Publisert 19. mai 2024
NARCISUSS
Historien om Narcisuss handler om en mann som forelsker seg i sitt speilbilde, som dyrker dette speilbilde. Denne forveksling mellom hans speilbilde og den han egentlig er skaper vansker for han hele livet. Mannen dyrker et bilde av seg selv som ikke er ekte, dette som i psykologien kalles et falsk selv. Så lenge et menneske ikke har kontakt med sitt ekte selv, er det ikke mulig å ha ekte kontakt med vedkommende. Vi treffer da et «hus hvor ingen er hjemme». Mennesker som er opptatt av fasader, og som mangler kontakt med seg selv, som bærer masker utad i møte med andre, har en form for narsissme. Veien ut av narsissme er å bli kjent med seg selv. Å bytte ut sitt falske selv med et ekte selv.
EGOISME
En egoist er en person som tenker og handler utelukkende slik at de fremmer egne interesser, og som bare tar hensyn til andres behov og interesser når dette tjener dem personlig. Dette er et normal stadie i et barns utvikling. Dersom utviklingen stopper opp, kan en som voksen oppføre seg egoistisk. Dette er vanskelig å oppdage fordi det kan være subtilt. Ingen innrømmer at de er umodne, at de ikke er voksne ansvarsbevisste mennesker, selv om de har alder og kropp som kan se voksen ut. Mange samlivsbrudd og konflikter mellom mennesker handler om akkurat dette, at en eller begge parter ikke er voksne, men egoistiske i samhandlingen. Dette skyldes vanligvis uløste traumer, men dette gås ikke mer inn på her.
Å ELSKE SEG SELV
Å elske seg selv er ikke en følelse. Det er en tilstand. Med andre ord en føler ikke at en elsker seg selv. En vet det. En viser seg selv dette gjennom handling er at en tar seg selv på alvor. En kan handle i samsvar med sin intuisjon. En kan sette grenser, og sier ja når de mener ja og nei når de mener nei. Å elske seg selv betyr å ivareta seg selv og sin energi. Det er ikke tilfeldig hva en spiser, hva en bruker tiden på, hvem en omgås, hvordan en bruker egne penger. Alt henger sammen i et større bilde hvor en styrker seg selv, uten at dette går på bekostning av andre.
Å ivareta seg selv betyr også at tar ansvar for eget liv. Om en kjenner på følelser som tynger eller at en trigges inn i noe vanskelig gjentatte ganger, eller at er mer stressa enn en ønsker, så søker en hjelp for å komme inn i et nytt spor. Et spor hvor det en gjør støtter en selv. En endrer sabotørtanker, en forløser fortrengte følelser, en lærer det en trenger å lære på livets vei. En bruker Pippi genet, har aldri gjort det før, men får det sikkert til.
Når en kan ivareta seg selv, når en har utviklet et ekte selv, kan en også ivareta andre. En kan da lytte til deres sorger, på en måte som hjelper den andre å finne den løsning de søker. Beste måte å finne egen styrke på er ved å løse opp i det umulige mange ganger. Når en har et klart skille i psyken på hvem en selv er og hvem den andre er, kan en ivareta andre uten at en gjør det på en slik måte at den andre svekkes på sikt. Det vi kaller sy puter under armene på andre.
Når en jobber med andre menneskers følelser og tanker, jobber en egentlig med andres energier. Kunnskap om energier er derfor nødvendig. Både fordi vi alle ubevisst kan bære andres energier, og kan trenger hjelp til å løse dem fra oss. Men også fordi vi kan selv plukke opp energier fra den vi skal hjelpe, og at vi selv kan bli syke/svekka på grunn av dette.
VI OG DE ANDRE
Det er alltid lettere å se flisen i andres øyne, enn bjelken vi har selv. Men alle vet innerst inne om de har på plass en trygg kjerne. Om de er venn med kroppen sin og den de er. Masker og fasader kan lure andre, men aldri en selv.
Jo mindre folk er på plass i seg selv, jo lettere har en for ubevisst å søke en ny mamma/pappa, en redningsperson, en som kan fylle tomrommet fra barndommen. Mange ekteskaps konflikter og jobb konflikter har dette som tema. Den ene part blir et barn som oppfører seg mot den andre som om denne var ens foreldre.
I par relasjoner er det typisk at den ene tenker Vi og den andre tenker MEG. Dette er subtile prosesser. Det er ikke uvanlig at en er barn på en arena og en ansvarbevisst på andre arenaer. En spiller med andre ord ulike roller. Og her ligger problemet, en spiller roller, en fyller ikke en rolle.
VI HAR SELV ANSVAR
Vi har selv ansvar for å ta de grep som må til for at vi kan fungere som voksne. Ble en voksen i alder uten at en ble ansvarsbevisst og selvstendig, vil en merke dette som stress. Og en kan lett forsure de relasjoner vi er en del av, som parforhold, foreldre – barn, vennskap, kolleger og andre.
En sliter her med samme problem som Narcisuss, så skaper en mer og mer kaos inni seg selv, jo mer en fortrenger av det som er vanskelig. Eller en kan bli mer og mer stressa, fordi stresset stiger når en ikke er på plass i en selv. Dette gjør en sliten. Og for å kompensere bare må en ta mer og mer hensyn til seg selv, noe som lett innebærer lite hensyn til andre. Og som over tid blir oppfattet som egosime.
Stress fordi en mangler kontakt med seg selv kan lett oppsluke og styre en hel gruppe (familie, arbeidstsed), da oppgaver blir satt på vent og hoper seg opp. Selv om andre er forstsåelsesfulle, snille og tålmodige, vil de også over tid bli stressa etter en tid.
Eneste løsning ut av stresset som rommer mange flere enn en selv, er å finne seg selv. Bli venn med den en er. Gi slipp på alle falske ideer om seg selv. Bli ekta vare og leve ut et autentisk selv.
Å elske seg selv kan være å sette grenser, gå ut av et forhold, skifte jobb, dersom andres handlingslammelse, umodenhet og manglende ansvarfølelse, går ut over eget liv. Noen ganger er slike brudd en vekker, og det som skal til for at en kan starte på an igjen, finne tilbake til noe gammelt godt samtidig som en sammen kan skape det nye.
Veavågen den 19. mai 2024
Hildur Vea, PhD og psykoterapeut.