Publisert 17. mars 2023
Magi er et ord som brukes på mange måter. For noen er dette trolldom og hekseri. For andre er det en form for religion, man tror på noe som ikke kan påvises. Noen ser på magi som ren illusjon.
Magi er et ord som vi har et merkelig forhold til. Mange sier at: eg tror ikke på magi, en tro som brukes til å forkaste ideer som ikke samsvarer med etablert viten. Når en studerer ego delen i oss selv, ser en at det er slik våre forsvarmekanismer eller overleve deler fungerer, de avviser det som er nytt og ukjent, før de forstår hva en avviser.
Når livet krasjer, er det mange som søker magi i tankene. Da ønsker en seg desperat enkle grep skal ta en tilbake dit en var før livet krasjet. Det er lett i kriser å glemme at dype mønstre som er integrert i en selv gjennom 50 år, ikke kan endres av andre. En må faktisk selv ta de grep som skal til for å komme tilbake til balanse. En må selv ta grep som skal til for å komme ut av levemåter som skader en selv. Andre kan ikke fikse egen psyke, det må en gjøre selv. En må gjøre det alene, men en kan ikke gjøre det alene. En må med andre ord ha støtte i denne prosessen.
Mitt eget forhold til magi er knyttet til når vi selv, etter hardt arbeid, kan endre vår tilstand fra et liv i smerte og problemer til et liv hvor vi opplever harmoni og glede. Når eg ser tilbake til den tid eg møtte veggen, tenker på syk eg var, og hvor mye overskudd eg har hatt hver dag etter at eg kom tilbake i balanse, er dette et eksempel på mitt livs magi.
Magien kommer er et resultat av arbeid innefor en ramme for hva som er mulig. Vi må tro at noe er mulig, for at det skal kunne skje. Både tankekraft og hjertekraft, som er vår personlige kraft brukes til å skaper våre liv. Dette er noe vi gjør både bevisst eller ubevisst.
Som mennesker tar vi valg ut fra hva vi tror eller ikke tror. Alle gjør det, det er dette som kalles forståelsesrammer, og slike rammer styrer våre liv i større grad enn de fleste er klar over. Det vi utelukker i vår forståelsesramme, er det ikke mulig å få en personlig erfaring fra, da vi selv har stengt for denne erfaringen.
Når en opplever at livet krasjer, og en ikke klarer å hjelpe seg selv tilbake til balanse innenfor de forståelserammer en har, er det et ærlig valg om en vil gå ut av komfortsonen og sjekke ut andre løsninger som bygger på andre forståelsesrammer, eller om en vil leve innenfor kjent firkant, og slå seg til ro med det som er. Kun den som har skoene på, vet hva som er riktig valg for seg selv. Men husk at det å velge firkanten, sier noe om personen som velger, det sier ikke noe om de løsninger som velges vekk uprøvd.
Som psykoterapeut møter eg magi i terapirommet. Min personlige forståelsesramme (og erfaring), er at vår kropp bekrefter sannhet med dyp indre ro. Når en uttrykker sannhet vil kroppen åpne seg for dette, og en slapper av.
Her er en liten øvelse hvor du selv kan teste dette ut på egen kropp.
Si til deg selv: eg heter ….. (navnet ditt). Kjenn så etter hvordan du puster.
Gjenta øvelsen med andre ting som du er helt sikker på. Ex hva foreldre heter, hvor mange barn du har, hvilken skole du gikk på etc.
Deretter lager du setninger basert på noe som ikke er sant. Ex, jeg heter ……. (min søsters navn). osv. Legg igjen merke til hvordan du puster. Hvis du nå kan merke forskjell i pusten på når du snakker sant, og når du snakker usant, har du knekt en kode med hvordan din kropp forteller deg hva som er sannhet.
De fleste vil puste helt åpent, helt ned i magen når de uttrykker sannhet, og en vil oppleve at pusten stopper opp når en uttrykker noe som ikke er sant.
Det å lære hvordan en selv kan gjenkjenne sannhet basert på kroppens reaksjoner er en av de nyttigste egenskaper vi som mennesker kan lære oss selv. Men for de som ikke kan gjenkjenne sannhet i kroppen, noe som er naturlig dersom en mangler kontakt med egen kropp, ex de som mangler en trygg kjerne, kan begrepet kroppslig sannhet bli oppfattet som magi, illusjoner, eller tull og vas.
I neste avsnitt tar eg opp hvorfor kroppslig sannhet er et viktig kompass for de som vil tilbake til balanse i seg selv.
For at ubehag og vonde følelser skal transformeres slik at vi kan gjenfinne indre ro og harmoni må vi først forstå vår smerte. Den vanligste årsak er at en er overveldet emosjonelt. Kroppen vil da automatisk stenge vekk noen følelser, slik at en kan håndtere de daglige oppgavene. Men fortrengte følelser forsvinner ikke, de ligger i kroppen som smerte eller spenning, uro eller tankestress til en selv løser opp.
Ubearbeida følelser er en reaksjon på noe som har skjedd. De har en biografi. Det er denne form for følelser som lagres i kroppen og som en trenger å forløse. Vi kan også skape følelser med tankene våre, eg kan tenke at eg er feil og skape indre uro og skyld i meg selv. Å snakke med andre om hvor feil en er, løser ingenting. Vi må et lag dypere om vi skal bli fri fra slike mønstre. For eksempel kan den dypere smerte være sorg eller følelsen av å være verdiløs. Når denne følelsen erkjennes, skjer den kroppslige transformasjonen som kalles alkymi.
Når en skal gi slipp på følelser er det tre ting som skjer samtidig:
1. En kjenner på følelsen som skal forløses, setter navn på den, forstår hvilken følelse det gjelder.
2. En må hente opp følelsens biografi, når denne følelsen oppstod (går tilbake til første gang følelsen oppstod). En trenger her ikke detaljer om hva som skjedde, dette er ofte retraumatiserende, det en trenger er overskriften på hendelsen.
3. En må kjenne på følelsen kroppslig, være så i kontakt med egen kropp at en kan la reaskjonen skje i kroppen, uten at en stopper denne, av frykt for ny overveldelse.
Noen ganger er alle tre deler ukjent for den som søker hjelp. Det som er kjent er ubehaget en vil ha vekk. ex en smerte i ryggen, eller at en har mage/tarm problemer, eller tinnitus. Personlig føler eg at magi skjer i denne prosessen hver gang vi sammen klarer å finne frem til:
1. hvilken følelse er det som skal forløses?
2. Hva er biografien, hva handler dette egentlig om?
Det er den hjelpesøkendes kroppslige sannhet som bekrefter magien, og det eneste sikre tegn på at følelsen er forløst, er at den spenning eller de plager som følelsen skapte, blir borte etter at følelsen er forløst.
Å forløse følelser er ikke vanskelig når en har riktig forståelsesramme. Mange som er stuck i egne følelser tror at det er nok å snakke om følelser. Min erfaring er at følelser forløses ikke uten at det skjer en kroppslig endring, en alkymi. Det er utfordrende å forstå følelser. Ex, gråt kan både være tegn på forløsning, men gråt kan også stenge for at forløsning av den dype følelse kan skje.
FOR HJELPERE:
Det er dette som er det tricky punktet, å forstå om gråten en kjemper med handler om den dype følelsen som en trenger komme i kontakt med slik at den kan endrs, eller om gråten stenger for denne kontakten. Som hjelper lærer en denne forskjell når en selv har bearbeidet egne følelser, når en selv har en kroppslig forståelse for hva det å forløse følelser betyr. Uten denne dype personlige forståelse, er det lett å mikse de dype følelser som skaper endring med overlevedelene i psyken, som tar den hjelpesøkende bort fra den smerte en egentlig vil forløse.
ALT DU LÆRER PÅ SOFIA SENTERET:
– er enkelt (all sannhet er enkel)
– kan du bruke på deg selv (når kroppen din forstår hvordan du gjør det)
– kan du teste med egen erfaring, bruke din kropps sannhet for å sjekke om dette er noe du kan og skal bruke.
De som velge den indre reisen, går ut av komfortsonen, åpner opp for noen nye forståelser, og dermed åpner opp for å forstå seg selv på et dypere plan, vil møte på livets magi.
Velkommen til Sofia senteret, sjekk ut våre tjenester.
Bruk gjerne pust metoden, om du er usikker på om du skal ha en time eller delta på kurs.
Nyhetsbrev 2 – 23
Kilde:
Rebecca L. Stein and Philip L. Stein, 2017. The Anthropology of Religion, Magic, and Witchcraft.