Publisert 26. mai 2023
Kjærlighet som biter, love bites, handler om kjærlighet som plutselig snur til det motsatte. Slike forhold har alltid noe som skurrer. Men siden de også kan føles som at en har funnet den store kjærligheten, eller funnet en sjelevenn, eller funnet en drømmepartner som har samme interesser som en selv, så er det lett å overse de røde lampene som lyser ofte fra første date.
Som terapeut møter eg både de som har erfart at love bites, og de som er står på terskelen til å gå inn i slike forhold, og som klarer å lytte til seg selv så dypt at de tar faretegnene på alvor.
Eva Lorgen som har studert dette tema i flere år sier at noen ganger handler love bites om innflytelse fra mørke krefter. Hun beskriver en slik set up på følgende måte:
En møter en person som en blir veldig begeistret over, sommerfugler i magen, dette er drømmepartneren, dette er for godt til å være sant, som om en har kjent denne personen hele livet, men det kan også være at en blir begeistret for noen som ikke er ens type, og kanskje er en allerede i et forhold, men noe aktiveres i en, en kan ha deja vu eller ha møtt denne personen i en drøm. Og en oppdager ikke før i ettertid at dette var en set up. Her er en lenke om du ønsker å lære mer om set up og innflytelse fra mørkre krefter.
Sårbarheten handler alltid om tidlige traumer. Mennesker som har en trygg kjerne og har kontakt med egne følelser, mangler kontakt med kompasset sitt. Dette gjør at en lettere overser faresignalene, som alltid er der. Mennesker som mangler trygg kjerne har vanligvis en lengsel etter å bli elsket, bli sett, bli valgt, få omsorg, bli ivaretatt. Man søker noen der ute som kan gi en det som en ikke fikk i barndommen.
Når en har jobbet seg gjennom disse mangel følelsene fra barndommen, slutter en å søke etter den rette der ute, og en er mye mindre sårbar for å havne i forhold med mennesker som fremstår uvanlig hyggelige, og som senere viser seg å være en psykopat eller narsissist.
Etter at eg selv for en god del år siden gikk ut av et love bite forhold hatet eg snille folk. Eg så bare det falske som skjulte seg bak pleaseren, bak den skjulte narsisisten. Eg klandret meg selv for å ha oversett faretegnene. Sannheten er at det var to sårbare sjeler som hadde møtt hverandre, to mennesker som begge manglet den trygge kjernen. Eg har vært i rollen som den medavhengige, og også opplevd at andre har oppført seg medavhengig av meg. Det er like ille begge deler. Slike forhold står ikke på et ekte fundament.
Ved ekte fundament er det rom for å være den en er. En må ikke tilpasse seg den andres triggere. Den som trigges tar selv ansvar for å løse opp i egne indre floker. En kjenner at en vokser som menneske sammen med den andre, en har mye kjekt sammen, men det er også rom for å dyrke egne interesser.
Når fundamentet mangler er det ofte slik at en av partnene tenker vi, mens den andre (narsisissten, psykopaten) tenker jeg. Å leve i et forhold hvor ens partner kun er i et forhold med måten de snakker på, og ikke i måten de lever (tenker, de valg en tar), er utrolig slitsomt.
En annen ubalanse i forhold oppstår når den ene gir mer enn en får. Dette skaper en ubalanse på sikt. Og det skaper misnøye. Og misnøye er det motsatte av kjærligheten som er fri og sann og leken og lett. Det kan like gjerne være den som gir for mye, som den som gir for lite som skaper denne ubalansen. Den som gir for mye er ofte pleaseren, den medavhengige, den som gir for å bli elska. Den som tar imot mer enn den gir er den som forsøker å fylle egne tomme begre fra barndommen med godis fra en partner, uten å forstå at det er kun å møte egne smertefulle følelser fra barndommen som kan fjerne det sår en forsøker å fylle med et glansbilde av en partner.
Når livet ikke funker som det skal, når vi er misfornøyde, selv om vi har alt det ytre på plass, ligger forklaringen et annet sted. Vanligvis er det egne ubearbeida hendelser som er problemet. En av de modige som forstod dette, og tok grep er Mai Camilla Munkejord. Her er en podcast hvor hun deler sitt møte med egne barndomstraumer.
Som mennesker fungerer vi som magneter. Vi tiltrekker oss det vi har på innsiden, vanligvis fordi vi trenger å lære noe. Å gå inn i offerrollen, og være sint på eller hate en partner er et blindspor. Løsningen er å se hva skjedde som gjorde at en selv overså faretegnene, hva skjedde som gjorde at en selv ble værende i en relasjon som gjorde en syk og gjorde at en mistet livsgnisten.
Når eg selv var i et forhold som ikke fungerte forstod eg ikke at det var mulig å gå ut av dette. Eg forstod heller ikke hvor mye eg selv holdt meg selv tilbake for å forsøke å få til et vi. Og her er også noe av kjernen, når vi holder oss selv tilbake, blir vi syke. Til syvende og sist handler det meste om vår frie vilje. I forhold som ikke fungerer er det kun tre valg:
– bli
– endre deg selv
– gå
For de fleste vil de ha nytte av å ha en samtalepartner, enten de velger å bli, endre seg selv eller gå. Velkommen til systemisk samtale på Sofia senteret. Alle fortjener å ha et liv der de blomstrer, og hvor de har nok energi til det liv de selv ønsker å leve. Dette skaper vi selv!
En som har spesialisert seg på relasjoner med narissister er min gode venn Sissel Bru Reksten. Hun har foredrag om slike relasjoner ved IoPT Stavanger, sjekk dato på Iopt Stavanger. Eg kjører og har plass til 2-3 stykker til i bilen, om du vil bli med. Kjører fra Sofia senteret kl 1530. Ta kontakt på tlf 45 66 21 18.
Er det stor interesse for dette foredraget, inviteres Sissel opp hit. Så send gjerne sms om dette har interesse, eller om du ønsker å sitte på.
Veavågen den 26. mai 2023.
Hildur Vea, PhD
Tatt med i nyhetsbrev 3 juni 2023.