Publisert 29. november 2023
Det som skiller det opplyste menneske fra det ikke opplyste menneske er at det opplyste menneske er undrende. Det opplyste menneske har kontakt med sjelen sin, slik at det kan tenke, føle og handle når noe skurrer. Der opplyste menneske stiller kritiske spørsmål når noe hevdes som ikke stemmer med virkeligheten.
De færreste av oss er født undrende, men noen er det. Alt koker ned til hvilken programmering vi fikk i barndommen. Fordi de våre første leveår laster vi inn våre foreldres psyke, og deres måte å tenke på blir vår måte å tenke på. Deres måte å relatere til andre, blir vår måte å relatere til andre. Malen eller strukturen som vi har som grunnlag for å tenke selv, den er lastet det. Dette fungerer nokså likt som når vi har programmer på en datamaskin. Alle vet at en da kun kan operere innenfor de rammer som programmet har.
I motsetning til et datamaskinprogram kan mennesker handle på tvers av sine programmeringer. Vi kan endre våre programmeringene. For å bli voksen og selvstendig, er det nødvendig at vi tar avstand fra alt som er nedlasta fra foreldre en periode, altså programmene våre, slik at de kan nullstilles. Deretter kan vi ta inn igjen de verdir og væremåter som samsvarer med den vi er. Å gjøre denne jobben er å transformere deler av det ubevisste, til å leve mer bevisst.
Et menneske som ikke endrer sine programmer kan fungere som et robotmenneske. Dette skjer når vi handler, uten å reflektere over hva vi gjør. Dette er vanlig for mennesker. Forskning viser at vi handler i samsvar med den ubevisste delen i oss i 95 prosent av det vi gjør. Kun 5 prosent er bevisste handlinger. Hvis dette er situasjonen en lever hele sitt liv, vil en manbgle kontroll over livet. En vil føle en er overlatt til skjebnen, og følelser som avmakt, motløshet, oppgitthet og håpløshet kan styre hverdagen.
Vi har et samlebegrep for denne robottilstanden, og dette er å leve i misnøye. Vi kan gjenkjenne mennesker som er fanget i slike skjulte lenker ved at de spres misnøye rundt seg. Deres persepsjon fanger opp noe som irriterer, noe en må kritisere. Det skal veldig lite til for å trigge mennesker som er fanget i egen misnøye.
Det undrende menneske tar tak i egen misnøye. Det undrer seg over hvorfor det trigges, hvorfor det opplever at dte er noe feil med andre mennesker, feil med myndigheter, feil med måten samfunnet håndterer iulike situasjoner.
Vi må selv ta oss ut av tilstanden å leve som et robotmenneske, og inn i det undrende menneske. Og veien inn hit handler om å ta tak i det en selv erfarer som skurrer. Det undrende menneske undrer seg over de som tenker annerlede, hvorfor velger de å tro på noe helt annet enn selv gjør. Hva skjer egentlig? Robot kan trigges av de som mener annerledes enn dem, men har store vansker med å stille kritiske spørsmål til egen programmering. De åpner derfor sjelden for nye tanker. Det er så sikre på at de har sannheten, og ser derfor ikke behov for å ende noe som helst.
Vi treffer daglig på mennesker styrt av egne programmer (robotmennesker). Vi kaller de firkanta, konservative, rigide. Og det er ikke uvanlig at de som er fastlåste i psyken også blir stive i kroppen. Vi er en helhet. Det er utfordrende å samarbeide med mennesker som er programstyrte, fordi en når ikke inn til dem. En får ikke kontakt. De saboterer endringer uten at de selv forstår at de gjør akkuart dette.
Siden ulikheten mellom de programstyrte mennesker og de undrende mennesker handler om ulike måter å se noe på, forstå noe på, er det så lett å tenke at en kan nå inn til de programstyrte med god informasjon. Selv tror eg dette kun er mulig dersom den programstyrte opplever seg trygg. En må selv ha skrudd av beskyttelsen som stenger ute alt som ikke samsvarer med det de allerede kan. En må selv være åpen for å ta inn nye perspektiv, stille seg undrende til noe.
Så lenge vi er utrygge, er vi ikke åpne. All endring starter med trygghet. Når vi er trygge er vi avslappa og åpne. Dette er reaksjoner som er styrt av nervesystemet. Vi kan derfor ikke si til oss selv at nå er vi trygge. Vi blir trygge sammen med mennesker som ikke dømmer oss. Vi blir trygge når det er ingen agenda om å endre oss eller vurdere oss. Når vi er trygge er vi naturlig undrende.
Veavågen den 29 Nov 2023.
Hildur Vea, PhD