To former for offer – overgriper dynamikk

Publisert 3. november 2024

Den klassiske offer – overgriper dynamikk er når en persom gjør seg til offer, uten at den andre har gjort noe galt. En kan bli såra, fornærma, krenka, fordi den andre i ren uvitenhet sa noe eller gjorde noe som det ikke var noe galt i. Det som da skjer er at udekka behov hos offeret blir trigga, og at offeret istedenfor å erkjenne at det var dette som skjedde, klandrer den andre for å bli utsatt for noe.

Den andre varianten er de som er konrollfriker og tar styringen, på en slik måte at de manipulerer andre eller tråkker på andre. Når de blir satt grenser for, blir de fornærma og går inn i offerrollen, fordi de ser bare på seg selv som snille, og hjelpsomme. De er derfor uforstående til at andre ikke vil ha deres innblanding/hjelp.

Å bli tildelt rollen som overgriper er alltid ubehagelig. Svært ubehagelig. De fleste vil gjøre det de kan for å unnslippe denne posisjonen, og da oppstår mønsteret hvor en tilpasser seg i frykt for å havne i denne posisjonen igjen.

Det er mange varianter av offer – overgriper dynamikk. Men det finnes en mal en kan gjenkjenne. Typisk tegn på at en er fanget i denne dynamikken er at en strever med dårlig samvittighet, uten å ha gjort noe galt. Og når en prøver å endre dette, så blir det bare verre på sikt. Slike relasjoner gir en uro eller en tomhet, en tilstand en ikke kommer ut av.

Det er vanlig at narsissister fremstiller seg som ofre. Narsisister er svært krenkbare. Og de skaper ofte fasader som de skjuler seg bak. Utad er de vennlige, høflige, flinke, godt likt. Der de skorter er evnen til å se andres behov, gi noe av seg selv, og å være medfølende med andres situasjon. En merker at en ikke kan være seg selv sammen med dem. Det er deres behov som er i fokus, ikke andres. Dette skaper en spent stemning om noen tør å ha et annet fokus enn det som er akseptert av narsissisten. Et tegn på «den snille narsissisten» er at hun/han er egentlig snill, bare vi gjør slik de vil ha det.

De fleste forbinder narsissister med kontrollerende mennesker. Men ikke alle kontrollfriker er like høylydt. Noen kontrollerer gjenom å bli ofre., De har ofte tårer som sitt kontrollvåpen. De opplever lett at de er ofre for andres urett, uten at de som blir gjort til overgriper forstår hva som skjer. Og folk flest synes synd på de som gråter.

Mønsteret her er at en narsissist tråkker noen på tærne. Hvis den andre blir sint og setter grenser (tråkker tilbake), kommer narsisstens krokodilletårer. De er mestre til å fremstille det slik at de er ofrene, og at den andre er skurken. Og det er menneskelig å ha sympati med de som gråter. Ikke med de sinte. Alt er snudd på hodet når det gjelder narissister.

Veien ut av en offer – overgriper felle er å

Se hva som skjer. Hvordan oppstår situasjonen en fanges i. Vi kan ikke endre noe uten å først forstå hva som skjer.
Et like viktig poeng er å forstå seg selv. Hvorfor havnet en i denne relasjone. Hva er det i en selv som ikke er på plass, siden en har etablert denne form for relasjon.
Noen er født inn i en offer – overgriper relasjon med foreldre. Vi kan alltid gå ut av slike relasjoner, men ikke uten å såre foreldre. En må forstå at alle har ansvar for egne følelser, også foreldre, for å klare å frigjøre seg fra en offer – overgriper relasjon.
Søk hjelp, her trenger du støtte både til å se hva som skjer, til å forløse følelser, til å finne din indre styrke, og til å ta de valg som er rette for deg selv.

Veavågen den 3. nov 2024.

Hildur Vea, Phd