeden går da til ens underbevissthet. Underbevisstheten vil deretter manifestere dette. Skal en endre sin tilstand, skjer det i underbebvisstheten. En får tilgang til denne via kroppens reaksjoner.
Systemisk samtale er en metode som viser oss de mønstre som er skjult for oss, og dermed blir det enklere for å se hva en trenger å endre. Vi må alle bli kjent med og rydde i egen underbevissthet om vi ønsker å manifestere helse, tro på oss selv, materielle goder, mennesker som beriker oss, glede, mange nok penger, osv. Velkommen til samtale eller workshops.
Bårvåg den 10. juni 2023.
Hildur Vea,, PhD