Publisert 31. januar 2024
Denne refleksjon tar opp hva som skjer når grunnvollen i oss ikke er på plass. Grunnvollen i oss er at vi er UNIKE. Og når vi omgås mennesker som ikke aksepterer oss som den vi er, blir vi syke.
Å bli godtatt som den en er, er den største gaven vi kan gi hverandre. Vi har alle kjent dette på kroppen. Vi har alle relasjoner hvor vi må holde oss selv tilbake. Noen ganger av frykt for å bli avvist, andre ganger fordi andre mennesker trigges når vi er oss selv.
Samtaleterapi handler i det store bildet om å finne tilbake til seg selv. Lære å forstå egne kroppsreaksjoner. Bli kjent med egne følelser, slik at de kan rommes og ikke fortrenges lenger. Fordi i det store bildet handler dette også om å akseptere oss selv som den vi er.
Vi er her på jorden for å lære noe, for å utvikle vår bevissthet. For de fleste betyr det både å skape seg et liv, som samsvarer med egne drømmer, og å lære å gi slipp på vonde erfaringer. Gi slipp på levd liv med andre ord.
Våre sanne erfaringer er det vi føler når noe skjer. De er knyttet til faktiske hendelser. Hvis dette er overveldene, eller vi mangler kontakt med egen kropp, egne følelser, er det lett å fortrenge egne erfaringer. Men fortrengte erfaringer forsvinner ikke. De blir ikke borte. De endrer form, og kommer til oss i andre forkledninger som stress, smerter og ubehag. Fortsetter vi å overse våre egne erfaringer kan det føre til sykdom.
Det er akkurat dette som er så lett å overse i oss selv, at vi har vår vante bevissthet, og at under denne kan våre sanne erfaringer ligge. Mellom laget mellom vår vante bevissthet og sanne erfaringer kalles for forsvarmekanismer, eller for overlevestrategier.
Forsvarsmekanismer er deler i oss som beskytter oss mot ubehag. Desverre er ikke forsvarmekanismer opptatt av sannhet, de kan derfor lure oss til å tro ting som ikke er farlige. For eksempel at en er redd for noe som ikke er farlig i det hele tatt. Overlevestrategier er de handlinger vi selv igangsetter som gir oss et fokus utenfor oss selv slik at det holder fokus borte fra oss selv. Overlevestrategier er tricky å forstå, fordi det er de samme handlinger som er sunne valg for noen som er overlevestrategier for andre. Eks trening, bruk av mobil/data.
I samfunnet i dag er det veldig mange som er stressa og slitne. Mange som kun slapper av når de er på reise. For på reise kan de være seg selv. På jobben blir mer og mer styrt overfra, og en blir en brikke som skal utføre en jobb, helst upersonlig. I virkeligheten krasjer dette i mennesker, fordi når mennesker ikke får bruke sin menneskelighet, være kjærlige og omsorgsfulle, begynner mennesker å mislike seg selv. Når mennesker ikke får bruke seg selv, sin kreative energi, visner de innenfra. De vanligste tegn på at en lever i et miljø som er giftig på den måten at en ikke kan være den person en er, er at en mister energi og motivasjon, en mistrives med seg selv og andre.
En del av pakken for mange er at en sliter en med programmeringer fra barndommen om hvordan en skal være og gjøre. Ofte er det skjulte mekanismer som er i sving når en ikke kommer ut av noe. Det som styrer våre tanker og handlinger er delvis fri vilje, men like mye programmeringer og fortrengte erfaringer. Programmeringer virker slik at når en trigges, skrus en påknapp på, og en handler på autopilot. Fortrengte erfaringer aktiverer forvarsmekanismer og overlevedeler. Deres jobb er å skjule årsaken til ens stress. De tar en bort fra det en trenger å rydde opp i for å bli fri.
Alle «må» oppgavene som styres av programmeringer, fortrengte erfaringer og forventninger fra andre har ført til at en har mistet seg selv på veien. Heldigvis er det aldri for sent å snu. Aldri for sent å ta tak slik at en tar sin plass i dette livet. Det kan koste kroner og tårer, men er verdt det, fordi selvutvikling er egentlig ganske spennende. Det fører både til indre balanse, mer indre ro. Samt det at ekte lidenskap og sann kjærlighet kan kun vokse far ens egen kjerne, ens egen grunnvoll, ens egen unikhet.
Å møte veggen i 2006 ble et skifte i mitt liv. Det som kom på plass var meg selv, min unikhet. Reisen er å gå fra å spille mange roller i livets teater, til å være en person som lever mitt liv. Mange kunder setter ord på at de savner akkurat dette, å leve. De føler at de bare overlever. De forstår også at dette gjør at de ikke har energi, men ser ikke hva og hvordan de kan endre dette. Det er her samtaler og workshops kommer inn som gode løsninger.
Når eg møtte veggen var eg 45 år. Eg tenkte over om eg var for gammel til å snu livet totalt, den gang ønsket eg at eg hadde forstått det eg forstod som 45 åring, allere som 25 åring. Dert som imidlertid motiverte meg til å starte en indre total renovasjon var historien om en som gjorde det samme 60 år gammel. Kunne hun, kan jeg, husker eg at eg tenkte, å så var eg i gang.
Når mennesker akseptere sin unikhet, sin autensitet, kan ulikhet bli en ressurs, ikke et problem. Dette gjelder både i relasjoner foreldre – barn, men også i parforhold, blant nære venner og kolleger. De som står i seg selv, trigges sjelden av andre. En klarer da å romme uenighet, og å lytte til andres argumnent. Er en trigget er all diskusjon døfødt fordi den andres overlevedeler stenger for den kontakt som kan gi den løsning en søker.
Som mennesker må vi forstå oss selv for å kunne forstå andre, for å kunne hjelpe andre. På workshops lærer en via eget og andres arbeid om situasjoner som stresser oss i hverdagen. Det er alltid godt å sette ord på og forstå det en kjenner på kroppen som stadige misforståelser, krenkbarhet, mye sykdom, samarbeid som en aldri får helt til osv.
Stol på deg selv. Om du skal delta på en workshop for deg vil du bli dratt mot den. Det kan godt være at du kjenner på tvil, fordi vi har alltid tvil når vi gjør noe nytt. men det at den ikke forsvinner fra bevisstheten, er vanligvis et tegn på at en skal delta. Skal du ikke delta, vil en glemme den. Den blir da helt borte fra bevisstheten.
Kun sannhet kan sette oss fri.
her er lenke til vår bookingside hvor du kan bestille timer eller kurs/workshops.
Veavågen 31. jan 2024.
Hildur Vea