Publisert 15. desember 2023
Når en vokser opp i et hjem hvor ens foreldre av ulike grunner sliter psykisk, kan dette vise seg som rigide foreldre, avstengte foreldre, foreldre som er lett krenkbare, foreldre som er overvelda, med mere. I slike situasjoner er det ikke enkelthendelser som setter avtrykk, men mer opplevelsen av at noe er tung, vanskelig, misnøye, håpløst etc. Når en vokser opp med en stemning som ikke er styrkende for ens helse, er dette noe som programmerer en tilstand i en selv.
Selv vokste eg opp i et hjem med mye misnøye. Under oppveksten var dette skjult for meg, og det tok noen år å forstå at misnøye var det ordet som beskrev min opplevelse. Da slapp noe av spenningen eg bar på taket. Som søsken er vi ulike, og mine søsken kan ha opplevd en «annen oppvekst» enn meg.
Opppvesten preget meg, slik alle tilstander gjør. Eg var programmert til å se mangler, og ikke muligheter, og det har tatt sine år å forstå denne mekanismen. Fordi programmeringer er så automatiske, og vi stiller sjelden spørsmål til om de er sanne, er det så lett å leve dem ut som om de var sannhet.
Følelser er mer knyttet til bestemte hendelser. Eksempelvis, som barn lå eg mye på sykehus, og det å bli gipsa på begge bena var en erfaring eg opplevde både som ekstremt smertefullt og håpløst. Fullstendig håpløst fordi INGEN hjalp meg til å ta vekk gipsen. Eg følte svik fra mine foreldre og søsken som lot dette skje.
Som voksen fikk eg hjelp til å forstå at det eg bar på, kunne forløses. Det som overrasket meg mest var hvor smertefullt det egentlig var å bli gipsa. En smerte som hadde vært fullstendig benektet av andre, og totalt fortrengt av meg selv. Men egentlig ganske logisk, at når en har bena fastlåst i en bestemt stilling i flere måneder, vil musklene innenfor skrike av smerte.
Den generelle følelsen i min oppvekst gav meg en tilstand av håpløshet, mens enkelt hendelser gav meg følelsen av håpløshet. Er det viktig å skille mellom disse to, undres du kanskje. Min erfaring er ja, fordi det å løse en følelse knyttet en enkelthendelse er «enklere» og «raskere». Når en forløser tilstander trenger en ofte å hente opp flere (egentlig de fleste) vanskelige hendelser for å løse dem opp. En må faksitkik erkjenne det som var slik det var for at kroppslige plager slipper taket.
Den gode nyhet er at dette er mulig når en får gjøre det på sin egen måte. Når en gjør det rett, merker en at en kommer ut av det, det slipper taket fysisk og psykisk. Kroppens reaksjoner viser deg hva som er sannhet.
Når du erkjenner det som var, slik det var, vil de spenninger som fortrengte følelser og tilstander har skapt, slippe taket. Hver gang. Å starte med tak i seg selv starter en domino effekt mot bedre helse.
Veavågen den 15. des 2023.