Publisert 30. januar 2024
Historien om the tar-baby, tjære-barnet er fra amerikansk folkeeventyr. Tjærebarnet er en dukke. Den ble laget av en rev som ville ta rotta på en kanin. Noe den klarte delvis. Slik gikk det til:
En rev plasserte en tjæredukke i veikanten. Den visste at kaninen ville søke kontakt med dukken når den kom hoppende. Og slik ble det. Kaninen så tjærebarnet og stoppet opp. Når den ikke fikk kontakt med å snakke, søkte den fysisk kontakt. Og da ble kaninen hengende fast i tjæredukken. Jo mer kaninen forsøkte å frigjøre seg selv, jo fastere ble den bundet til tjærebarnet.
Som mennesker blir vi på samme måte som kaninen «bundet fast med usynlige lenker» til andre. Dette skjer ofte i nære relasjoner. Relasjoner med mennesker vi ikke kan kutte ut. Som relasjon mellom foreldre, (steforeldre) og barn. Noen ganger er barn uønska. Som barn vil en alltid søke kontakt hos foreldre, og er en uønska, er det vanlig av foreldre avviser barnet. Som barn forstår en ikke hva som skjer. Det har gjort noe galt. Jo mer kontakt barnet søker, jo mer avvises det.
Parforhold, vennskap, og kollega relasjoner kan også bli tjære-barn relasjoner. Mange har erfart dette i forhold til steforeldre. Den nye partner til en foreldre, vil bare ha partneren, ikke barn, ikke partnerens fortid. Barnet er her fanget. Det kan ikke slippe unna, og må forholde seg til en voksen som ønsker en dit pepperen gror. I psykoterapi kalles slike relasjoner for offer- overgriper dynamikk. De kan også kalles relasjoner med en narsissist, psykopat.
En vanlig måte å møte slike situasjoner på er rebell, medavhengig, eller pleaser. En søker å unngå å få skyld for å ha gjort noe galt, uten å ha gjort noe galt. Dynamikken skaper på et merkelig vis, skyld hos barnet, og et behov for å fikse opp. Fordi det er uutholdelig å bli gjort til syndebukk eller overgriper.
Å være i en realsjon med mennesker som respekterer hverandre føles godt. Og trygt. En føler aksept av ulikhet. Det er rom for å si det en mener, uten å «måtte ta hensyn». Desverre er det mange ikke opplever nære relasjoner på denne måten. Det at en trigges av andre er en normal situasjon, slik det skal være. Problemet oppstår når den som trigges ikke forstår at alle følelser som trigges handler om en selv. Når en klandrer andre for egne følelser skapes sur steming, indre kaos, forvirring og konflikter. Jo mindre utviklet (moden, har selvinnsikt) et menneske er, jo større er tendensen til å klandre andre for eget ubehag.
Når en blir syndebukk uten å ha gjort noe galt, står en i en håpløs situasjon. Nokså tilsvarende kaninen som ble hengende fast på tjærebabyen. Eg liker godt fortsettelsen på historien. Fordi kaninen er smartere enn reven. Kaninen sa til reven:
gjør hva du vil med meg;
du kan drepe meg,
steke meg,
flå meg,
men IKKE kast meg i de stikkende buskene.
Når reven hørte dette, kastet han selvsagt kaninen inn i de stikkende buskene. For kaninen som hadde vokst opp med stikkende busker, var det null problem å løpe vekk.
Alle som er fanget i en offer-overgriper relasjon har kraft til å gå ut av dette om de vil. Som kaninen i fortellingen, må mennesker som er klistra fast i tjærebarn relasjoner redde seg selv. Å håpe på forsoning eller forståelse eller en god løsning for begge, er umulig når motparten er «en rev».
Det vi alltid kan gjøre er å fikse oss selv. Her betyr dette å forløse de følelser som oppstår i oss når
– vi klandres for noe vi ikke har gjort
– noe vi sa tillegges en annen mening enn den vi selv hadde.
Dilemma er at det er strevsomt og noen ganger uutholdelig både å gå ut av slike relasjon og å bli værendre. Søk hjelp, en trenger både støtte og hjelp til å se dynamikken en er fanget i. Først når en ser hva som skjer kan en ta gode valg.
På vår booking side finner du oversikt over kurs og online booking til samtaler for å få hjelp til å komme ut av tjære-barn relasjoner.
Veavågen den 30. jan 2024. Revidert 19. september 2024.
Hildur Vea, PhD.