Publisert 2. mai 2023
Å ta et valg betyr å bruke sin vilje til å velge noe, og samtidig velge noe annet vekk. Det mest fundamentale valg vi som mennesker har er å velge å ikke velge å bruke sin vilje.
Når en velger vekk å bruke sin vilje og stemme, lar en andre ta viktige valg i ens liv. Det finnes alltid mennesker som liker å kontrollere og styre andre. Mennesker som sier de vet bedre enn deg hva som er best for deg. Men stemmer dette? Kan andre egentlig vite hva som er best for en selv? Eller er det kun den som bor i kroppen som vet hvordan kroppen føles. ( den som har skoen på, osv). Er det kun den som eier sjelen, som kan bli kjent med den og dens vilje?
Metaforisk kan en tilstand hvor en ikke bruker viljen sin beskrives som et hus hvor alle dører og vinduer er lukket. Ikke noe slipper inn, ikke noe slipper ut. Og noe betyr i denne sammenheng kontakt og utvikling. Mennesker som lever i en slik tilstand har ingen utvikling. Fordi utvikling skjer når vi handler og erfarer. Å leve er å handle.
Ingen lærer å lage mat bare ved å spise mat. En må lære hva maten består av, og hvordan en setter den sammen, og hvordan en tilbereder den, for å kunne lage mat. Slik er også livet. En må lære hvilke ressurser vi har i kraft av å være menneske, vi må lære hvordan samspillet mellom vår vilje (og sjel), og fysiske kropp fungerer, og vi må deretter bruke ressursene til beste for oss selv.
Alle som har laget mat vet at noen ganger blir det ikke helt som en planla. Slik er også livet. All læring skjer gjennom gjentakelse, praktisere til det sitter i kroppen og kan gjøres uten at vi er bevisst på det hele tiden. Det vi som menneske trenger å lære er å forløse programmeringer som ikke tjener oss, gi slipp på hendelser som er ferdige, og lære hvordan en bygge energi og skaper det liv vi ønsker å leve.
Kontakt er noe en føler, ikke noe en tenker. Ved kontakt opplever en seg både forstått og akseptert av den andre. Å ha kontakt er en delt opplevelse, det er noe helt annet enn å være i samme rom som andre. Mennesker utvikles og trives når de opplever kontakt med andre. Kontaktløse relasjoner tapper oss for energi.
Fra vi er små barn skjer en gradvis utvikling, fysisk og emosjonelt. Mens den fysiske utvikling skjer av seg selv, vil den emosjonelle utvikling være avhengig av ens omsorgspersoner. Barn som blir møtt som den en er, utvikler kontakt med egen vilje. Barn som blir fortalt hvem en er, lærer å sette egen vilje til side. De lærer å underkaste seg andres vilje. De blir tilpasningsdyktige, flinke til å ta ordre og handle slik at andre blir fornøyd. De blir flinke å leve som roboter, og vil helst iokke tenke på hvordan de selv har det. Og slik leves livet til en våkner en dag og kjenner at gleden i hjerte er borte.
Barn som blir akseptert som den er, utvikler en trygg kjerne i seg selv. Barn som ikke får aksept for den en er, kan som voksen mangle den trygge kjernen. Valgene i hverdagen skaper tvil og usikkerhet. Og for å komme ut av denne tilstanden skjuler en sine følelser bak roller og perfeksjonisme. Å leve er å velge. Velge å lytte til seg selv. Velge å søke hjelp om en strever med å finne sin indre stemme. Velge å gå ut av relasjoner og situasjoner som holder en nede. Velge å bruke tid og penger på mennesker og aktiviteter som får frem det vakreste en har i seg selv.
De fleste mennesker lever et sted på et kontinuum mellom å bruke sin vilje, og å la andre ta valgene for dem. Som psykoterapeut ser eg at mennesker som opplever at de ikke har valg, kan oppdage mange valgmuligheter, når de åpner opp for å den de egentlig er. Og kankje er dette noe av livets mysterium, å finne seg selv.
Sofia betyr din indre visdom. Mennsker som ikke bruker sin vilje, og som ikke kjenner seg selv, utvikler liten grad av Sofia. Denne tilstand oppstår når en mangler en trygg kjerne. Skal en utvikle en trygg kjerne, må en velge å møte seg selv. I starten på slike møter, vil det som skal transformeres dukke frem: spenninger, uro, smerter, følelser og ubehag. Etter hvert som en har renset sitt indre sår, gror det. Og når skorpa kommer på, er det indre kraft, ro og glede som vokser frem. Det er prosessen, ikke resultatet som skaper Sofia i våre hjerter.
Veavågen den 2. mai 2023. HIldur Vea, PhD.