Publisert 3. juni 2023
Denne refleksjon tar opp noe mange strever med, et indre kaos eller en indre uro som en ikke vet hvordan en kan komme ut av. Indre kaos og indre uro viser begge til at en har en indre ubalanse som viser seg på to ulike måter.
Når vi er i balanse kan vi romme oss selv og egne følelser. Dette betyr at vi kan gjenkjenne følelser i kroppen. Når vi mangler kontakt med følelser i kroppen, manifesteres dette på to måter, som indre kaos og som indre uro.
Når ubalansen er knyttet til den sympatiske delen av nervesystemet, fight, flight systemet, gir dette ofte tankestress og indre kaos. Når ubalansen er knyttet til nervesystemets freeze system, mangler en ofte kontakt med følelser i kroppen, og ubalansen kan manifesteres som spenninger og indre uro.
Slike ubalanser har ofte dype røtter. Når vi er født er bare en del av nervesystemet utviklet, den delen som kalles doral vagal, og som betyr våre freeze reaksjoner. Den andre delen, den som kalles ventral vagal, og som er evne til å roe ned det sympatiske nervessystemet, må utvikles etter at vi er født.
Som babyer er vi derfor ikke i stand til å regulere eget nervesystem. Vi trenger å smelte sammen med voksne med et regulert nervesystem, dette som kalles co-regulering, for å selv bli regulert. Når dette skjer, mange nok ganger vil en selv utvikle evne til selvregulering. Dette skjer når baby skriker eller opplever noe som overveldet det, og mor (eller far) er rolig fordi de rommer følelsene, da vil baby roe seg ned. Dersom mor (eller far) selv mangler indre ro, eller bærer på et indre kaos, skjer det ingen co-regulering hos babyen. Tvert imot vil baby også ta inn foreldres emosjonelle bagasje (den delen som er fortrengt hos foreldre).
For baby er dette en livstruende situasjon, når en ikke blir regulert av andre, og dette skaper en protest og et sinne. Dersom verken protest eller sinne nytter, eller det er for farlig for barnet å opponere mot foreldre, da det er helt avhengig av foreldres goodwill for å overleve, lærer barnet å tilpasse seg de voksnes regler. Det som blir kvalt i denne prosessen er barnets egen stemme, sjelskraften. En kan som små barn bli stuck på grunn av dette. Dette viser seg som en protest mot de som bestemmer (blir lett sinte) eller blir en som tilpasser seg de som bestemmer, begge tilstander som like skadelige og sykdomsfremkallende. En blir syk og utrolig sliten av å ikke leve sitt eget liv, ikke lytte til seg selv. Ikke ta seg selv på alvor. Selv om andre ikke hører på en og behandler en som om en var verdiløs, er det ens egen kraft som er den sterke kraften. En må selv vise seg selv at en lever sitt eget liv.
Å vokse opp med indre kaos eller indre uro er slitsomt. En klarer aldri å slappe helt av. Trening og yoga kan dempe mye, men det er først når en løser det som skaper det indre kaoset eller den indre uroen, at denne gir slipp. Oppskriften er den samme enten en strever med indre kaos eller indre uro. Når en erkjenner hva en har opplevd og hvordan en selv følte dette i kroppen, vil det indre kaoset og den indre uro slippe. Kroppen bekrefter sannhet med dyp indre ro både mentalt og fysisk. Tegnet på at en har bearbeidet noe ferdig, er at indre kaos og indre uro nå er erstatte med indre ro. Punktum.
Nøkkelen er med andre ord co-regulering, også for den voksne. På Sofia Senteret tilbyr vi denne co-regulering både gjennom systemisk samtale, gjennom BalanZe metoden og kurs og workshops. Grunnen til at en som er fanget av indre kaos eller indre uro trenger hjelp utenfra er fordi ofte vil psyken avvise alle tiltak som kan hjelpe en ut av situasjonen. Det er kun de ideer som kommer innenfra som psyken godtar, alt annet avvises, og dette gjør en totalt stuck i egen psyke.
For å forstå at det er slik ens egen psyke virker, at det ikke bare en hos de andre, men også hos en selv, er det nyttig å se dette på gulvet. Både systemisk samtale enkeltvis og i gruppe på workshops kan avdekke slike mønstre. Og å forstå hva ens problem egentlig er, er alltid eneste nøkkel til at en kan løse noe opp.
Det er en selv som vet om en er stuck eller ikke. Andre trenger ikke definere dette. Har en hatt et problem i mer enn 6 måneder uten at en har funnet den løsning en søker er en stuck. Å være stuck er ubehagelig. Noen stikker derfor av inn i torneroseverden, og sover på benken og sover mentalt og sover fysisk. En håper på en bedre dag. Med andre ord håper en på at prinsen skal komme og kysse dem.
Det en ikke forstår, fordi ens overlevedeler avviser alle forslag som kan hjelpe, er at det er en selv som er den prinsen de venter på. Det er en selv som voksen som må ta grep og gi omsorg til sitt indre barn. Det er en selv som må ta seg ut av den stuck situasjon en er i. Det en er selv som må lære hvordan en faktisk forløser følelser i kroppen. Det er en selv som må lære å co-regulere det indre barnet.
Mange med indre kaos opplever angst. Mange med indre uro opplever depresjon. Slike diagnoser kan gi trygderettigheter, og hvile fra jobben en periode, men de løser ikke floken med å regulere ens eget nervesystem. Det er det bare en selv som kan gjøre, med god hjelp, særlig i starten. Velkommen til systemisk samtale enkeltvis eller via workshops, kurs på Sofia Senteret.
Veavågen den 3 juni 2023.
Hildur Vea, PhD.