Strukturert vann er det samme som energi i kroppen. Når vi har nok sturkturert vann, har vi god helse.
Vann er normalt nøytralt, H2O.
Vann i kroppen skifter form. Dette kalles strukturert vann, eller easy water.
Dette har formelen H3O2. Når vann løses opp i cellen frigis et O molekyl. Dette er energi, og er helt nødvendig for at cellen skal utføre sine funksjoner.
De fleste sykdommer handler fysiologisk om at kroppen celler mangler strukturert vann. Strukturert vann lages med infrarøde stråler. Derfor virker alle PEMF (puls elektro magnetiske felt) apparat, og Itercare frekvens blåser. De hjelper kroppen med å lage strukturert vann, som styrker alle funksjoner i cellen.
Det som svekker kroppens strukturert vann er alle former for toksiner og wifi stråler. Ikke særlig smart å bære mobilen i lommen, f eks. Glyfosat (sprøytemidler) ødelegger det strukturerte vannet. De fleste syntetiske stoffer, inkludert medisiner og vaksiner.
Vi kan også styrke vårt strukturerte vann med å juice salat, med gurkemeie, med sollys og med å jorde oss.
Frekvensblåseren brukes både til å lade vannet, gjøre det strukturert før vi drikker det, og til å strukturere det vann som allerede er i kroppens celler.
Kroppen vår avgir også infra røde stråler. Derfor virker BalanZe metoden, fordi den hjelper med å strukturere vannet i kroppens celler. I tillegg tar vi inn informasjon fra akasha feltet, som også kan hjelpe kunden med å forstå rotårsaken til hva ens plager handler om.
Forskningen til Gerald Pollack samsvarer med forskningen til Jerry Tennant. De har funnet det samme, forskjellen er at de ser dette ut fra litt ulike ståsted. Pollack ut fra å analysere vann, Tennant ut fra å analysere elektrolytter.
Det som skjer når kroppen heler seg, er at den først renser ut de stoffer som skader det strukturert vannet. Derfor får vi en reaksjon som er renselse, dette kan være slim fra lunger eller utslett, diare. Dette er symptomer som ofte oppfattes som sykdom og ikke healing, som det egentlig er.
Veavågen den 6, januar 2024.
Hildur Vea, PhD
Det tema jeg har vært opptatt av i høst er å forstå hvorfor noen mennesker «gjør alt rett» og likevel er «stuck» i forhold til å forløse noen fortrengte følelser.
Fortrengte følelser viser seg som symptomer. Selvsagt kan vi bli syke av mange grunner, men mye oftere enn vi tror handler våre plager om egne fortrengte følelser eller fortrengte traumer i vårt familiesystem. Den gode med å forstå dette, er at vi kan hjelpe oss selv ut fra plagene med å forløse de fortrengte følelsene.
Nå for tiden leser jeg boken til Janina Fisher (2021). Fisher er i likhet med meg selv, opptatt av nervesystem og traumer. Hun utdyper noen ting jeg selv har erfart. En av dem er at vi trenger teori for å forstå oss selv. Når vi får en aha opplevelse, en «åhh er det slik det er», skjer dette i høyre hjernebevisstheten. Det skjer i et område i hjernen som kalles prefrontal cortex, en del som er direkte knyttet til amygdala, det område som styrer følelser. Når prefrontal cortex er aktivert, så dempes amygdala, noe som betyr at overveldelde følelser dempes. Dette er en del av alkymien som skjer når fortrengte følelser forløses, det kan også skje gjennom innsikter. Så liker du å lese bøker, høre podcasts, fortsett med det.
Fortrengte følelser er de følelser som ble fortrengt når vi ble overveldet av følelser (=traumer). Fortrenging av følelser skjer ubevisst og automatisk. Noen ganger ligger fortrengte følelser i dvale i flere år, før de kommer tilbake til bevisstheten. Andre ganger kommer slike følelser frem som vanlige symptomer eller plager. Og dersom de ikke forløses, (rotårsaken forløses), kan de bli en kronisk lidelse.
Alkymi er en kjemisk reaksjon når noe går over fra en form til en annen form. Et eksempel på dette er når en forløser vanskelige følelser, når de endrer form fra uro til ro, fra smerte til velbehag, fra frykt til indre trygghet. De fleste som har jobbet med seg selv over tid, vet at dette ikke er like enkelt alltid. Ofte er det flere en en følelse som må forløses, for at vi skal merke effekt. Og ofte er det flere metoder som må brukes på samme problem for at vi skal merke endring. De som holder ut, og ikke gir opp, vet at svaret kommer til slutt.
I systemisk samtale merkes alkymien med at en endring skjer i energien og i kroppen. Alkymi gir varig endring. Det er denne endring vi søker. Det er denne endring som kalles den kroppslige sannheten. Vanligvis merkes denne fysisk, fordi de vanskelige følelsene uttrykkes gjennom kroppen, og derfor kan en gjenkjenne endringen kroppslig.
Så tilbake til tema, jeg innledet med. Hvorfor blir noen stående fast i et eller flere tema i livet deres, selv om de har «all kunnskap» og «gjør de rette tingene». Et av svarene jeg finner er at de har deler i psyken, deler som oppstod som en følge av traumer, slike deler som kalles indre barn eller overlevedeler. Slike deler er ikke fornuftige, de er mer sta, og vil ofte ha ting på sin måte. Oppgaven de har, er å beskytte personen mot det som en gang var overveldende. Og det er dette som er problemet, en har indre deler (overlevedeler) som hindrer den løsning som det autentiske selv søker. En indre konflikt med andre ord. Denne må løses om en vil bli fri.
Løsningen teknisk er å lære å gjenkjenne de ulike deler i egen psyke. Siden flere av disse delene ligger i underbevisstheten, trenger en metoder som kan hente opp informasjon herfra, for å avdekke slike deler. Systemisk samtale er en slik metode som kan avdekke indre konflikter.
Teknisk betyr traumer at psyken er splitta i 3 deler:
Autentisk selv – en hel del før en erfarte traumer, og den delen som er hel fordi en har integrert traumer i kroppen.
Falskt selv – er den delen som jobber iherdig for å holde borte fra vår bevissthet det som skaper ubehag i oss, som gjør at vi bærer masker, skjuler oss bak fasader, og traumelyver (lyver slik at vi tro det selv for å redde oss ut av et ubehag).
Traumedel – denne inneholder fortrengte følelser eller kroppsminner fra traume (symptomer, plager).
Når vi klarer å gjenkjenne de ulike deler i vår egen psyke, kan vi gjenkjenne når vi opplever en traumedele, eller når vi handler ut fra en del fra det falske selv. Vi kan da forstå at dette er noe som skjer som vi ikke har kontroll over, og at det er noe som må forløses, om vi vil bli fri. en har her et fint tema for et personlig arbeid med trygg kjerne modellen.
Alle som vil kan lære å gjenkjenne de ulike delene i en spalta psyke i seg selv.
Resonnerer dette?
Velkommen til Sofiasenteret.
Kun sannhet setter en fri.
Veavågen den 31. des 2024.
Hildur Vea, PhD og psykoterapeut.
Morssår handler om en smerte som en erfarer som er knyttet til ens egen mor. Det er en smerte vi ofte ønsker å fortrengte istedenfor å forløse, da vi selv også er mødre, og vet at også våre barn kan ha opplevd morssår i forhold til oss.
Morssåret er en smerte som er knyttet til traumer i forhold til egen mor. Det kan både være noe mor sa eller gjorde, eller noe hun ikke sa eller ikke gjorde, som vi hadde trengt. Når en jobber med morssåret ser en ofte at dette har røtter bak i generasjonene. Våre mødre er ofte like rammet av morssåret som vi selv er.
Morssåret kan være en intens smerte. Den handler som andre traumer og å forløse fortrengte følelser. Men den stikker så mye dypere enn dette, fordi vi som barn ble programmert av våre mødre. Og derfor tar det tid å komme tilbake til et autentisk selv gjennom å forløse fortrengte følelser og endre programmeringer.
Jeg har flere brukt år på å forløse mitt morssår. I perioder var relasjon til mamma intens vanskelig. Til slutt fant jeg indre ro. Mamma trigger ikke meg lenger. De følelser det var vanskeligst å forløse, var de følelser som var svært negative og ulogiske.
Mye av min smerte i forhold til mamma, handler om mamma sine traumer, om mamma sitt forhold til sin mor. Og slik kommer generasjonstraumer inn som en viktig del å forløse, når en forløser sitt morssår. Når en ser hvorfor noe har vært slik det var, er det ofte noe som slipper taket i en selv. Mødre er ikke som de er, for å skade egne barn. Når de skader egne barn, når barna vokser opp og er redd mor, (det motsatte av å ha en trygg mor) handler dette om at mor har uløste traumer.
Jeg har forløst mitt morssår uten at mamma har endret seg. All endring har skjedd i meg. Og dette er noe av hemmeligheten med morrsår, (og andre sår/traumer), en har ofte et intens ønske om at den andre skal endre seg eller forstå noe, eller akseptere en som den en er, at en skal bli sett, respektert, føle seg elsket, bli ivaretatt, osv. Det tar tid å innse at det som plager oss (symptomer – problemer) ofte er traumeminner, og at de vil fortsette å komme som ubudne gjester helt til vi har forløst dem.
Siden morssår er traumer som går i generasjoner, er det viktig å ta tak i seg selv. Både for å skape et bedre liv selv, men også for å spare egne barn og barnebarn for den smerte, som en ikke forløste selv. Arbeidet til Bert Hellinger viste at uforløste følelser etter traumer og urett, ikke løste seg opp når noen døde. Slike uferdige hendelser ble plukket opp av et ynge medlem i samme familie, dette som kalles innvikling.
Resonnerer dette? Velkommen til Sofiasenterets tilbud.
Veavågen den 31. des 2024.
Hildur Vea, PhD
Spørsmålet om når skal en si sin mening, og når skal en la være kan være vanskelig. Det er to nivåer en må vurdere dette ut fra. Det ene er personlig, hvor det å holde sin sannhet tilbake, vanligvis både vil skade en selv og det kan også skade relasjoner, fordi det skaper misforståelser. En blir ofte usikre på de som ikke snakker sannhet, men pynter på den. En kan kjenne i magen om de hyggelige ordene er ekte eller ikke.
En må snakke og leve sin sannhet om en skal finne kraft og styrke. Om en skal finne mening med livet, om en skal finne sin oppgave, hensikten med ens liv på jorden. Om en tar inn for mye av andres meninger og verdier, uten å ha funnet egne, blir det lett indre kaos. Det er derfor det er så viktig å jobbe med seg selv for å finne en trygg kjerne, slik at ny informasjon kan kalibreres i en selv, gjennom den kroppslige sannheten.
Det andre nivå er relasjoner. I noen relasjoner kan vi være oss selv, her er det alltid trygt å si hva vi har på hjertet. I andre relasjoner kan en oppleve at andre trigges om en sier sin mening, og at misforståelser lett oppstår. En kan da bli avvist, ikke for å ha gjort noe galt, men fordi en sa noe en selv mente. Slike relasjoner er vanskelige, og her kan det ofte være gull å tie.
Hemmeligheten med en trygg kjerne, er at en kan se hva som skjer, noen ganger i forkant, andre ganger i etterkant. En trygg kjerne består av ens egne sanne erfaringer. En utvikler da evnen til å gjenkjenne sannhet i egen kropp. Og min erfaring er at sannheten alltid gir dyp ro. Så når vi finner sannhet, kan vi være ueninge uten å trigges, uten at vi har behov for å skjerme oss eller avvise eller snakke ned den andre.
Veien til en trygg kjerne begynner med å kjenne etter hva vil jeg, hva trenger jeg, og hvorfor gjør jeg ting jeg ikke trenger å gjøre, ønsker å gjøre. Bli litt sosialantropolog, studer deg selv og dine relasjoner, se hva du gjør, se hva som ikke fungerer, da vil løsningen vanligvis komme av seg selv. Når en har forløst følelsene, som situasjonen skaper i en selv, og følelser forløses i kroppen.
Veavågen den 13. des 2024. Hildur Vea. PhD
Selv om alle barn har en mor, er det ikke alle mødre som fyller rollen som den mor et barn trenger. Noen barn er uønsket, andre har en mor som bærer på for uløste traumer, slik tar fra henne kapasiteten til å møte sitt barns behov.
Jeg har selv vokst opp med en «normal mor», men som ikke har fungert som en mor. Som barn følte jeg meg foreldreløs. Jeg er født inn i en traumatisert famlilie, med generasjonstraumer på begge sider. Og med tiden forstod jeg at noe av min læring i dette livet, var akkurat dette, å ta meg ut av alle følelser og sår som dette skapte.
Når en går gjennom barndommen med udekka behov, vil noen av oss ubevisst søke en ny mor. Dette gjøres gjennom terapi og vennskap, men også gjennom partner, egne barn eller sjefer. En slik sammenblanding mye vanligere enn vi tror. Og den smerter både den som søker en mor, og den som får tildelt rollen som mor. En kommer ikke ut av denne dynamikken før en forstår hva som skjer. Ofte er det rettet sterke forventninger mot den som får rollen som mor, forvnetninger det ikke er mulig å innfri.
For å bli fri, må en først førløse sanne følelser knyttet til egen mor (og far). Vi har alle den mor (og far) vi skal ha. Og læringen i våre liv er å finne ut av denne relasjonen, frigjøre oss fra den. Lære å elske oss selv.
Noen mødre som «gjør alt» for sine barn, skader barnet. Det kan være «snille» kontrollfriker, som må ha det på sin måte. Og som ikke ser at de tar fra barnet, det få å gjøre egne erfaringer.
Noen mødre med uløst smerte fra barndommen, ønsker ikke at egne barn skal oppleve det samme. Ubevisst kan de blande sammen hva de selv hadde trengt, med hva som er deres barns behov. Dette gjør at blir den mor deres egne barnedeler (traumefølelser) hadde trengt. dette stenger for at de kan møte egne barns behov. Barnet føler seg da ikke møtt, selv om den moren «gjør alt for sitt barn».
Som barn har vi behov for kontakt, tilknytning og tilhørighet. Kontakt betyr mer enn bare fysisk kontakt, mer enn å være opptatt med samme lek. Barnet har behov for at den voksne kan føle som de føleler, tåle deres følelser uten å bli trigget, og på den måten lære barnet å føle egne følelser. Som barn trenger vi også støtte til å gjøre ting selv og å ta egne avgjørelser. Skal vi utvikle en trygg kjerne, selvtillit og selvfølelse trenger vi å erfare at vi mestrer. Ingen vokser uten motstand.
Det eg lurer på som terapeut er om de som ikke hadde en mor, trenger en «ny mor» for å finne seg selv. For meg ser det ut som at det ikke er mulig å finne seg selv, før en har en relasjon med en person som er trygg, og som aksepterer en som den en er. Vi trenger en relasjon hvor vi føler vi hører til, blir likt, hvor vi kjenner (føleer) at den andre bryr seg om hvordan vi har det. En relasjon hvor noen ser når noe er galt, noen som gir støtte uoppfordret, en relasjon hvor en ikke blir dømt eller kritisert, hånet eller stigmatisert. Kort sagt vi trenger en relasjon hvor vi kan være oss selv fullt ut, og være trygge på at den andre tåler oss som vi er. Dert kan se ut som at dette er en forutsetning for at vi skal finne oss selv, akseptere oss selv, like oss selv, slutte å fordømme oss selv.
Jeg fant min reservemor 2 ganger. jeg følte meg alltid elska og respektert av min første svigermor. Hun lærte meg mye om hva en mor er. Er veldig takknemlig for årene med henne. Når jeg og hennes sønn skilte lag sa hun: hvis det skal bli uro mellom meg og deg, Hildur, da skal vi lage den uroen selv.
Min andre reserve mor var en terapeut i Sverige. Ikke mor i form av at jeg overnattet hos henne, men en mor som forstod mer enn meg selv når jeg stod fast i mine floker. Hun så meg, så hva jeg trengte for å bli selvstendig.
Jeg ser i ettertid at det å akseptert som den jeg er, var avgjørende for at jeg kunn akseptere alle sider med meg selv.
Veavågen den 6. november 2024.
Hildur Vea, PhD
Den klassiske offer – overgriper dynamikk er når en persom gjør seg til offer, uten at den andre har gjort noe galt. En kan bli såra, fornærma, krenka, fordi den andre i ren uvitenhet sa noe eller gjorde noe som det ikke var noe galt i. Det som da skjer er at udekka behov hos offeret blir trigga, og at offeret istedenfor å erkjenne at det var dette som skjedde, klandrer den andre for å bli utsatt for noe.
Den andre varianten er de som er konrollfriker og tar styringen, på en slik måte at de manipulerer andre eller tråkker på andre. Når de blir satt grenser for, blir de fornærma og går inn i offerrollen, fordi de ser bare på seg selv som snille, og hjelpsomme. De er derfor uforstående til at andre ikke vil ha deres innblanding/hjelp.
Å bli tildelt rollen som overgriper er alltid ubehagelig. Svært ubehagelig. De fleste vil gjøre det de kan for å unnslippe denne posisjonen, og da oppstår mønsteret hvor en tilpasser seg i frykt for å havne i denne posisjonen igjen.
Det er mange varianter av offer – overgriper dynamikk. Men det finnes en mal en kan gjenkjenne. Typisk tegn på at en er fanget i denne dynamikken er at en strever med dårlig samvittighet, uten å ha gjort noe galt. Og når en prøver å endre dette, så blir det bare verre på sikt. Slike relasjoner gir en uro eller en tomhet, en tilstand en ikke kommer ut av.
Det er vanlig at narsissister fremstiller seg som ofre. Narsisister er svært krenkbare. Og de skaper ofte fasader som de skjuler seg bak. Utad er de vennlige, høflige, flinke, godt likt. Der de skorter er evnen til å se andres behov, gi noe av seg selv, og å være medfølende med andres situasjon. En merker at en ikke kan være seg selv sammen med dem. Det er deres behov som er i fokus, ikke andres. Dette skaper en spent stemning om noen tør å ha et annet fokus enn det som er akseptert av narsissisten. Et tegn på «den snille narsissisten» er at hun/han er egentlig snill, bare vi gjør slik de vil ha det.
De fleste forbinder narsissister med kontrollerende mennesker. Men ikke alle kontrollfriker er like høylydt. Noen kontrollerer gjenom å bli ofre., De har ofte tårer som sitt kontrollvåpen. De opplever lett at de er ofre for andres urett, uten at de som blir gjort til overgriper forstår hva som skjer. Og folk flest synes synd på de som gråter.
Mønsteret her er at en narsissist tråkker noen på tærne. Hvis den andre blir sint og setter grenser (tråkker tilbake), kommer narsisstens krokodilletårer. De er mestre til å fremstille det slik at de er ofrene, og at den andre er skurken. Og det er menneskelig å ha sympati med de som gråter. Ikke med de sinte. Alt er snudd på hodet når det gjelder narissister.
Veien ut av en offer – overgriper felle er å
Veavågen den 3. nov 2024.
Hildur Vea, Phd
Denne faglige refleksjon tar opp tema når vi bærer andres energier. Dette er et tema vi egentlig misliker. Det kan skremme oss, og som annet som skremmer oss, lar vi være å snakke om det, tenke på det.
Jeg ble som terapeut oppmerksom på tema i 2012. Den gang syntes jeg det var ufattelig rart at mennesker kunne leve ut en skjebne som ikke var deres egen, ubevisst.
William Baldwin som er terapeut og har jobbet med fremmede entiteter i mange år, sier det er flere former av dem. Disse er:
1). Det kan være deler fra et tidligere liv. Dette betyr i praksis at vi er født med uløste floker, floker som vi må løse i dette livet.
2). Det kan være en fremmed entitet som påvirker eller styrer ens liv.
3). Det kan være at en har opplevd hendelser hvor psyken ble splittet, og sjelefragmenter fra slike situasjoner.
4) Det kan være deler av sinnet til en person som lever: Sprøtt, men jeg har opplevd dette noen ganger.
5) Det kan være utenomjordisk kontakt. Personlig har jeg ingen erfaring med denne form for enitet som terapeut.
Den vanligste form jeg møter på i terapirommet er generasjonstraumer. At en bærer skjebnen til en person i familien, som hadde en skjebne som de selv ikke orket å bære. Typiske eksempler på dette er at en opplever en depresjon en ikke kommer ut av, som kan være en uløst sorg fra en tidliger generasjon. Eller det kan være en avhengighet en ikke kommer ut av, som kan skyldes en annen persons avhengighet. Sabotørtanker som ønsker å dø, kan også være en innvikling.
Vi vet ikke at vi bærer på slike innviklinger. Gjennom systemisk samtale avdekkes de ofte. De situasjoner som gjør oss sårbare for at andres energier kan gå inn i oss er når vi ikke er tilstede i oss selv som traumer, kriser, operasjoner, rus. Men også mange former for medisiner kan åpne for at andres energier kommer inn i oss.
Innviklinger fra forfedre er det ikke mulig å beskytte seg mot, men de er vanligvis enkle å løse seg fra når en oppdager dem. De vanligste tegn på at en bærer på en energi som ikke er ens egen er smerter, sliten, hjernetåke, symptomer som flytter seg, og reaksjoner en ikke selv forstår.
En av reglene i den spirituelle verden, er at en kan ta kontroll over energier med bevisstheten når en oppdager dem. Før de oppdages kan de påvirke oss ganske mye. I den senere tid har eg to ganger oppdaget at jeg har fått kunders energier. Symptomet begge gangene var søvnvansker. En natt våknet jeg klokka 1230 og var lys våken resten av natten. En uke senere var eg ogå lys våken, klarte ikke slappe av eller sove. Da forstod eg ganske fort at det kunne være andres energi, og jeg stod opp og løste den opp, og sov veldig godt etterpå.
Å løse seg fra andres energier er ikke vanskelig. Mange kan det etterhvert. Men en må selv gå skrittene: _ akseptere at en kan være bærer av andres energier
– ønske å frigjøre seg fra den
– ønske å lære å ta dem ut selv. Dette tar vanligvis et par min.
Det andre tema som er like interessant er hvordan en kan beskytte seg. Hvordan styrke sitt «spirituelle immunforsvar».
Hovedregl her er at når vi er tilstede i oss selv, i kroppen vår, ikke bare i tankene,
og vi lever vår egen sannhet, da er dette en form for beskyttelse.
Når vi har klare grenser mellom oss selv og andre, kan vi lett gå inn og ut av andres energier, uten å bli sliten.
Rev. Judith Baldwin sier at vi styrker vår spirituelle immunforsvar gjennom følgende:
Den beste beskyttelse mot andres energier er å tette igjen de «hull» vi har i vår aura, (traumer, fortrengte følelser). Men også å fylle våre liv med oss selv.
Veavågen den 1. sept 2024.
Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut, psykoterapeut.
I hverdagen snakker vi om det vi tror, uten å reflektere over hva vi sier. I uttrykket å tro, ligger det både en usikkerhet og et håp. Jeg er ikke helt sikker, derfor tror jeg. Eller at jeg håper sterkt på at noe skal skje, noe jeg ikke vet om vil skje, derfor tror jeg.
Å vite er annerledes, da å vite bygger på erfaring.
Rev. Judith A Baldwin sier vi har tre ulike former for tro. Disse er:
1. den tro vi kjenner til
2. den tro vi ikke kjenner til.
3. Den tro vi lengter etter.
Baldwin sier også at jo sterkere «tro» en har, jo vanskeligere er det å leve slik men ønsker. Dette kan de fleste av oss kjenne igjen fra hverdagen. En kan tro noe er veldig bra, og likevel la være å gjøre det.
Hva vi vet og hva vi tror påvirker våre liv mye sterkere enn vi er klar over. Det styrer både vår persepsjon og våre valg. Vi ser hvordan vi tenker når helsa svikter:
De som har tatt fullt ansvar for seg selv og egen helse, vet de mest sannsynlig kan komme ut av helseplagene. De bruker tid og krefter på å forstå hva de trenger å gjøre, hva de trenger å lære.
De som tror andre må gjøre en frisk, oppsøker de beste eksperter. Og forsøker å leve i tråd med hva de sier. Forskjellen mellom disse to gruppene er at den ene er indrestyrt og den andre er ytrestyrt.
Begge grupper oppsøker hjelpere. Det er ikke galt å søke hjelp. Forskjellen er hvor en plasserer ansvaret for både problemet og løsningen.
Jo mer eg lærer om bevissthet og psyke, jo mer overbevist er jeg om at det meste kan fikses. Og om at de fleste vansker vi har startet med noe som har med psyken å gjøre. Listen over hva som kan skape slike vansker er etterhvert ganske stor. Her er de to vanligste utfordringer jeg møter som terapeut.
Det er lett å tro at en ikke bærer fortrengte følelser eller uløste floker fra barndommen om en spør seg selv i tankene. Går en derimot inn i kroppen, og spør hvordan en har det, vet en om en er i balanse og harmoni eller ikke. Finner en noe i ubalanse, er det sannsynlig at en bærer en fortrengt floke.
Det vi vet er noe vi har erfart. Før vi har erfart at vi kan fikse oss selv, er dette vanskelig å tro. Vi mangler erfaringen, derfor tror vi det ikke.
Veavågen den 1. sept 2024.
Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut/psykoterapeut.
Hva skjer i terapirommet på Sofiasenteret?
Hvem er kunder?
Hva er Sofiasenteret særlig gode på?
Hvor mange timer trenger en vanlig kunde?
Hva betyr det å utvikle en trygg kjerne?
Hva er healing?
HVA SKJER I TERAPIROMMET?
Systemisk samtale er en fenomenologisk metode. Fenomenologi betyr læren om det som er. Dette betyr at eg stadig utvider min kompetanse for hvilke tema og metoder eg jobber med.
Målet med all systemisk samtale er at kunden skal forløse det de søker hjelp for. Alle teknikker som brukes er enkle, og kunden kan vanligvis etter få ganger begynne å hjelpe seg selv alene.
Her er noen prinsipper som det jobbes etter:
– Skal en forløse det en søker hjelp for trenger en å forstå hva som skaper ens utfordringer.
– Det er kun når vi retter opp i årsaken at vanskene løser seg.
– Ofte er det fortrengte følelser som skaper spenninger og uro. Når en forstår hvilken situasjon og hvilke følelser det er, vil kroppen reagere med indre ro
– tankemønstre som svekker en selv (sabotørtanker), endres til tankemønstre som styrker en (sannhet).
– bærer en på andres energi, må denne forløses. Dette er vanlig med generasjonstraumer.
HVEM ER KUNDER
Kunder er de som søker hjelp til å løse noe som har med psyken å gjøre. Vanligvis har en forsøkt selv uten å lykkes. For noen er Sofiasenteret første sted de søker hjelp, fordi de liker det de leser på nettsiden. Andre har søkt hjelp flere steder, fått god hjelp, eller ikke, men har forstatt ikke løst det de strever med.
Menn og kvinner alle aldre: Systemisk Samtale, BalanZe metoden, QHHT og workshops.
Barn: fra 6 år tilbys: BalanZe metoden,
Barn fra 0 år tilbys: Foreldre for barn samtaler. Les mer om dette tilbudet i nyhetsbrevet for aug 24.
HVA ER SOFIASENTERET SÆRLIG GODE PÅ?
Eg har solid kompetanse i forhold til livskriser og traumer, tidlig barndom, spirituelle kriser, tidligere liv og det å være bærer av andres energier (generasjonstraumer).
Har spiss kompetanse på:
– forløse fortrengte følelser
– endre tankemønstre,
– utvikling av bevissthet
– finne frem til årsaken til ens vansker
Som kunde ved Sofiasenteret lærer en
– forskjell på høyre og venstre hjerne bevissthet,
– forskjell på å være i kontakt med egen trygg kjerne (kalles også sunne deler eller ekte selv) og det å mangle trygg kjerne (kalles overlevedeler eller falskt selv)
– forstå egen kroppslig sannhet.
Når sannhet uttrykkes faller kroppen til ro. Og ubalanser og blokkeringer løser seg opp. Problemer forsvinner med andre ord. Målet med samtalen er å finne årsaken til ens plager, og forløse denne.
HVOR MANGE TIMER TRENGER EN VANLIG KUNDE
Mange opplever at de har fått en ny retning, en ny forståelse, etter 4-5 timer. Noen velger å gå jevnlig til samtaler, hver 3-4 uke, over måneder, år. Andre stopper, tar pauser og kommer tilbake.
Det som avgjør om en trenger få eller mange timer, er hvorvidt en har utviklet en trygg kjerne eller ikke. Denne tar tid å utvikle, om den ikke ble utviklet som barn. En annen måte å si dette på er jo mer motstand en har i seg, jo flere timen vil en vanligvis trenge for å frigjøre seg selv.
HVA BETYR DET Å UTVIKLE EN TRYGG KJERNE?
En trygg kjeren er et forankringpunkt i en selv. Når en finner denne delen, finner en sannhet i forhold til eget liv. En kommer da ut av stress, triggere, sabotørtanker, og tvil. En trygg kjerne utvikles ved å integrere egne erfaringer. Med andre ord det er når fortrengte følelser blir erkjent og bearbeidet, da utvikles automatisk den trygge kjernen.
HVA ER HEALING
All sann healing er selvhealing, Ingen andre enn oss selv kan endre våre tanker, transformere våre følelser, og ta de grep som endrer våre liv. Møte med terapeut kan gjøre det tydeligere for deg hva som kan være årsak til dine plager, og husk, du kjenner på kroppen om det som sies er sant. Kroppen ressonerer på sannhet, og den er denne evnen en må utvikle om en vil heale seg selv.
En annen viktig bit, er at vi trenger nok energi både for å åpne opp for egne innsikter, og for å gjøre endringer. Og i møte med en terapeut med høy energifrekvens får en låne terapeutens frekvens, dette gjør det mulig å heale seg selv på en bedre måte.
Mange i tillegg til meg selv har forsøkt å løse vansker alene, uten å lykkes. I dag kan eg selvheale det meste, men bruker fortsatt terapeuter innimellom.
Mitt motto (og erfaring) er det meste kan heales, om en er villig til å gjøre de endringer som må til.
Veavågen den 5. aug 2024
Hildur Vea, PhD.
Mange ting i livet er som å være gravid. Enten så er du det, eller så er du det ikke.
Her er en oversikt over nyttige egenskaper vi alle kan utvikle. Les listen og gjør opp status for deg selv – hva er på plass, og hva ønsker du å lære/utvikle.
Hva om eg sa at livet ditt er det du har manifestert akkurat nå, og at dersom du ikke er fornøyd med noe, kan du endre dette. Hvis noen hadde sagt dette til meg når eg var syk, ville eg blitt rasende. Men i dag kan eg se at det faktisk er slik. Men det har tatt meg på en reise gjennom mange «land og riker» å komme hit.
Utfordringen for noen syke er at de er lave i energifrekvens. Det tar da lang tid å fylle opp lagrene optimalt. Og da kan det se ut som ikke noe virker. Det føles som en er like stuck uansett hva en gjør. For meg tok det 2 mnd fra eg begynte å gjøre de tibetanske riter, hver rite 21 ganger, tok 20 min, hver dag før eg merket at dette virket. Eg var da langt fra frisk, det tok 3-4 år, men eg visste AV ERFARING at ritene hjalp meg. De hjalp meg ikke til å se hvilke floker eg måtte løse, ingen trening gjør det. De hjalp meg til å bygge energi, slik at eg hadde energi nok til å løse flokene etter hvert som de kom (og de stod i lange kø…..).
Når eg møtte veggen, var at de fleste av egenskapene som er nevnt foran, uutviklet i meg. Eg forstod ikke før eg ble syk, at det å utvikle sin bevissthet, er det samme som å styre sitt immunforsvar. Den gang trodde eg at eg styrket mitt immunforsvar med å spise sunn mat, vitamier og mineraler. Ikke feil dette, men det å utvikle bevisstheten er så mye sterkere.
Hjertekraft er 60 ganger sterkere enn tankekraft. Les dette slik: den frekvens ens sanne følelser har er 60 ganger sterkere enn den frekvens som kroppens fysiologi har. Det samme forholdet gjelder for det elektromagnetiske felt. Hjertekraften er her 5000 ganger sterkere enn tankekraften.
Det finnes også en ting til som har veldig stor kraft. Forskning viste at kun 2 prosent av de som ikke gjorde det (som er forbudt å si), fikk en autoimmun sykdom.
Eg tror pippi genet, er det gen eg er mest gla for å ha utviklet. Det er en fryd hver gang det umulige blir mulig, og noen ganger ganske lett til og med. Det nytter å ta tak i seg selv.
Veavågen den 5. august 2024.
Hildur Vea, PhD
Masterson, James F. 1988/1990. Search for the real self: Unmasking the personality disorders of our age. Free Press. Kindle Edition