Publisert 17. mars 2023
Som mennesker har vi en ulik indre struktur når en starter prosessen med å bygge en trygg kjerne i oss selv. En av utfordringene noen møter er at de har utviklet et fake selv. Denne nettsiden forklarer forskjellen mellom ekte selv og fake selv. Målet med å hente frem igjen en trygg kjerne i seg selv, er at dette også automatisk gir oss et ekte selv.
Ingen er født med et ekte selv. Dette er noe vi selv utvikler, gjennom barndom eller som voksen. Prosessen med å danne et ekte selv skjer når vi møtes som den vi er, når andre anerkjenner våre følelser, og en får anledning til å teste ut og gjøre egne erfaringer. Over tid bygges en forståelse for hvem en er. Å bli selvstendig og utvikle et ekte selv gjøres over tid, både som barn og som voksen.
Vi er alle født inn i en symbiose med mor. Vi er fra starten av livet ett med mor. Vi føler som henne, vi er som henne. Et første skritt på å bygge vår egen kjerne er å løsrive seg fra symbiosen med mor. Dette er en psykologisk prosess som barnet gjør, ikke mor. I perioden mens en løsriver seg, avvises mor og de verdier hun står for. Ikke fordi mor er feil, men for at en trenger stenge ute andre når en skal finne seg selv. Hos barn kalles dette for trassalder eller tenåringshormoner.
Fars rolle er annerledes biologisk. Barnet har aldri vært ett med far biologisk, på samme måte som det har vært en del av mor. Både far og mor har like viktige omsorgsoppgaver, og barnet trenger støtte fra begge for å finne ut hvem de selv er. Barnet trenger også å løsrive seg fra far for å bli voksen, men denne prosessen er ofte annerledes. Båndene som er mellom mor og barn er vanligvis dypere, og kan være vanskeligere å komme løs fra.
Ikke alle barn får den støtte det trenger for å bli seg selv. Da kan det bli vanskelig for barnet å utvikle et ekte selv. Noe som ofte først skaper vansker for alvor i relasjoner som voksen. Et ekte selv er beskrevet av James Masterson slik:
Personen har kapasitet til å kjenne på alle følelser. Personen har kontakt med autentiske følelser (= sanne følelser). Personen har evne til å håndtere følelser, kan selv løse opp i fastlåste følelser, og skygge unna det som er negativt for dem. Personen har kapasitet til å ha tro på seg selv og kunne vurdere seg selv. Er ikke avhengig av andres vurderinger og tilbakemeldinger. Personen har selvfølelse. Personen kan holde ut forpliktelser. De gjør som de lover. Personen tar sin plass i familien, i samfunnet, det kan ivareta sine egne rettigheter. Personer er kreativ, og har evne til å gjøre endringer når det er nødvendig. Personen har evne til å stå i intime nære relasjoner uten å avvise eller flyte sammen med den andre. Personen har evne til å være alene, uten å føle seg ensom eller avvist. Personen har et Selv som er en integrert helhet, hvor de ulike deler henger sammen. Personen har utviklet en integritet i seg selv.
Personer med et ekte selv har en trygg kjerne i seg selv. Å utvikle denne kjernen er en kroppslig prosess. Den viktige forskjell mellom et ekte selv og et fake selv er at personer med ekte selv har kontakt med egne sanne følelser og de kjenner disse i kroppen sin.
Et fake selv kan forstås som en normal utvikling som har stoppet opp. Det er ikke noe feil med mennesker med et fake selv. Grunnen til at utviklingen har stoppet opp handler om at en ikke fikk den støtte en trengte.
Et fake selv utvikles når vi ikke makter å integrere egne erfaringer. Dette kan være følelser som oppstod så langt tilbake at en ikke husker hva som skjedde. Metaforisk: det ikke er noe feil med en eplekart, men spises den for tidlig smaker den beskt og surt. Slik er det også med relasjoner med personer som ikke har integrert sanne følelser i kroppen. Slike relasjoner er ofte frustrerende uten at en skjønner hva som egentlig har skjer. På overflaten kan alt virke normalt.
Vi trenger kunnskap om ekte selv og fake selv fordi et fake selv fungerer helt motsatt av et ekte selv. Mens de med et ekte selv tar ansvar og har integritet, vil personer med et fake selv ofte lure seg unna ansvar. Både ansvar for oppgaver, og ansvar for å rydde opp når de har såret noen. De med et fake selv tar sjelden ansvar for egne handlinger, de forsøker alltid forklare det som skjer ut fra andre sine handlinger.
Her er litt mer om forskjellen mellom et ekte selv og et fake selv.
EKTE SELV: Mennesker med et ekte selv har en indre motor som gjør at de søker å hjelpe seg selv. De forstår at de må jobbe med seg selv, og at det ikke er andre som må endre seg. De lytter innover og søker hjelp ulike steder.
FAKE SELV: Mennesker med et fake selv har motsatt agenda. Et fake selv sin hensikt er å beskytte personen mot den smerte som det å møte egne sanne følelser er. Typisk her er da å velge en terapiform som ikke løser det som er problemet. Ex en velger fysioterapi eler trening når en trenger å sortere tanker og forløse følelser.
Å leve med et fake selv er ofte ubevisst for personen selv. Eg kan bruke meg selv som eksempel. Når eg manglet min trygge kjerne hadde eg en sikker identitet og tro på meg selv. Eg fremstod som både sterk og integrert. Eg deltok på selvutviklingskurs, men ser i ettertid at eg kun arbeidet med tankene mine. Selv om eg strevde iherdig, var det lite varige endringer som skjedde. Kroppens alkymi uteble. Eg ble stadig trigget inn i en misnøye eg ikke visste hvordan eg ble fri fra.
Her er typiske trekk for et fake selv:
# møter følelser i tankeverden, ikke i kroppen
# har en grunnleggende misnøye med livet, de klager kontinuerlig (hakk i plata), men mange er ikke verken i stand til å ta imot hjelp eller prøve ut nye ting
# fokus er på noe der ute, hva og hvordan andre har såret dem, ofte unngår en fokus innover.
# lever som om de alltid har rett, og andre har feil. Mangler evne til selvinnsikt og til å innrømme feil, kan ikke be om unnnskyldning
# traumelyver, sier det som skal til for å redde dem ut av en vanskelig situasjon. Husker ikke hva de sa i etterkant.
# de er ikke i stand til å skape sitt eget liv, der kopierer etter hva andre gjør, andre som de ser opp til
# mange er perfeksjonister eller må ha kontroll. Kontroll behov og perfeksjonisme er nesten alltid overlevedeler, handlinger som holder borte fortrengt ubehag.
# de kan ta på seg ansvar som de ikke klarer å gjenomføre, eller mangler evne til å ta på seg ansvar
# de fanger ofte andre mennesker i offer – overgriper dynamikk. Her skaper de situasjoner hvor de selv blir offer, og den andre gjøres til overgriper, en posisjon som skaper skyld, og som brukes til å manipulere andre. Når en fanges i offer – overgriper dynamikk i en relasjon er det nesten umulig å komme ut av. Dynamikken er som regel skjult for de som er fanget.
# de fremstår ofte perfekte, de orker det ingen andre orker, er ofte flinke, og er ofte best i det meste
# mange av de er pleasere, og setter de andre sine behov foran egne
# det er lett å bli irritert og frustrert eller sint på de med fake selv, men en forstår ofte ikke hva som skjer
# de skjuler sitt sanne jeg bak masker og fasader
# det meste handler om dem, de mangler empati, og de er sjelden de som tar en telefon og spør hvordan det går
# noen er opptatt av status, kjendiser, alt som kan få dem til å føle seg litt spesiell
# liker best å snakke om noe som ikke berører en selv
# en kan bli føyelig og passiv i forhold til andre krav og forventninger
# en kan bli rigid, mangle spontanitet
# en mangler ofte vitalitet, og fornemmelsen av å være tilstede i egen kropp
Uten evne til kontakt med et ekte selv, er det lett å la seg lure. Her er noen rollespill man møter på i livet teater.
Det å utvikle et ekte selv eller trygg kjerne i seg selv handler om å intergrere ens sanne følelser i egen kropp. Dette er alkymien. Og målet i trinn 2 er å skape en stemning, en situasjon som gjør det mulig for den hjelpesøkende å utforske egen smerte på en trygg måte. Dette betyr for mange av en ikke må overveldes på ny, eller at en ikke må kjenne seg så hjelpeløs som en kjente seg som barn, en må unngå den ydmykende følelsen som det er å ta til seg at selv om en har en voksen kropp, har en fortsatt en umoden psyke.
Oppgitthetsdepresjon utvikles når barnet ikke vet hvordan det skal håndtere sterke følelser i seg selv. Det særegne med oppgitthetsdepresjon er at de også har en indre trigger. Triggerknappen kan også utløses når barnet forsøker å bli selvstendig. Situasjonen er med andre ord dobbelt håpløs. Man er fanget i en symbiose med foreldre, og alle skritt for å løsrive seg fra denne symbiose kan trigge uutholdelige følelsler. Tegn på oppgitthetsdepresjon er morderisk raseri, suicidal depresjon, panikk, frykt, hjelpeløshet, tomhet, meningsløshet og skyld.
Prosessen fra et fake selv til et ekte selv kan metaforisk forstås som å bli født på ny. Dette skyldes at en skifter strukturen som er inni hodet. En bytter ut alle element som svekker en selv med egne sanne følelser og handlinger som styrker en selv. Det er vanlig når en går gjennom slike endringer at det kan være en periode med indre stress og kaos, i tanker og følelser. En kommer til et sted i seg selv der en er usikker på det meste. Hvem en er, hva en vil, hvordan en kan komme dit en ønsker om en finner ut hva en vil, osv.
Man må selv velge å gå fra falskt selv til ekte selv. En må selv skape sin trygge kjerne. En må gjøre det alene, og så kan en ikke gjøre det alene. En trenger støttespillere som forstår mer enn en selv, og som kan skape den trygge rammen som gjør alkymi mulig.
Er du en som ønsker å stå sterker i deg selv. Velkommen til kurs, workshops eller systemisk samtale.
Kilder
Masterson, James F. 1988/1990. Search for the real self: Unmasking the personality disorders of our age. Free Press. Kindle Edition.
Heller, L og LaPierre, A, 2012. Healing developmental trauma. How early trauma affects self-regulation, self-image and the capacity for relationships
Hart, Susan og Schwartz, Rikke, 2009/2011. Fra interaksjon til relasjon. Tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore & Fogany.
Masterson, James F og Lieberman Anne R, 2004. A therapist`s guide to the personality disorders. The Masterson approach. A handbook and workbook.
Matè, Gabor, 2003/2017. Når kroppen sier nei. Prisen vi betaler for skjult stress.
Wennerberg, Tore 2011. Vi er våre relasjoner. Om tilknytning, traumer og dissosiasjon.