Publisert 31. desember 2024
Morssår handler om en smerte som en erfarer som er knyttet til ens egen mor. Det er en smerte vi ofte ønsker å fortrengte istedenfor å forløse, da vi selv også er mødre, og vet at også våre barn kan ha opplevd morssår i forhold til oss.
Morssåret er en smerte som er knyttet til traumer i forhold til egen mor. Det kan både være noe mor sa eller gjorde, eller noe hun ikke sa eller ikke gjorde, som vi hadde trengt. Når en jobber med morssåret ser en ofte at dette har røtter bak i generasjonene. Våre mødre er ofte like rammet av morssåret som vi selv er.
Morssåret kan være en intens smerte. Den handler som andre traumer og å forløse fortrengte følelser. Men den stikker så mye dypere enn dette, fordi vi som barn ble programmert av våre mødre. Og derfor tar det tid å komme tilbake til et autentisk selv gjennom å forløse fortrengte følelser og endre programmeringer.
Jeg har flere brukt år på å forløse mitt morssår. I perioder var relasjon til mamma intens vanskelig. Til slutt fant jeg indre ro. Mamma trigger ikke meg lenger. De følelser det var vanskeligst å forløse, var de følelser som var svært negative og ulogiske.
Mye av min smerte i forhold til mamma, handler om mamma sine traumer, om mamma sitt forhold til sin mor. Og slik kommer generasjonstraumer inn som en viktig del å forløse, når en forløser sitt morssår. Når en ser hvorfor noe har vært slik det var, er det ofte noe som slipper taket i en selv. Mødre er ikke som de er, for å skade egne barn. Når de skader egne barn, når barna vokser opp og er redd mor, (det motsatte av å ha en trygg mor) handler dette om at mor har uløste traumer.
Jeg har forløst mitt morssår uten at mamma har endret seg. All endring har skjedd i meg. Og dette er noe av hemmeligheten med morrsår, (og andre sår/traumer), en har ofte et intens ønske om at den andre skal endre seg eller forstå noe, eller akseptere en som den en er, at en skal bli sett, respektert, føle seg elsket, bli ivaretatt, osv. Det tar tid å innse at det som plager oss (symptomer – problemer) ofte er traumeminner, og at de vil fortsette å komme som ubudne gjester helt til vi har forløst dem.
Siden morssår er traumer som går i generasjoner, er det viktig å ta tak i seg selv. Både for å skape et bedre liv selv, men også for å spare egne barn og barnebarn for den smerte, som en ikke forløste selv. Arbeidet til Bert Hellinger viste at uforløste følelser etter traumer og urett, ikke løste seg opp når noen døde. Slike uferdige hendelser ble plukket opp av et ynge medlem i samme familie, dette som kalles innvikling.
Resonnerer dette? Velkommen til Sofiasenterets tilbud.
Veavågen den 31. des 2024.
Hildur Vea, PhD