Publisert 23. mai 2023
Eg har i tidligere refleksjoner siste uken skrevet at:
Celler repareres ikke, de skiftes ut. De aller fleste av kroppens celler fornyer seg hele tiden. Med andre ord vi reparerer ikke celler. Når en celle slutter å fungere som den skal blir den byttet ut. Det er immunsystemet som sørger for å oppdage hvilke celler som skal skiftes ut. Det å ha et sterkt immunsystem er derfor helt avgjørende om en skal holde seg frisk.
og
Kroppen fungerer som en helhet. For at den skal fungere optimalt må den ha rett pH, og den må ha nok energi til at den kan utføre den reparasjon som trengs. Når pH er for sur har vi betennelser i kroppen.
I denne refleksjonen tar eg opp forskningen til Gaston Naessens. Han fant opp et mikroskop som var mye sterkere enn datidens mikroskop. Han kalte til mikroskop et somatoscop. Når Naessens studerte en levende celle, fant at den gikk gjennom 16 faser fra å være en frisk celle, til å bli bakterie – virus – sopp og til slutt kreftcelle. Naessens er opptatt av hvordan en kan styrke immunforsvaret uten å tilføre kroppen skadelige stoffer, og regnes derfor som en av «fedrene» til immunterapi til kreftsyke.
Dette betyr at deler av hans forskning er tatt inn i praksis, men ikke grunnlagstenkningen. Dersom grunnlagstenkningen ble tatt inn: at virus og bakterier egentlig er noe kroppen selv produserer, ville behandling av sykdom som skyldes virus og bakterier vært å rense kroppen og styrke immunforsvaret, og kanksje også samtaleterapi, slik at folk fikk renset ut emosjonelle toksiner.
Det som gjør at en celle omdannes fra normal fungering til bakterie – virus – sopp eller kreftcelle er at den overbelastes. Dette kan skyldes traumer, stråling, forgiftning, ulykker, sjokk, nedtrykt sinnstemning med mere (1). Teorien til Naessens er at hendelser utenfor cellen, som kan være noe i menneskets liv, men også noe en spiser eller injiserer, skader cellen, og da vil den ikke lenger klare å opprettholde normal funksjon. Bakterier, virus og sopp er ikke noe som kommer inn i kroppen utenfra, men er et resultat av cellens måte å håndtere ytre stress.
Teorien til Naessens samsvarer med teori om at virus er exosomer, det vil si kroppens måte å kvitte seg med en ødelagt celle.
Så til hva som holder liv i cellene våre. I sitt mikroskop oppdaget Naessens noe han kalte somatider. Dette er små partikler som inneholder energi. Når en celle dør, vender somatid tilbake til jorden. Somatid er en forløper for DNA, det må være der for at DNA kan skape nye celler. Naessens arbeid handler om hvordan en kan få opp igjen kroppens somatid syklus til normal fungering. Når kroppen fungerer som den skal, kan den håndere stress og påvirkning uten at vi knekker sammen.
Slik eg leser tekster om Naessens arbeid er somatid en form for livskraft. Som psykoterapeut finner eg hans teori interessant. Fordi eg daglig ser hvordan det å jobbe med egne traumer, forløse fortrengte følelser gir mennesker en bedre helse, en bedre hverdag.
Boken til Gabor Mate, når kroppen sier nei viser det samme. I denne boken tar Mate blant annet opp hvordan traumatiserte mennesker automatisk tenker, og hvordan slike tanker kan medvirke til at en utvikler kreft.
Basert på Naessens forskning er budskapet at vi må beskytte oss selv og våre celler mot påvirkning som kan skade oss på cellenivå. Samt at dersom vi allerede har betennelser, kronisk sykdom eller kreft, så er nøkkelen å styrke immunsystemet på alle de måter en kan gjøre dette på. Endre tanker som svekker en selv, forløse fortrengte følelser, gi kroppen riktige byggestener, skjerme seg for påvirkning som skader kroppen, spise slik at vår pH blir mer alkalisk, og tilføre aktiviteter i hverdagen som gjør at vi bygger livskraft.
Veavågen den 23 mai 2023.
HIldur Vea, PhD
Kilder
1. Christopher Bird, 1991, The percecution and trial of gaston naessens. Side 9.