Publisert 4. februar 2024
Det finnes ulike former for skyld. I denne refleksjon vil eg ta for meg noen av dem. For å komme fri fra skyld, må en først se hvilken form for skyld en er fanget i, deretter må skylden forløses kroppslig. En blir ikke fri bare med å forstå med hodet, en må forstå med hjerte. Med andre ord en kroppslig forståelse setter en fri. Derav kommer uttrykket: kun sannhet setter en fri.
EKTE SKYLD
Den vanligste form for skyld vi møter på er dersom en har gjort noe galt. Vanligvis har en handlet i affekt, eller vært uoppmerksom, og så kan en tenke i ettertid eg burde visst bedre. Eksempelvis at en kjører for fort og kjører på en katt, da kan en føle skyld for både at en brøt fartsgrensen og at en drepte et dyr andre var glad i. Dette er en ren form for skyld. En kan angre, men en kan ikke endre det som har skjedd. Å føle denne form for skyld er naturlig og helende.Vi føler det når andre viser sann anger.
FALSK SKYLD
Falsk skyld kan oppstå når krenkbare mennesker styrer omgivelser med å gå inn i offerrollen. De forsurer relasjoner med å være såret, stakkarslig, hjelpeløs, osv. Denne dynamikk skjer i det som kalles offer – overgriper dynamikk. Dette er en snudd på hodet situason. Hvor det menneske som har behov krever at andre skal ivareta deres behov, istedenfor å selv ivareta egne behov. Offeret blir overgriperen når de skylder alt på andre (drar andre inn i sine overlevedeler). For den som tildeles rollen som overgriper skapes en uutholdelig situasjon, fordi de vet at de ikke har gjort noe galt i utgangspunktet. Offer-overgriper dynamikk skaper falsk skyld som føles som ekte. Derfor handler «overgriperen» for å bli fri. Men, uansett hva en gjør, kan en aldri bli fri fra skyld i slike situasjoner. Tvert imot havner en i en loop en ikke kommer ut av. Eneste vei ut av offer – overgriper dynamikk er avstand for å se klart, og noen ganger må en gå ut av relasjonen. (Søk hjelp om du er fanget i en slik dynamikk!).
SYSTEMISK SKYLD
Vi tilhører alle ulike systemer. Vi er født inn i et familiesystem, som har sine lover og regler. Vi er del av en venneflokk som har sine regler for samhandling. Vi er deler av et samfunn som har sine lover og regler. Noen tilhører en religion med sine regler, osv. Vi tilhører alle ulike system, som fungerer innenfor ulike rammer.
Systemisk arbeid viser at når vi bryter de regler systemet i det/de system vi er en del av, oppstår skyld. Vi kan føle vi gjør noe galt, samtidig som vi vet vi ikke gjør noe galt. Eg husker i min barndom en venninne som fikk kjeft fordi hun gikk på møte i bukse, ikke i skjørt. Dette er et eksempel på brudd med et religiøst systems forventninger til kleskode.
I dagens samfunn er en normbryter for eksempel foreldre som velger å ikke vaksinere ungene sine. Andres reaksjoner viser oss at dette er et normbrudd når andre blir irriterte, ikke nysgjerrige. En får heller ikke reaksjoner av typen: «stakkars deg så dum du er, som ikke forstår», noe som er en normal reaksjon hvis en tenker at andre tar et dårlig valg.
Negative reaksjonene fra andre kan skape skyld om en bryter med samfufnnets normer. Dilemma er at en også kan få skyld om en velger å vaksinere egne barn, dersom dette er mot egen overbevisning. En skal i slike situasjoner være sterk for å følge sitt hjerte, da lojalitet overfor samfunnets regler ofte er sterk.
Familiekonflikter kan handle om brudd på familiens normer for hvordan en oppfører seg. I noen tilfeller handler dette om å stille opp på familiesammenkomster, enten det passer eller ikke passer. I andre tilfeller handler det om at en ikke har lov å sette ord på hva en faktisk har opplevd. Dersom noen som har opplevd overgrep og omsorgssvikt forteller om dette, kan slike påstander benektes, vris på, og en kan få påstander tilbake om at en er gal, eller en ødelegger sin egen familie. Legg merke til (alle kjenner noen slike familier), at fokus lett flyttes vekk fra det som har skjedd, til at den som forteller om sin erfaring blir gjort til syndebukk, en gal person, en person uten troverdighet, en person son ties ihjel.
HENSYNET TIL ANDRE SKYLD
Vi er knyttet sammen av usynlige bånd. Og jo mer mennesker mangler kontakt med seg selv, jo mer firkanta vil en ofte være for å opprettholde status quo. De som står i seg selv er frie og spontane, og de både ser og griper muligheter. Og de støtter sine partnere og barn til å gjøre det samme. Om en lever med foreldre, søsken, eller en partner som ikke støtter en når en vil gjøre noe som skaper utvikling i eget liv, kan mange få beskyldnnger om at de er egoistiske. En kan da føle skyld over at en gjør noe bare for seg selv. Er en født som slave (aldri fått bekreftet seg selv som individ, med rettigheter og muligheter) er det dype spor i psyken som må overvinnes om en skal følge sitt hjerte. Når en tar mer hensyn til andre enn seg selv, handler dette nesten alltid om dype uforløste følelser. Disse må endres om en vil bli fri. Det er ikke nok å flytte vekk fra de personer som begrenser en.
FRYKT FOR Å OPPLEVE SKYLD
Dette er en situasjon som oppstår når en part i et parforhold ønsker å gå, men lar være av frykt for at den andre vil få det så vanskelig. Vanligvis har en forsøkt å endre det som er vanskelig i parforholdet uten å lykkes. Situasjonen er ofte fastlåst fordi en part vil ha endring, mens den andre part ikke har dette behovet. At situasjonen er uutholdelig, klarer en som regel ikke å få den andre til å forstå. Frykt for hva son kan skje og den skyld en da kan oppleve hindrer mange i å gå fra sin partner i slike situasjoner.
GASLIGTNING
Gaslighting er når en part forsøker å få motparten til å tvile på seg selv, egne behov og egne vurderinger. Det handler om å så tvil om en andres evner til å tenke, føle eller forstå noe. Typiske utsagn som er gaslightning kan være:
– du overdriver
– du misforstår
– dette har du selv stelt i stand
– dette er din skyld
– du er for følsom
– du er for kritisk
– du er så sint
Hvis din reaksjon etter at du har forsøkt å ta opp noe som var viktig for deg med foreldre, partner, venner, sjef, kollegaer:
– du tviler på deg selv
– du tar på deg skyld for at du ikke fikk det til
– du er usikker hva du egentlig mener
– du tenker du har trolig misforstått
– du opplever det er noe feil med deg
– du er redd for kritikk
– du tar mer hendyn til andres følelser enn egne,
da kan det være at en er utsatt for «gaslightning».
DE SOM NEKTER Å BÆRE SKYLD FOR EGNE HANDLINGER
Det som ofte skjer når personer nekter å bære skyld for egne handlinger, er stikk motsatt av det en forventer. Det vi ser er at den som er bærer av (fortrengt) skyld og skam, angriper den andre. I samlivsbrudd kan dette skje som manglende samarbeid i etterkant. I noen ekstreme tilfeller ser vi at den ene part terrorisere den andre gjennom vold eller gjennom å nekte dem å se barna for eksempel.
Skyld er en følelse som styrer oss på mange måter. Den kan hindre oss å leve egne liv, særlig om vi utsettes for gaslightning. Vi kan sette oss selv tilside, og velge andre behov fremfor egne om vi er fanget i offer – overgriper dynamikk. Vi kan kjenne på indre kamper om vi ser at de systemer vi er en del av hindrer oss å være oss selv, og vi kan da kjenne på skyld om vi velger å følge vårt hjerte.
GAVETERRORISTER
Denne beskrivelse er ganske ny for meg, men den er beskrivende for de som gir to much i gaver. De som alltid overgår andre med sine gaver. Når en gir mer enn en får tilbake, og en gir fra hjerte, kan en kjenne på en ubalanse hvor en tenker den andre er smålig. Hvis en er i motsatt ende, og får mer enn en gir, kan dette gi skyldfølelse, og en mister «sin frihet».
MIN PERSONLIGE ERFARING MED SKYLD
Når «pandemien» brøt ut mars 2020, forstod eg veldig kjapt at noe skurret. Som doktor i folkehelse kunne eg ikke være taus om det eg så og forstod, og eg valgte å skrive om dette i en blogg. Dette handlet om min samvittighet. For meg var det helt umulig å sitte på min fagkunnskap og ikke dele denne, selv om dette kostet meg relasjoner og jobb på sikt. Eg er i dag veldig glad at eg stod i min sannhet, fordi dette frigjør meg fra en skyld en ville følt om eg hadde forholdt meg taus. For meg handler denne form for skyld om selvrespekt. Og eg vet at det er mange flere enn meg som der ute som også står i sin sannhet, og kjenner på en dyp indre fred nettopp fordi de tør være seg selv.
Trenger du hjelp til å sortere tanker og føleser, finne fre til indre kraft og styrke, hjelp til å bli fra skyld og skam, på Sofia senteret tlbyr vi både individelle samtaler og workshops. Bilde er hentet fra lysbilde serien til workshop om systemisk arbeid og skjulte dynamikker. Her er lenke til online booking.
KUN SANNHET SETTER DEG FRI
Hildur Vea, PhD.
Doktor i folkehelsevitenskap og traumeterapeut.