Denne faglige refleksjon tar opp tema når vi bærer andres energier. Dette er et tema vi egentlig misliker. Det kan skremme oss, og som annet som skremmer oss, lar vi være å snakke om det, tenke på det.
Jeg ble som terapeut oppmerksom på tema i 2012. Den gang syntes jeg det var ufattelig rart at mennesker kunne leve ut en skjebne som ikke var deres egen, ubevisst.
William Baldwin som er terapeut og har jobbet med fremmede entiteter i mange år, sier det er flere former av dem. Disse er:
1). Det kan være deler fra et tidligere liv. Dette betyr i praksis at vi er født med uløste floker, floker som vi må løse i dette livet.
2). Det kan være en fremmed entitet som påvirker eller styrer ens liv.
3). Det kan være at en har opplevd hendelser hvor psyken ble splittet, og sjelefragmenter fra slike situasjoner.
4) Det kan være deler av sinnet til en person som lever: Sprøtt, men jeg har opplevd dette noen ganger.
5) Det kan være utenomjordisk kontakt. Personlig har jeg ingen erfaring med denne form for enitet som terapeut.
Den vanligste form jeg møter på i terapirommet er generasjonstraumer. At en bærer skjebnen til en person i familien, som hadde en skjebne som de selv ikke orket å bære. Typiske eksempler på dette er at en opplever en depresjon en ikke kommer ut av, som kan være en uløst sorg fra en tidliger generasjon. Eller det kan være en avhengighet en ikke kommer ut av, som kan skyldes en annen persons avhengighet. Sabotørtanker som ønsker å dø, kan også være en innvikling.
Vi vet ikke at vi bærer på slike innviklinger. Gjennom systemisk samtale avdekkes de ofte. De situasjoner som gjør oss sårbare for at andres energier kan gå inn i oss er når vi ikke er tilstede i oss selv som traumer, kriser, operasjoner, rus. Men også mange former for medisiner kan åpne for at andres energier kommer inn i oss.
Innviklinger fra forfedre er det ikke mulig å beskytte seg mot, men de er vanligvis enkle å løse seg fra når en oppdager dem. De vanligste tegn på at en bærer på en energi som ikke er ens egen er smerter, sliten, hjernetåke, symptomer som flytter seg, og reaksjoner en ikke selv forstår.
En av reglene i den spirituelle verden, er at en kan ta kontroll over energier med bevisstheten når en oppdager dem. Før de oppdages kan de påvirke oss ganske mye. I den senere tid har eg to ganger oppdaget at jeg har fått kunders energier. Symptomet begge gangene var søvnvansker. En natt våknet jeg klokka 1230 og var lys våken resten av natten. En uke senere var eg ogå lys våken, klarte ikke slappe av eller sove. Da forstod eg ganske fort at det kunne være andres energi, og jeg stod opp og løste den opp, og sov veldig godt etterpå.
Å løse seg fra andres energier er ikke vanskelig. Mange kan det etterhvert. Men en må selv gå skrittene: _ akseptere at en kan være bærer av andres energier
– ønske å frigjøre seg fra den
– ønske å lære å ta dem ut selv. Dette tar vanligvis et par min.
Det andre tema som er like interessant er hvordan en kan beskytte seg. Hvordan styrke sitt «spirituelle immunforsvar».
Hovedregl her er at når vi er tilstede i oss selv, i kroppen vår, ikke bare i tankene,
og vi lever vår egen sannhet, da er dette en form for beskyttelse.
Når vi har klare grenser mellom oss selv og andre, kan vi lett gå inn og ut av andres energier, uten å bli sliten.
Rev. Judith Baldwin sier at vi styrker vår spirituelle immunforsvar gjennom følgende:
Den beste beskyttelse mot andres energier er å tette igjen de «hull» vi har i vår aura, (traumer, fortrengte følelser). Men også å fylle våre liv med oss selv.
Veavågen den 1. sept 2024.
Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut, psykoterapeut.
I hverdagen snakker vi om det vi tror, uten å reflektere over hva vi sier. I uttrykket å tro, ligger det både en usikkerhet og et håp. Jeg er ikke helt sikker, derfor tror jeg. Eller at jeg håper sterkt på at noe skal skje, noe jeg ikke vet om vil skje, derfor tror jeg.
Å vite er annerledes, da å vite bygger på erfaring.
Rev. Judith A Baldwin sier vi har tre ulike former for tro. Disse er:
1. den tro vi kjenner til
2. den tro vi ikke kjenner til.
3. Den tro vi lengter etter.
Baldwin sier også at jo sterkere «tro» en har, jo vanskeligere er det å leve slik men ønsker. Dette kan de fleste av oss kjenne igjen fra hverdagen. En kan tro noe er veldig bra, og likevel la være å gjøre det.
Hva vi vet og hva vi tror påvirker våre liv mye sterkere enn vi er klar over. Det styrer både vår persepsjon og våre valg. Vi ser hvordan vi tenker når helsa svikter:
De som har tatt fullt ansvar for seg selv og egen helse, vet de mest sannsynlig kan komme ut av helseplagene. De bruker tid og krefter på å forstå hva de trenger å gjøre, hva de trenger å lære.
De som tror andre må gjøre en frisk, oppsøker de beste eksperter. Og forsøker å leve i tråd med hva de sier. Forskjellen mellom disse to gruppene er at den ene er indrestyrt og den andre er ytrestyrt.
Begge grupper oppsøker hjelpere. Det er ikke galt å søke hjelp. Forskjellen er hvor en plasserer ansvaret for både problemet og løsningen.
Jo mer eg lærer om bevissthet og psyke, jo mer overbevist er jeg om at det meste kan fikses. Og om at de fleste vansker vi har startet med noe som har med psyken å gjøre. Listen over hva som kan skape slike vansker er etterhvert ganske stor. Her er de to vanligste utfordringer jeg møter som terapeut.
Det er lett å tro at en ikke bærer fortrengte følelser eller uløste floker fra barndommen om en spør seg selv i tankene. Går en derimot inn i kroppen, og spør hvordan en har det, vet en om en er i balanse og harmoni eller ikke. Finner en noe i ubalanse, er det sannsynlig at en bærer en fortrengt floke.
Det vi vet er noe vi har erfart. Før vi har erfart at vi kan fikse oss selv, er dette vanskelig å tro. Vi mangler erfaringen, derfor tror vi det ikke.
Veavågen den 1. sept 2024.
Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut/psykoterapeut.
Hva skjer i terapirommet på Sofiasenteret?
Hvem er kunder?
Hva er Sofiasenteret særlig gode på?
Hvor mange timer trenger en vanlig kunde?
Hva betyr det å utvikle en trygg kjerne?
Hva er healing?
HVA SKJER I TERAPIROMMET?
Systemisk samtale er en fenomenologisk metode. Fenomenologi betyr læren om det som er. Dette betyr at eg stadig utvider min kompetanse for hvilke tema og metoder eg jobber med.
Målet med all systemisk samtale er at kunden skal forløse det de søker hjelp for. Alle teknikker som brukes er enkle, og kunden kan vanligvis etter få ganger begynne å hjelpe seg selv alene.
Her er noen prinsipper som det jobbes etter:
– Skal en forløse det en søker hjelp for trenger en å forstå hva som skaper ens utfordringer.
– Det er kun når vi retter opp i årsaken at vanskene løser seg.
– Ofte er det fortrengte følelser som skaper spenninger og uro. Når en forstår hvilken situasjon og hvilke følelser det er, vil kroppen reagere med indre ro
– tankemønstre som svekker en selv (sabotørtanker), endres til tankemønstre som styrker en (sannhet).
– bærer en på andres energi, må denne forløses. Dette er vanlig med generasjonstraumer.
HVEM ER KUNDER
Kunder er de som søker hjelp til å løse noe som har med psyken å gjøre. Vanligvis har en forsøkt selv uten å lykkes. For noen er Sofiasenteret første sted de søker hjelp, fordi de liker det de leser på nettsiden. Andre har søkt hjelp flere steder, fått god hjelp, eller ikke, men har forstatt ikke løst det de strever med.
Menn og kvinner alle aldre: Systemisk Samtale, BalanZe metoden, QHHT og workshops.
Barn: fra 6 år tilbys: BalanZe metoden,
Barn fra 0 år tilbys: Foreldre for barn samtaler. Les mer om dette tilbudet i nyhetsbrevet for aug 24.
HVA ER SOFIASENTERET SÆRLIG GODE PÅ?
Eg har solid kompetanse i forhold til livskriser og traumer, tidlig barndom, spirituelle kriser, tidligere liv og det å være bærer av andres energier (generasjonstraumer).
Har spiss kompetanse på:
– forløse fortrengte følelser
– endre tankemønstre,
– utvikling av bevissthet
– finne frem til årsaken til ens vansker
Som kunde ved Sofiasenteret lærer en
– forskjell på høyre og venstre hjerne bevissthet,
– forskjell på å være i kontakt med egen trygg kjerne (kalles også sunne deler eller ekte selv) og det å mangle trygg kjerne (kalles overlevedeler eller falskt selv)
– forstå egen kroppslig sannhet.
Når sannhet uttrykkes faller kroppen til ro. Og ubalanser og blokkeringer løser seg opp. Problemer forsvinner med andre ord. Målet med samtalen er å finne årsaken til ens plager, og forløse denne.
HVOR MANGE TIMER TRENGER EN VANLIG KUNDE
Mange opplever at de har fått en ny retning, en ny forståelse, etter 4-5 timer. Noen velger å gå jevnlig til samtaler, hver 3-4 uke, over måneder, år. Andre stopper, tar pauser og kommer tilbake.
Det som avgjør om en trenger få eller mange timer, er hvorvidt en har utviklet en trygg kjerne eller ikke. Denne tar tid å utvikle, om den ikke ble utviklet som barn. En annen måte å si dette på er jo mer motstand en har i seg, jo flere timen vil en vanligvis trenge for å frigjøre seg selv.
HVA BETYR DET Å UTVIKLE EN TRYGG KJERNE?
En trygg kjeren er et forankringpunkt i en selv. Når en finner denne delen, finner en sannhet i forhold til eget liv. En kommer da ut av stress, triggere, sabotørtanker, og tvil. En trygg kjerne utvikles ved å integrere egne erfaringer. Med andre ord det er når fortrengte følelser blir erkjent og bearbeidet, da utvikles automatisk den trygge kjernen.
HVA ER HEALING
All sann healing er selvhealing, Ingen andre enn oss selv kan endre våre tanker, transformere våre følelser, og ta de grep som endrer våre liv. Møte med terapeut kan gjøre det tydeligere for deg hva som kan være årsak til dine plager, og husk, du kjenner på kroppen om det som sies er sant. Kroppen ressonerer på sannhet, og den er denne evnen en må utvikle om en vil heale seg selv.
En annen viktig bit, er at vi trenger nok energi både for å åpne opp for egne innsikter, og for å gjøre endringer. Og i møte med en terapeut med høy energifrekvens får en låne terapeutens frekvens, dette gjør det mulig å heale seg selv på en bedre måte.
Mange i tillegg til meg selv har forsøkt å løse vansker alene, uten å lykkes. I dag kan eg selvheale det meste, men bruker fortsatt terapeuter innimellom.
Mitt motto (og erfaring) er det meste kan heales, om en er villig til å gjøre de endringer som må til.
Veavågen den 5. aug 2024
Hildur Vea, PhD.
Mange ting i livet er som å være gravid. Enten så er du det, eller så er du det ikke.
Her er en oversikt over nyttige egenskaper vi alle kan utvikle. Les listen og gjør opp status for deg selv – hva er på plass, og hva ønsker du å lære/utvikle.
Hva om eg sa at livet ditt er det du har manifestert akkurat nå, og at dersom du ikke er fornøyd med noe, kan du endre dette. Hvis noen hadde sagt dette til meg når eg var syk, ville eg blitt rasende. Men i dag kan eg se at det faktisk er slik. Men det har tatt meg på en reise gjennom mange «land og riker» å komme hit.
Utfordringen for noen syke er at de er lave i energifrekvens. Det tar da lang tid å fylle opp lagrene optimalt. Og da kan det se ut som ikke noe virker. Det føles som en er like stuck uansett hva en gjør. For meg tok det 2 mnd fra eg begynte å gjøre de tibetanske riter, hver rite 21 ganger, tok 20 min, hver dag før eg merket at dette virket. Eg var da langt fra frisk, det tok 3-4 år, men eg visste AV ERFARING at ritene hjalp meg. De hjalp meg ikke til å se hvilke floker eg måtte løse, ingen trening gjør det. De hjalp meg til å bygge energi, slik at eg hadde energi nok til å løse flokene etter hvert som de kom (og de stod i lange kø…..).
Når eg møtte veggen, var at de fleste av egenskapene som er nevnt foran, uutviklet i meg. Eg forstod ikke før eg ble syk, at det å utvikle sin bevissthet, er det samme som å styre sitt immunforsvar. Den gang trodde eg at eg styrket mitt immunforsvar med å spise sunn mat, vitamier og mineraler. Ikke feil dette, men det å utvikle bevisstheten er så mye sterkere.
Hjertekraft er 60 ganger sterkere enn tankekraft. Les dette slik: den frekvens ens sanne følelser har er 60 ganger sterkere enn den frekvens som kroppens fysiologi har. Det samme forholdet gjelder for det elektromagnetiske felt. Hjertekraften er her 5000 ganger sterkere enn tankekraften.
Det finnes også en ting til som har veldig stor kraft. Forskning viste at kun 2 prosent av de som ikke gjorde det (som er forbudt å si), fikk en autoimmun sykdom.
Eg tror pippi genet, er det gen eg er mest gla for å ha utviklet. Det er en fryd hver gang det umulige blir mulig, og noen ganger ganske lett til og med. Det nytter å ta tak i seg selv.
Veavågen den 5. august 2024.
Hildur Vea, PhD
Masterson, James F. 1988/1990. Search for the real self: Unmasking the personality disorders of our age. Free Press. Kindle Edition
NARCISUSS
Historien om Narcisuss handler om en mann som forelsker seg i sitt speilbilde, som dyrker dette speilbilde. Denne forveksling mellom hans speilbilde og den han egentlig er skaper vansker for han hele livet. Mannen dyrker et bilde av seg selv som ikke er ekte, dette som i psykologien kalles et falsk selv. Så lenge et menneske ikke har kontakt med sitt ekte selv, er det ikke mulig å ha ekte kontakt med vedkommende. Vi treffer da et «hus hvor ingen er hjemme». Mennesker som er opptatt av fasader, og som mangler kontakt med seg selv, som bærer masker utad i møte med andre, har en form for narsissme. Veien ut av narsissme er å bli kjent med seg selv. Å bytte ut sitt falske selv med et ekte selv.
EGOISME
En egoist er en person som tenker og handler utelukkende slik at de fremmer egne interesser, og som bare tar hensyn til andres behov og interesser når dette tjener dem personlig. Dette er et normal stadie i et barns utvikling. Dersom utviklingen stopper opp, kan en som voksen oppføre seg egoistisk. Dette er vanskelig å oppdage fordi det kan være subtilt. Ingen innrømmer at de er umodne, at de ikke er voksne ansvarsbevisste mennesker, selv om de har alder og kropp som kan se voksen ut. Mange samlivsbrudd og konflikter mellom mennesker handler om akkurat dette, at en eller begge parter ikke er voksne, men egoistiske i samhandlingen. Dette skyldes vanligvis uløste traumer, men dette gås ikke mer inn på her.
Å ELSKE SEG SELV
Å elske seg selv er ikke en følelse. Det er en tilstand. Med andre ord en føler ikke at en elsker seg selv. En vet det. En viser seg selv dette gjennom handling er at en tar seg selv på alvor. En kan handle i samsvar med sin intuisjon. En kan sette grenser, og sier ja når de mener ja og nei når de mener nei. Å elske seg selv betyr å ivareta seg selv og sin energi. Det er ikke tilfeldig hva en spiser, hva en bruker tiden på, hvem en omgås, hvordan en bruker egne penger. Alt henger sammen i et større bilde hvor en styrker seg selv, uten at dette går på bekostning av andre.
Å ivareta seg selv betyr også at tar ansvar for eget liv. Om en kjenner på følelser som tynger eller at en trigges inn i noe vanskelig gjentatte ganger, eller at er mer stressa enn en ønsker, så søker en hjelp for å komme inn i et nytt spor. Et spor hvor det en gjør støtter en selv. En endrer sabotørtanker, en forløser fortrengte følelser, en lærer det en trenger å lære på livets vei. En bruker Pippi genet, har aldri gjort det før, men får det sikkert til.
Når en kan ivareta seg selv, når en har utviklet et ekte selv, kan en også ivareta andre. En kan da lytte til deres sorger, på en måte som hjelper den andre å finne den løsning de søker. Beste måte å finne egen styrke på er ved å løse opp i det umulige mange ganger. Når en har et klart skille i psyken på hvem en selv er og hvem den andre er, kan en ivareta andre uten at en gjør det på en slik måte at den andre svekkes på sikt. Det vi kaller sy puter under armene på andre.
Når en jobber med andre menneskers følelser og tanker, jobber en egentlig med andres energier. Kunnskap om energier er derfor nødvendig. Både fordi vi alle ubevisst kan bære andres energier, og kan trenger hjelp til å løse dem fra oss. Men også fordi vi kan selv plukke opp energier fra den vi skal hjelpe, og at vi selv kan bli syke/svekka på grunn av dette.
VI OG DE ANDRE
Det er alltid lettere å se flisen i andres øyne, enn bjelken vi har selv. Men alle vet innerst inne om de har på plass en trygg kjerne. Om de er venn med kroppen sin og den de er. Masker og fasader kan lure andre, men aldri en selv.
Jo mindre folk er på plass i seg selv, jo lettere har en for ubevisst å søke en ny mamma/pappa, en redningsperson, en som kan fylle tomrommet fra barndommen. Mange ekteskaps konflikter og jobb konflikter har dette som tema. Den ene part blir et barn som oppfører seg mot den andre som om denne var ens foreldre.
I par relasjoner er det typisk at den ene tenker Vi og den andre tenker MEG. Dette er subtile prosesser. Det er ikke uvanlig at en er barn på en arena og en ansvarbevisst på andre arenaer. En spiller med andre ord ulike roller. Og her ligger problemet, en spiller roller, en fyller ikke en rolle.
VI HAR SELV ANSVAR
Vi har selv ansvar for å ta de grep som må til for at vi kan fungere som voksne. Ble en voksen i alder uten at en ble ansvarsbevisst og selvstendig, vil en merke dette som stress. Og en kan lett forsure de relasjoner vi er en del av, som parforhold, foreldre – barn, vennskap, kolleger og andre.
En sliter her med samme problem som Narcisuss, så skaper en mer og mer kaos inni seg selv, jo mer en fortrenger av det som er vanskelig. Eller en kan bli mer og mer stressa, fordi stresset stiger når en ikke er på plass i en selv. Dette gjør en sliten. Og for å kompensere bare må en ta mer og mer hensyn til seg selv, noe som lett innebærer lite hensyn til andre. Og som over tid blir oppfattet som egosime.
Stress fordi en mangler kontakt med seg selv kan lett oppsluke og styre en hel gruppe (familie, arbeidstsed), da oppgaver blir satt på vent og hoper seg opp. Selv om andre er forstsåelsesfulle, snille og tålmodige, vil de også over tid bli stressa etter en tid.
Eneste løsning ut av stresset som rommer mange flere enn en selv, er å finne seg selv. Bli venn med den en er. Gi slipp på alle falske ideer om seg selv. Bli ekta vare og leve ut et autentisk selv.
Å elske seg selv kan være å sette grenser, gå ut av et forhold, skifte jobb, dersom andres handlingslammelse, umodenhet og manglende ansvarfølelse, går ut over eget liv. Noen ganger er slike brudd en vekker, og det som skal til for at en kan starte på an igjen, finne tilbake til noe gammelt godt samtidig som en sammen kan skape det nye.
Veavågen den 19. mai 2024
Hildur Vea, PhD og psykoterapeut.
Vår psyke er todelt. Det er mange ulike navn på disse delene. Noen kaller dem ego og sjel. Andre kaller dem høyre og venstre hjerne bevissthet. Andre igjen kaller dem ekte og falskt selv. Felles er at når en lever ut fra sjelen, fra høyre hjerne bevisstheten lever en ut det som Masterson kaller et ekte selv. En har da integrert egne erfaringer. Det er viktig å utvikle sin bevissthet, det som kalles et ekte selv av flere grunner. Her er de tre eg finner viktigst:
En bruker høyre hjerne bevissthet når en
– løser indre floker
– bygger energi
– forstår forskjell på sannhet og usannhet basert på kroppens reaksjoner.
Tabellen er utviklet av Hildur Vea. Vea har samlet informasjon om dette i mange år, fra ulike kilder. Alle har tilgang til alt som står både i høyre og hjerne bevissthet, så tabellen kan lese som hva du har utviklet og hva du kan utvikle i deg selv.
| HØYRE HJERNE BEVISSTHET | VENSTRE HJERNE BEVISSTHET |
| Den som observerer | Den som vurderer |
| Fokus er her og nå | Fokus er fortid og/eller fremtid |
| Eier ikke bekymring | Er bekymret |
| Oppfatter helhet | Opptatt av detaljer |
| Tar livet som det kommer | Styrer livet etter tidsskjema |
| Aksepterer det som er uten bedømmelse | Bedømmer alt som riktig/galt |
| Åpen for muligheter | Begrenset av regler, normer, |
| Tenker i bilder, metaforer | Språk |
| Tanker – intuisjon | Tanker – automatiske tanker, tankestress |
| Primære følelser, autentiske | Sekundære følelser, skjuler de primære følelser |
| Er en del av Kosmos | Jeg er (adskilt fra andre), identitet, |
| Systemtenkning | Analysere, kategorisere, vurdere |
| Kroppsfornemmelser, bare være | Skaper historier, dikter, legger til når noe mangler |
| Styrt av kjærlighet, aksept av det som er | Styrt av frykt, overlevestrategier |
| Positive følelser | Negative følelser |
| Nysgjerrig, åpen for endring | Liker rutiner, struktur |
| Ikke lineær logikk | Lineær logikk |
| Fred (gir endorfiner) | Stress (gir adrenalin) |
| Healing | Sykdom |
| Bygger mer energi enn vi bruker | Bruker energi enn vi bygger |
| Sjel, indre kjerne | Ego, mind |
| Ord som har resonans med kroppen | Begreper |
| Aksepterer ulike syn på ting | Aksepterer bare et syn på ting |
| Handler i øyeblikket | Lever i fortid og fremtid |
| Skaper ubegrenset potensial og mulighet | Etablerer grenser for potensial og mulighet |
Skifte fra venstre til høyre hjerne bevissthet kan beskrives som et skifte fra å stole mer på andre til å stole på seg selv. Når en stoler på seg selv, våger en å ta valg som andre kanskje er uenig med. Den ytre støtte er erstatte med den indre støtte.
Selve overgangen er ofte vanskelig. Personlig tror eg at metafor som omtales i bibelen om kamelen som skal gjennom nåløyet, handler om dette skifte. Fordi skifte kan ikke skje uten at en har jobbet med seg selv. Akkurat som vi må bruke tid på å lære et nytt språk, må vi også bruke tid på å utvikle vår bevissthet. Det er gjennom høyre hjerne bevissthet at vi kan oppleve kontakt med det som er større enn oss, det er gjennom høyre hjerne bevissthet at vi opplever hvordan vi som mennesker er tilknyttet hverandre.
Når skifet har skjedd er en samme person, bare noen hakk klokere. Hos de fleste skjer skifte gradvis oog uten dramatikk, men noen bråvåkner, og går i krise. Nedenfor tar eg med Mastersons kjennetegn på et ekte selv.
ET EKTE SELV ER KJENNETEGNET VED FØLEGENDE [1]:
Personen har et Selv som er en integrert helhet, hvor de ulike deler henger sammen. Personen har utviklet en integritet i seg selv. Dette er indre stryke.
Veien hit handler om å integrere egne erfaringer i livet. Når vi integrerer følelser kjenner vi dem kroppslig. Vi kan da la energien fra følelsen passere i kroppen uten at vi overveldes. Det viktigste med denne prosessen er at den gjør det mulig for oss å gjenkjenne hva vi føler i ulike situasjoner. De følelser som vi kan akseptere og erkjenne, vil passere. Det er kun det vi stenger av for (vanligvis ubevisst), som setter seg som spenninger, uro og smerter i kroppen.
Nedenfor tar eg med Bradley Nelson sin liste over følelser. Bruk den til å sjekke hvilke følelser du er i kontakt med (= kan kjenne fysisk i kroppen). De andre følelene har en også i seg. De kan en utvikle kontakt med om en ønsker. Du kan også bruke listen når du kjenner en spenning (eller annen kroppslig reaksjon). Da kan du se gjennom listen, les den sakte og legg merke til om kroppen reagerer på noen av dem. Hvis du finner ut hvilken følelse som ligger bak spenningen, vil spenningen slippe taket.
| BRADLEY NELSON | Kolonne A | Kolonne B |
| Rekke 1 | Forlatt Sveket Fortapt Mangle løsning Hatet / ikke mottatt kjærlighet | Manglende aksept Hjertesmerte Usikker Glede som sjokkerer Sårbar |
| Rekke 2 | Angst Desperat Avsky Nervøs Bekymret | Være feil Hjelpeløs Håpløshet Mangle kontroll Lav selvfølelse |
| Rekke 3 | Gråt Mangle mot Avvisning Tristhet Skuffelse | Forvirring Forsvar Sorg Selvskading Stridig |
| Rekke 4 | Sint Bitter Skyld Hat Angre på noe | Depresjon Frustrasjon Ubesluttsomhet Panikk Tatt for gitt |
| Rekke 5 | Klandre Bekymret Frykt Skrekk Irritert | Konflikt Mangle trygg kjerne Terror Mangle støtte Svak/ kraftløs |
| Rekke 6 | Ydmykelse Sjalusi Lengsel Lyst Overvelda | Stolthet Skam Sjokk Uverdig Verdiløs |
Å stå i seg selv, og å leve sitt eget liv betyr ikke noe annet enn aten har kontakt med hele seg selv (både høyre og venstre hjerne bevissthet), og at en har utviklet ansvar for seg selv – et ekte selv. Først da er en fri til å ta velge det liv en vil leve, fordi en er da ikke lenger styrt av de ubevisste prosesser som uløste traumerfølelser og sabotørtanker skaper i oss.
Veavågen den 19 mai 24.
Hildur Vea, PhD og Traumeterapeut
[1] Masterson, James F. 1988/1990.
My story 1: eg var skråsikker før, den gang eg bare brukte min venstre hjerne bevissthet, og hadde bare tilgang til en sannhet.
My story 2: mitt første essay på doktorgraden var om tema sannhet. Eg lærte da at innen vitenskapen finnes ikke sannhet, den endrer seg, blir stadig byttet ut med ny forskning. Underforstått absolutt sannhet finnes ikke.
Eg er uenig med dette ståsted i dag.
My story 3: er igjen tilbake til en form for skråsikkerhet, i dag kaller eg den indre visshet. Innimellom bare vet eg at noe er sant, kroppen min bekrefter sannhet. Ikke på alt i livet, men alt som handler om meg selv om mine valg kan eg få bekreftet av kroppslig sannhet + mye annet.
Aha 1 var når eg forstod at vår bevissthet er todelt, høyre og venstre hjerne bevissthet (hhb ogvhb), og at DE TO DELENE OPPFATTER SAMME SITUASJON MOTSATT. Begge vil derfor hevde at de har rett. To som oppfatter samme situasjon, men bruker ulike deler av sin hjerne/bevissthet, kan derfor ikke bli enige.
Aha 2: Den ene bevissthet oppfatter helhet (hhb), den andre detaljer (vhb). Hvis en skal vite noe på detaljnivå er da vvb mest egnet. Skal en ha en helhetsforståelse er hhb mest egnet. Vi trenger begge, men til ulike deler.
Aha 3: kun hhb kan vise oss sannhet, vhb skiler ikke mellom sannhet og usannhet. Hm.
Aha 4: Selv om alle mennesker har tilgang til begge bevisstheter, må en selv åpne opp for denne tilgangen som voksen. En åpner opp med å kjenne på følelser og reaksjoner i kroppen. Eg snakker ikke om å føle stress og overveldelse her, men en kan bruke stress og overveldelse som porter inn til å bli kjent med sanne følelser i kroppen.
Skråsikkerhet kan både være et tegn på forsvar, en tåler da ikke meninger som avviker med egne (dypt forankret i vhb). Men det kan også være tegn på at en har et avklart forhold til noe, en bare vet at slik er det (dypt forankret i hhb).
Hvordan vet vi forskjell på disse to tilstandene?
1. Den som er i hhb kan lytte, den er åpen for at en kan ha tatt feil, og i tilfelle kan en innrømme feil. Den liker å diskutere ting og tang på dypere plan. Liker nye innsikter.
2. Den som er i vhb kan ikke se noe fra annet perspektiv enn sitt eget. De som er utrygge i seg selv (har for mye uløst frykt) kan fornekte at en selv kan ta feil som et forsvar (kan være ubevisst prosess).
Er du syk og vil styrke deg selv, heale deg selv – kraften til å gjøre dette finner du i hhb.
Står du i et dilemma og vet ikke hva du skal velge, svaret finner du i hhb, kroppens reaskjoner vil her bekrefte det som er rett valg for deg.
Lyst å lære mer? Velkommen til samtale og workshops.
Mange av våre blokkeringer starter i barndommen. De fleste av våre programmeringer skjer de første 6 leveår. Noen opplever traumer og omsorgssvikt. Andre opplever at ikke noe spesielt skjedde, likevel er det noe som ikke er helt på plass i en selv. Dette kan skyldes at en ikke fikk noe en hadde trengt i barndommen. 23 – 25 august er tema på workshop: Smerten over det som ikke skjedde i barndommen.
Veavågen den 6. mai 2024.
Hildur Vea, PhD og psykoterapeut.
Alexander Lowen sier: galskap er å mangle kontakt med virkeligheten. Hans poeng er at vi som mennesker benekter virkeligheten når den blir for vanskelig. Vi er redd for å bli gal, om vi føler det vi føler, når det vi føler ikke gi mening eller overveldes oss. En benekter da sannhet for å fungere.
Denne faglige relfeksjon tar opp hva som kan skje når sannhet forties. Eg deler en sann historie, hentet fra Bert Hellinger bok familiekonstellasjoner. Historien er crazy. Det viser at familiehemmeligheter ikke slipper unna avsløringer. De uløste flokene avsøres ikke i form av avisinnlegg, eller advokatstyr, de kommer i kroppene og skjebnene til andre familiemedlemmer. Eg ble påminnet denne historien nylig, da noen fortalte om «en familietragedie i generasjoner».
Her er historien:
Kvinne (oldemor til klient) gifter seg med bonde, mens hun er gravid dør mannen 27 år gammel den 31. desember. Kvinnen var utro mot sin første mann, med den mann som hun senere giftet seg med. Det var da en mistanke om at 1. mann ble drept. Kvinnen giftet seg 2. gang 27 januar, denne mannen døde i en ulykke 27 år gammel. 27 år senere døde et barnebarn på samme måte som mann nr 2. Et annet barnebarn forsvant på samme alder (27 år). Et annet barnebarn ble gal 27 år gammel den 31 desember og hengte seg 27 januar. Hans kone var da gravid. Hans sønn (oldebarn), ville også skyte seg selv rundt 31 januar. Dette ble avverget. Hellinger, Bert, 2008/2010. Rising in love. A philosophy of being. Side 34
Generasjonstraumer gir oss ofte den forståelse vi søker, når vi ikke klarer å endre noe alene. Eller vår skjebne kjennes mer urettferdig enn vi kan tåle.
Her er en lenke til Mark Wolynns video som forklarer dette fenomen, at vi arver andres plager gjennom vårt dna. Hans historie er også dramatisk, han var i ferd med å bli blind, og løste seg fra denne skjebnen med å løse opp i forfedres uløste følelser. Her er lenken.
En må løse seg fra innviklinger i generasjonstraumer, (kalles også identifiseringer) før vi klarer å løse opp i egne floker på et dypere plan. En innvikling er når en ubevisst er bærer av en annens skjebne, og dette styrer ens liv. Innviklinger kan handle om urett som fortrenges, som i eksempelet foran, men også om sykdommer, fortrengte følelser, urett ved arv, utroskap, valg av yrke. Innviklinger skjer i familier, men også i samfunnet som organisasjoner, arbeidsplasser. Mange med meg har hørt om situasjoner på en arbeidsplass hvor en «konflikt» løser seg fordi en person slutter, og den person som erstattet denne personen var «akkuart lik».
Tenk på mulige innviklinger når:
– sykdom, plager, skjebner ikke gir mening
– avhengigheter en ikke kommer ut av
– når en ikke klarer å hjelpe seg selv uansett hva en gjør
– når noe går igjen i generasjoner
Generasjonstraumer er en viktig del av å forstå oss selv som mennesker. De påvirker oss enten vi har hørt om det eller er ubevisst om fenomenet. Anbefaler sterkt å lytte til videoen av Mark Wolynn, en varer 30 min og eg ler litt hver gang eg ser den.
Lyst å lære mer? Velkommen til systemisk samtale eller workshops på Sofiasenterer. Her er en lenke til vår booking side for mer informasjon. Ønsker du å bestille time, kontakt meg ps sms, tlf 45 66 21 18, fordi bookingssiden fungerer ikke optimalt for tiden. Den viser at booka timer er ledige.
Veavågen den 28. april 2024.
Hildur Vea, PhD og Psykoterapeut.
Sannhet er det som ikke kan være annerledes. La det synke inn.
Sannhet er det som ikke kan være annerledes.
Hva som er sannhet er forvirrende når det eksisterer to motstridende syn på samme tema. I forhold til mitt fagfelt psykoterapi er dette:
Hva som gjør folk syke, og
Hvordan en kan bli frisk og komme tilbake til balanse i seg selv.
Lakmustesten som viser oss sannhet er at en faktisk BLIR FRISK.
Siden det ikke er slik at de som velger løsning A aldri blir friske, og de som velger løsning B alltid blir friske, er sannheten at både løsning A og B kan gjøre en frisk. Det er derfor vårt eget ansvar om vi prøver løsning A, og denne ikke virker at vi prøver løsning B.
Løsning A er den fysiske kroppen.
Løsning B er den metafysiske kroppen.
Som mennesker har vi en fysisk kropp og en metafysisk del. Den metafysiske delen består av følelser, tanker, hukommelse, livskraft og kjernen vår (sjel, Selv). Sannhet knyttet til fysiske ting som kropp finnes gjennom naturvitenskapelig forskning. Som for eksempel: hva vårt blod inneholder.
Mens sannhet knyttet til vår metafysiske del finnes kun om vi vender fokus innover. Kun herfra kan en validere eller kalibrere gjennom resonans, hva som er sant og usant.
Det er forvirrende for mennesker at ubalanser i metafysisk del også manifestere seg som plager i kroppen. Livskraften vår påvirker alle våre celler. Og en vanlig blodprøve viser ikke hvordan livskraften påvirker blodet.
Hvis en mangler energi til å rense kroppen for slaggstoffer og toksiner, får en ikke et blodprøvesvar som heter for mye toksiner her, gå hjem og rens kroppen, forløs de fortrengte følelsene dine. Det blodprøven viser er forstyrrelser i blodets normal verdier kun ut fra fysisk kropp.
Slaggstoffer kan ta plassen som viktige mineraler skulle hatt. Om en tilfører de mineraler en mangler, så endres lite, fordi kroppen klarer ikke ta til seg mineralene.
Hva er da sannhet?
At en mangler mineraler?
At en har for mange slaggstoffer og toksiner?
Da toksiner også kan skyldes uløste floker, fortrengte følelser, kan en ha for mange toksiner selv om en spier økologisk.
De som bare tror at kroppen er fysisk, vil i praksis bare forholde seg til blodprøvesvar.
De som forstår at metafysiske ubalanser ikke viser seg i blodprøvesvar tar tak i seg selv, både fysisk og metafysisk.
Sannhet er også knyttet opp mot godhet og ondskap. Sannhet er det som støtter liv, ondskap er det som svekker og tar liv.
Sannhet og godhet er det som skaper liv, og
Usannhet og ondskap er det som svekker/tar liv.
For å forstå denne form for sannhet må vi forstå oss selv. Forstå konsekvenser av våre valg i hverdagen. Lever en slik at en styrker seg selv, eller svekker en seg selv gjennom våre tanker og handlinger. Hm. Bare en selv vet dette svaret.
De fleste mennesker søker sannhet, og en søker det gode. Men for å skille mellom godhet og ondskap trenger vi vite hva ondskap er. Her er en link med David Icke og Mark Passio som forklarer lettfattelig hva satanisme er, og hvem som faller for deres måte å manipulere mennesker på. Skal vi gjøre noe med den ondskap som er i samfunnet må vi både kjenne oss selv og vår fiende. Vi kan kun gjøre noe for å skape en bedre verden om vi velger å stå i egen kraft.
Veavågen den 25. april 2024
Hildur Vea, PhD og traumeterapeut
Elsker du din mor?
Nei, tror ikke det. Hun avviser meg.
Hvordan skjer det?
Det er så dobbelt. Noe i henne vil at ha besøk av meg, og samtidig tåler hun ikke at jeg er den jeg er. Slik har det vært hele livet, men jeg måtte bli godt voksen før jeg forstod hva som skjedde.
Hvorfor var dette så usynlig?
Det er så subtile prosesser som skjer. Ord og handling samsvarte ikke. Men en ser ikke dette før en ser det. Det merkelige er at noe i en selv faller til ro når en ser det. «Ingen forstår at ens akvarievann er forurenset før en kommer over i friskt vann».
Det du sier gir mening. Det som er uklart og skurrer i oss skaper uro, og når vi forstår sannhet skapes indre ro.
Hva betyr det å elske for deg?
Ingen elske noe eller noen, verken livet eller andre personer, før en elsker seg selv. Og skal en elske seg selv må en kjenne seg selv, kjenne egne følelser i kroppen. Eg kjenner få mennesker som elsker seg selv, som lever kraften sin.
Det er en annen dimensjon også her. Frykt og kjærlighet er motsetninger. Ingen kan føle kjærlighet så lenge en føler på frykt.
Føler du frykt for din mor?
Jeg gjorde det før. Dette er også subtilt. Jeg var ikke redd i bokstavelig forstand. Min utrygghet viste seg med at jeg ikke slappet av sammen med henne. Når jeg forstod dette, begynte jeg å jobbe med mine egne følelser i forhold til mor. Utryggheten er nå vekk, og det er ikke mor som har endret seg, endringen har skjedd i meg.
Dette er interssant. Det du forteller er et eksempel på at vi kan alltid endre vanskelige situasjoner med å endre oss selv. Det er alltid den som eier følelsene, den som FØLER følesene som kan endre dem.
På et vis visste jeg om dette. Det som tok tid å forstå var at jeg var fanget i en offer – overgriper dynamikk med min mor. Denne var svært subtil. Min mor gjorde seg selv til offer og meg til overgriper. Min mor klaget alltid over noe som smertet henne. På et vis hadde hun rett, plagene var reelle. Men siden alle forsøk på å hjelpe henne ble avvist, ble hun et kronisk offer. Og ved å plassere seg selv i offerrollen, plasserte hun samtidig meg som overgriper, og helt ubevisst for oss begge var vi begge fanget i offer – overgriper dynamikken.
Så lenge jeg syntes synd på min mor og ville hjelpe, satt jeg i edderkoppgarnet hennes. Det var ikke noe jeg gjorde som kunne gjøre henne tilfreds. Eneste vei ut av edderkoppnettet var å overse klagene. Dette som tok tid å gjøre, fordi jeg følte meg som en kald person, og sammen med henne ble jeg en person jeg ikke ville være.
Hm. Jeg ser ofte at de som står på pinne for mor, gjør dette som plikt og ikke en glede. Noen er pleasere som håper på anerkjennesle med å ofre seg. Noen har mødre som krever og blander seg inn i deres liv. Noen opplever at de ikke kan sette grenser for mor, hun respekterer ikke det dette, bortforklarer det med dårlig dag, og viss vas. Noen har mødre som aldri har vært engasjert i egne barn, og barna vokser opp med udekka behov som de søker å få dekket hos egne partnere, og selvsagt fungerer ikke dette i lengden.
Som psykoterapeut er det ikke uvanlig at udekka behov fra partnere i samlivsbrudd og konflikter med ledere, egentlig handler om udekka behov fra barndommen. Et indre barn som lengter etter en mor eller far. Når vi avdekker forventninger til en partner eller en leder, ser en at det er foreldre oppgaver en søker.
Det som få forstår, er at morsrelasjonen er der for at vi skal finne oss selv. Og at alt som smerter gir oss den læring vi skal ha. Men denne innsikt kommer vanligvis først når transformasjonen har skjedd.
Veavågen den 25. april 2024.
Hildur Vea, PhD og traumeterapeut.