Publisert 12. mai 2023
Kommentar fra kunde: hvis det var så enkelt hvorfor gjør ikke alle det? Underforstått: hvorfor tar vi operasjoner, spiser medisiner med bivirkninger dersom det er så enkelt? Spørsmålet er to the point, og mitt svar er eg er helt enig – hvorfor gjør vi ikke alle dette?
Bakgrunnen er: eg delte min erfaring om livets magi. Min historie om smerten i min venstre hofte. Det skjedde 3-4 år tilbake. Før plandemien. Eg hadde bestemt meg for å utforske dette som går på tidligere liv. Eg hadde prøvd flere ganger før, uten særlig suksess. Men noe i meg gav ikke opp. Og denne gangen lyktes eg. Men storyen i denne refleksjonen handler ikke om hva eg opplevde under tidligere liv. Dette husker eg faktisk ikke. Essensen er det som skjedde etterpå.
Eg husker ikke inngangen til storyen, men min regresjonsterapeut ble interessert i en smerte eg hadde min venstre hofte. Smerten var intens, særlig om nettene, holdt meg våken. Eg gikk på behandling, noe som lettet smerten en periode, så kom den tilbake. Slik holdt eg på i måneder. Eg vurderte å slutte helt som yogalærer, eg holdt ikke ut smerten lenger. Sammen med regresjonsterapeuten utforsket vi smerten, og lang historie kort, eg bar på en energi i hoften som ikke var min. Eg fikk denne energien i kroppen når eg var 3 år og lå på sykehus for operasjoner. Vi tok energien ut, og etter den dag har smerten i hoften vært borte.
Mange sier: eg tror ikke på slikt. Og eg var selv en person som tvilte på alt dette med energier. Vi tror kun på det vi har erfart. Så det er logisk for meg å tro på det som min erfaring viser meg, og like logisk for andre som mangler denne erfaring og ikke tro på det.
Min åpning for å tro på det med energier, startet med kvantefysikk. Når eg tok min doktorgrad bestemte eg meg for å lese meg opp på dette tema. Som forskerstudent følte eg en forpliktelse til å sette meg inn i de tema eg undret meg på. Som sagt, som gjort. Eg forstod at den minste delen i oss, en kvante, kan være både fysiske materie (kropp), og energi (følelse). Wow, denne innsikt endret meg. Fordi eg forstod at det ikke er skille mellom fysiske og psykisk, forskjellen vi opplever skyldes at noen ganger manifesteres ubalanser fysisk, andre ganger psykisk. Alle med fysiske ubalanser kan få det bedre om de jobber med sin psyke, og alle med psykiske ubalanser kan få det bedre om de jobber med sin fysiske kropp. Vi er en helhet, som virker som en helhet.
En annen nøkkelhendelse i mitt liv var at når eg møtte veggen og var syk et helt år. Da forstod eg at alle har tilgang til 2 bevisstheter i vår psyke. Vi kan kalle dem tankekraft (venstre hjerne bevissthet) og hjertekraft (høyre hjerne bevissthet). Forskning viser at hjertekraft målt med EEG og EKG er 60 ganger sterkere enn tankekraften. Og målt med elektromagnetisk instrument er hjertekraften 5000 ganger sterkere enn tankekraften. INgen betviler dette, likevel er det tankekraft og hjertekraft de fleste søker. Dette skaper en undring over hva det er som holder mennesker tilbake fra å utvikle seg selv?
Mitt gjetning er at det handler om identitet, tro, tilknytning og erfaringer.
Identitet er hvordan vi ser på oss selv. Identitet er knyttet til en kjerne i oss. Denne kjernen består av mønstre og valgte handlinger. Basert på vår identitet handler vi automatisk. For eksempel er det noen som har en identitet at når ubalanser skjer i kroppen oppsøkes helsevesenet. Andre har en identitet som gjør at når ubalanser oppstår vil de forsøke å finne ut av dette selv, og de søker hjelp hos alternative teraputer.
For noen er det helt logisk at kroppen er en maskin, og at en kan reparer den delen som ikke funker. For andre er det like logisk at vi som menneske består av en rekke systemer, fysiske og psykiske, og at de samvirker, slik at en søker hjelp hos de som tenker helhet.
Tro. Helse er vår nye religion. Det forskning viser blir sannhet for mange mennesker. Dilemma er når situasjoner oppstår som vi nå alle har opplevd med plandemien: 1) hvor en del ny «forskning» publiseres med helt motsatte konklusjoner av det som var før. 2) Og en del ny «forskning» publiseres med resultater som ikke kan bekreftes av uavhengige forsknings institutt. Å ta valg basert på forskning som spriker i ulike retninger handler igjen om identitet. Noen har en identitet hvor en har valgt å stole på de og de, andre har en identitet hvor de setter seg inn i tema før de velger hva de tror ut fra egne analyser.
Når hofta skranter er det logisk at de med en identitet som er basert på en forståelse at mennesker fungere som en maskin, tenker at de kan få hjelp til å fikse akkurat det og det. De tenker at de trenger en ny protese. Det vil krasje i en slik identitet og tenke at de kan søke samtaler og livsstilendringer, når de får en slik plage. Fordi det krasjer, vil trolig slike forslag avvises uten at de er prøvd. Og det er dette som er forskjellen mellom tro og erfaring. Ved erfaring har en prøvd. Ved tro avvises ideer uten å være prøvd, eller de er prøvd halvhjerta.
Tilknytning. Vi trenger mennesker for å speil hvem vi er. Den største lykke en har, er å ha mennesker i sitt nettverk som kan romme en som den en er. En føler seg da akseptert, og dette muliggjør at en kan akseptere seg selv og elske seg selv. Og det å elske seg selv er nøkkelen til å kunne gi ubetinga kjærlighet til andre (barn, partner, familie, venner, andre).
Når vi ikke ble akseptert som den vi var som barn, men kanskje fikk en streng oppdragelse. Kanskje hadde foreldre som selv manglet kjærlighet. Da kan en føle seg uønska, elska, ikke rommet, verdiløs og ensom. En søker da andre som kan gi en tilhørighet. Når en ikke finner tilhørighet innenfor familie, kan en finne tilhørighet innenfor andre miljøer. Vi trenger å høre til noe størrre enn oss selv.
Det som også skjedde under plandemien var en hets mot de som valgte å ha andre meninger enn myndigheter og flertallet av befolkningen. Denne hets var så sterk at mennesker tok valg de selv var uenige med, for å slippe å bli kritisert eller stemplet med en negativ merkelapp eller bli utestengt. Alternativ tenkning har i noen miljøer samme hets stempel.
De som har denne hets eller blokkering mot alternativ tenkning, har ingen mulighet til å oppleve det som eg opplevde, at det var en meditasjon (regresjon) som fikset hoftesmerten. Vi må nemlig selv åpne opp for at dette er mulig, om vi skal kunne erfare livets magi.
De av oss som våget å følge vårt hjerte, og sa nei takk til sprit, masker, stikk etc, oppdaget en skjult hemmelighet, som er en kunnskap mange søker, særlig de unge. Nemlig at indre kraft er noe alle har, men vi opplever ikke at vi har denne kraft før vi bruker den. Skal en ha selvfølelse og tro på egen mestring, må en leve egen sannhet, også når andre er enige, ler eller håner en.
Erfaringer. Våre første leveår legger et grunnlag for hvordan vårt liv kommer til å bli. Vi tar opp i oss mønstre for det meste fra foreldre og de omsorgspersoner som ivaretar oss. Når vi blir voksne og får kroppslig ubehag, oppdager de fleste av oss at noe av det vi lærte i barndommen ikke stemmer. Noe stemmer ikke for noen, andre ting stemmer for andre, men ikke oss. Skal vi ha et godt liv må vi leve et liv i samsvar med den vi er. Det er her erfaring kommer inn. Fordi vi som mennesker har en tendens til å la oss styre mer av våre tanker enn våre erfaringer. Dette gjør at vi presser oss selv om kroppen sier nei. Dette betyr at vi kan si ja til andre også når dette betyr et nei til oss selv.
Når eg tok mitt hovedfag (master), lærte eg og trosforestillinger (Jerome Bruner). Hans teori er at vi kan ikke forstå noe om vi ikke åpner opp for at den nye kunnskapen. Med andre ord mennesker som bare studerer kunskap fra et ståsted, mangler forståelsesramme for andre ståsteder. Når en avviser det en ikke forstår, og ikke har åpnet opp for å forstå det nye tema, sier dette alt om personen, og ikke noe tema. Det er kun det vi åpner opp for å forstå, som er mulig å forstå. Og det er kun vi selv som kan åpne opp for nye forståelser.
Sakens kjerne er om vi som mennesker er villige til å åpne opp for den kraft vi har som menneske, hjertekraften. Ønsker vi at vi selv og våre barn skal lære hva hjertekraft er, slik at de kan utvikle evnen til å skape det liv de ønsker. Eller arbeider vi for at de tilpasser seg samfunnet slik det er, ikke stikker seg ut (gjelder ikke internasjonal idrettstjerner), og leve slik andre lever?
Uansett hva naboen mener, hva kollega mener, hva myndigheter mener, hva partner mener, hva barna mener, det er våre handlinger som viser oss selv om vi er på den reisen hvor vi lytter til oss selv uansett, eller om vi har valgt en livsreise hvor vi gjør så godt vi kan ut fra hva andre mener og tror.
Som mennesker er vi unike, og vi har ulike ting vi skal lære i dette livet. Når vi starter på denne den reisen som å leve vårt eget liv på egne premisser er, vil vi endres. Og andre vil merke at vi endrer oss. Noen liker det, andre reagerer negativt (kommentar, spydighet, avvisning). Samtidig opplever en at når en har fått smaken på å bli kjent med seg selv, dønn ærlig, kan en aldri gå tilbake. En begynner å kjede seg sammen med mennesker som skjuler seg bak fasader. En ser falskheten bak de som spiller roller, og ordene som sies mangler tyngde og resonans selv om de er aldri så hyggelige. Det er noe som skjer når en møter real life, som en ikke kan gi slipp på.
Veavågen den 12 mai 2023. Hildur Vea . PhD