Publisert 20. mai 2023
Hva er egentlig vår sjel? Og har alle mennesker en sjel? Hvis en ikke har kontakt med sin sjel – betyr dette at en ikke har kontakt med sjelen – at kontakten med sjelen ikke er etablert?
Begrepet sjel brukes i Bibelen. Det er et begrep som brukes for å beskrive hvem vi er. I religiøs terminologi er det farligste et menneske kan gjøre er å miste sin sjel. Da kan forbindelsen mellom Gud og sjel svekkes.
Hvis en ser på Gud som all kraft, kan dette bety at mennesker som mister kontakt med Gud, svekker seg selv. En slik religiøs forståelse samsvarer også med en terapeutisk forståelse. Her kalles det å miste sin sjel for traumer og dissosiajson. Når en mister kontakt av en del av sin kjerne, en del av den en er, omtales dette som dissosiert.
I hverdagen bruker vi begrepet sjel knyttet til sjelevenn. En sjelevenn er en person en har en dyp kontakt med. Noen ganger når mennesker møtes og en føler at en har kjent denne personen et helt liv, lurer en på om dette er en sjelevenn. Kanskje har en hatt en relasjon i et tidligere liv?
Den enkleste måten å forklare hva sjel er denne:
En kropp uten sjel er et lik.
En sjel uten en kropp er et spøkelse.
Sjelen er noe annet enn den fysiske kroppen.
Samtidig som sjelen uttrykkes gjennom den fysiske kroppen.
Vi kan ikke skille mellom hva som er sjel og hva som er fysisk kropp uten at vi kjenner vår sjel.
Sjelskontakt kan forstås som en dypere kontakt med seg selv. Det er en form for identitet som er basert på indre erfaring. Eksempel: eg er en guddommelig energi, som kommer fra ubetinget kjærlighet. Denne form for identitet er annerledes enn den ytre forståelse av identitet: eg er mor, psykoterapeut og leder av Sofia Senteret.
Prosessen med å søke sjelskontakt beskrives både som religiøs og spirituell. Forskjellen mellom disse er at religion er basert på tro og leveregler. Mens spirituell oppvåkning er basert på egne erfaringer, man møter den gudommelige energi med å gå dypere innover i seg selv. Det som er forvirrende er at religiøs praksis kan være = spirituell praksis.
Men en kan også tilhøre religiøse miljøer, og praktisere religiøs tro uten på kjenne sin sjel. Det er møte med mennesker med religiøs tro som mangler kontakt med egen sjel, som gjør at noen mennesker avviser all religion og tro. Det de merker er at sjelskontakten mangler. Det som avvises er egentlig andre menneskers holdninger, og har egentlig ikke noe med verken sann religion eller sann spiritualitet å gjøre. De som har sjelskontakt kjenner det, når de treffer andre som lever i samsvar med sin sjel.
Når en mangler kontakt med egen sjel, dette indre kompasset, som gjør at en bare vet hva som er sannhet, har en ikke andre valg enn å la seg styre av tanker og det som skjer i den ytre verden. I den ytre verden har symboler sterk betydning, selv om de kan være misvisende. Både «prestekapper og yogaklær» er kun ytre symboler på religion og spirituell praksis. Ytre klær sier ikke noe om hva som er den sanne indre identitet. Den sanne sjelskontakt merkes når en er i samme rom.
Både religion og spiritualitet forteller noe om en den prosess mennesker har valgt for å bli kjent med sin sjel. Begge har det til felles at en vender fokus innover, og at en gransker eget liv på en dypere måte. På denne måten oppdages både hvem en selv er, og hva en trenger å endre i eget liv.
Både religiøs og spirituell kan forstås som deler av ens ytre identitet. Den indre identitet vil være utsagn av typen: jeg er lys, jeg er sannhet, jeg er bevissthet, jeg er Guds Barn. Men tanker er ikke identitet. Ens identitet er det en lever. Ens identitet er mye mer integrert enn tanker, meninger og ytringer. Ens identitet er kjernen i alt en foretar seg. Vi kan derfor avdekke vår identitet med å se på våre valg i hverdagen.
Ofte er den forståelse en har om egen identitet et resultat av mangelfull personlig utvikling. Dette kan skyldes at deler av sjelen er mistet. Den vanligste grunn til at dette skjer er traumer. Traumer er hendelser som overvelder en psykisk, en blir satt ut, og en stenger automatisk av deler av seg selv, vanligvis følelser, for å håntere situasjonen. Ikke alle traumer gjør at deler av sjelen splitter vekk. Men når dette skjer, vil dette vanligvis vise seg som en dyp blokkering, en dyp freeze reaksjon i nervesystemet.
Eg har selv erfart at noen ganger er det ikke nok å forstå hva som har skjedd, eller å sette ord på følelsene en opplevde i den traumatiske. Noen ganger må en hente tilbake deler av sin sjel, fra den situasjon som sjelen splittet av. Det er en selv som henter tilbake egen sjel med bruk av bevisstheten. En har da et ønske om at dette skal skje. Det er ikke her en starter, men kanskje her en endre når det meste av andre metoder er prøvd.
Eg har også erfart at splittelsen av sjelen kan ha røtter til tidligere liv, og at en gjennom en regresjon kan hente opp noe informasjon om hva som kan ha skjedd, slik at en kan ta tilbake den delen av sjelen som mangler. Siden alt dette er metafysiske prosesser, er det vanskelig å fatte om en ikke selv har oppleved dette.
Min personlige erfaring når eg hentet tilbake deler av min sjel fra tidligere liv, er at eg kjente lite under selve prosessen. Men i ettertid var noe endret, eg var helere. Det som var veldig interessat var hvordan en kan se den røde tråden fra hendelser i tidligere liv og i dette livet.
Det vi gir oppmerksomhet til, vokser. Skal vi utvikle kontakt med sjelen trenger vi ha fokus på vår indre verden. Når vår indre verden – den vi er – samsvarer med vår ytre verden – det liv vi lever – oppleves økende grad av indre fred, ro, glede og harmoni.
Det er hverdagen vår, som viser oss vår indre identitet. Vår handlinger, ikke tanker viser oss hvem vi er, og kontakten med vår sjel.
Bru, den 20 mai, 2023.
Hildur Vea, PhD.