Sofia senteret 1 år – hva har skjedd?

Publisert 27. mars 2024

Sofia betyr din indre visdom. Og målet med alt arbeid ved Sofiasenteret, er at våre kunder skal finne frem til egen styrke, egne resusser, at de skal kjenne at de liker det livet de lever. 21. mars var ettårsdagen til Sofia Senteret. Og eg vil derfor dele noen tanker om den indre utviklingen for senteret.

Eg har tatt flere utdanninger etter at Balanzen ble opprettet i 2012. Disse er:
# Konstellasjoner (2 utdanninger, 4 år)
# SE-terapi (3 år)
# Hypnose (QHHT) 1 år
# Transforming touch (BalanZe metoden) (1 år).
# Utdanning i new curriculum biology (online, 50 videoer a 1-2 timer).

Flere spør – er ikke Sofia senteret egentlig ikke det samme som Balanzen?. Svaret er nei. Endringen er fra å være et yogasenter, til et senter for de som vil finne sin indre styrke. Sofia Senterets fokus er mye dypere enn vanlig yoga.

TRYGG KJERNE MODELL
Grunnmuren Sofia Senteret ble bygget på var trygg kjerne modell. Denne modellen viser at en trygg kjerne i oss selv består av integrasjon av egne erfaringer. Vi finner denne kjernen i oss når vi erkjenner hva vi selv har erfart. Erkjenner hva vi selv følte i ulike livssituasjoner. Dette er egentlig essensen i all psykoterapi. Når vi erkjenner det som var slik vi erfarte dette, endres vi.

TRYGG KJERNE UTVIKLES NÅR EN ENDRES INNENFRA
Systemisk samtale er en metode som kan hjelpe oss å forstå både hva som har skjedd og hvordan vi erfarte det som skjedde. Men det å lære seg å gå inn i ulike energier som representant er ikke det samme å utvikle en trygg kjerne. Tegnet på at en utvikler sin trygge kjerne er at en endres innenfra. En merker at noe slipper (tankestress, spenninger, smerter). En merker at en tenker annerledes, trigges mindre, og har mer energi, og mot til å sette grenser og kraft til å leve ut egne drømmer.

NÅR EN SELV STENGER FOR DEN UTVIKLING EN SØKER
En blokkering eg er blitt oppmerksom på i året som har gått er at noe av de som søker hjelp har deler i seg som vil ha hjelp, og ofte er disse delene ivrige etter å få løst opp i egne floker. Samtidig har de også andre deler som saboterer all endring. Vi kaller dette sabotører. Sabotører kan være åpne for oss, da er de typisk tanker som dukker opp som vi samtidig vet ikke er sanne. Men vi kan også ha sabotører som er skjult for oss, fortrengte sabotører. På samme måte som vi kan ha fortrengte følelser. Og det som er fortrengt vet vi ikke er der. Det er ikke en del av ens bevissthet. I konstellasjoner kommer disse fortrengte sabotørene frem i bevisstheten. Noen klarer å romme dem, andre fortrenger dem og trenger flere påminnelser om at noe i en selv stenger for den utvikling en søker. Dette er veldig viktig kunnskap, fordi når det er en selv som stenger for egen utvikling, er det kun en selv som kan endre dette.

HVA HANDLER VÅRE FLOKER OM? HVA TRENGER VI ENDRE FOR KOMME TILBAKE TIL BALANSE, TIL LIVETS FLOW?
Når vi overveldes, uansett om dette er en fysisk hendelse som sykdom, ulykke, eller en psykisk hendelse som endrer våre liv, vil vårt nervesystem reagere på samme måte: første bekjempe, nytter ikke det vil en forsøke å komme unna/ rømme vekk, og nytter heller ikke dette vil kroppen autmatisk stenge ned de inntrykk som overvelder oss. Vi kaller denne tilstanden en freeze reaksjon. Når vi fanges av freeze ser vi ikke hvordan vi kan endre våre liv slik vi ønsker, og vi har samtidig en tendens til å tro at andre vet bedre enn oss selv hva vi trenger, slik at en ubevisst underkaster seg andre. Og noen havner her i en spiral hvor en blir stadig mer hjelpeløs.

UTVIKLINGSKRISER ELLER LENGSLER
Den tradisjonelle forståelsen av mangler fra barndommen er at dette kalles utviklingstraumer. De mønstre en tar opp i seg de første leveårene, er ofte mønstre en bruker «resten av livet » på å kvitte seg med. Eg har reflektert over forskjellen om en kaller denne floken for utviklingstraumer eller lengsler.

Eg liker ikke ordet utviklingstraumer fordi tenkningen lett blir til at slike traumer er påført av foreldre, og en selv blir et offer – en avmaktsposisjon. Hvis vi snur tenkningen på hodet, at vi er her på jorden for å utvikle vår bevissthet, og noe av det vi skal lære å mestre er våre floker fra barndommen, kan vi se på de samme hendelser som udekka behov og lengsler. Og når vi blir oppmerksom på hvilke behov og lengsler vi har, kan vi gi oss selv det vi trenger uten å dra inn foreldres traumer og mangler. Vi kan med andre ord løse opp i de fleste floker uten å trekke inn foreldre, selv om i noen situasjoner er et oppgjør med foreldre viktig. Det en trenger for å bli fri er å forløse egne følelser som oppstod i relasjon med foreldre både knyttet til ulike hendelser, men også som en generell følelse. Samtaleterapi handler ikke om noe annet enn å forstå seg selv.

VI HAR SELV ANSVAR FOR VÅRE LIV
Når eg ser hva eg har lært gjennom et år med Sofia Senteret, er det nå tydeligere for meg at vi selv har ansvar for alt i våre liv. I dag trigges eg ikke lenger av valg andre tar som kan gjøre dem syke på sikt. Mennesker har selv ansvar for å sette seg inn i ulike tema, og for å lytte til seg selv. Universets lover gjelder enten en kjenner til dem eller ikke, og alle vet inni seg, hva som er deres sannhet. Hvis vi tar valg ut fra frykt skaper vi kaos i egne og andres liv. Om vi tar valg ut fra sannhet og kjærlighet i oss selv, bidrar vi til orden og sannhet i våre liv og i samfunnet. Eksempelvis om vi bekymrer oss for andre (personer og myndigheter), sender vi både dem og oss selv frykt energi. Om vi fokuserer på de styrker andre har, sender vi både dem og oss selv kjærlighet.

De som har så mye stress i seg at de ikke finner egen stemme, har selv ansvar for å søke hjelp til å komme på plass i seg selv. Om en velger å ikke gjøre dette, og blir syk, kan en ikke skylde på noen. Det handler ikke om at myndigheter eller andre gir skadelige råd, det handler alltid om at en ikke lytter til seg selv. De som e rpå plas si seg selv, vet basert på kroppsreaksjoner hva som er bra eller dårlig for dem selv.

Skal en leve et godt liv, er dette et liv hvor en har overskudd og glede, ikke sykdom og problemer. Vi kan alle endre det vi trenger å endre. Og alle har i sin læring noe som føles uoverkommelig å lære, noe som er utfordrende, men ikke umulig.

Et år med Sofia Senteret har fyllt meg med glede. Eg opplever stadig gleden over at mennesker finner tilbake til seg selv. Stadig nye kunder er unge som vil hjelpe seg selv. Eg heier på ungdommen. Vi trenger livskraften deres.

Veavågen 27. mars 2024.

HIldur Vea, PhD og Traumeterapeut.